Her er vi trolig ved noe svært viktig. De siste års forskning viser at jordsmonnet faktisk påvirker vår oppfatning av mineralitet. Bare ikke så direkte. Marc Dubernet som har en doktorgrad i ønologi – læren om vin – ble sitert i det britiske vinmagasinet Decanter for noen år siden (2014). Han mener at alkaliske jordsmonn slik som kalkstein, produserer viner med høyere syre. For å få mineralitet i en vin må flere ting på plass – et kjølig vekstklima, lang vekstsesong og tilhørende sen modning. Jordsmonn med høyere surhetsgrad produserer flatere viner med lav syre. Altså et omvendt forhold.

Hvordan greier så dette jordsmonnet å skape mineralitet i en vin (slik vi oppfatter det)? Her er det forskjellige teorier, men mange mener at det henger sammen med mikrober og gjærsopper i jordsmonnet. Andre mener at det er svovelforbindelser i jordsmonnet som blir pumpet ut i druene. Men plantene greier uansett å suge løselige og flyktige elementer i jordsmonnet opp og ut i druene. Bortsett fra «steinstøv og mineraler».

Så har vi i tillegg forvirringen rundt begrepene «stein» og «mineraler».

Gavin Sacks, som er ønologi-professor ved Kornell-universitetet i USA, sier man må skille klarere mellom stein og mineraler. Mineraler er et fast stoff med kjent, kjemisk struktur. Stein og fjell kan inneholder mange mineraler, pluss organiske stoffer. Olje, også.

Når regn treffer fjell etter en lang tørkeperiode, avgir det også en egen lukt. Denne steinaromaen handler ikke om at fjellet eller steinen i seg selv lukter, men at plantematerialet og det organiske som ligger på fjellet blir vekket opp av regnet!

Også rødviner kan fremvise mineralitet. Det gjelder blant annet høydeviner fra Andesfjellene i Argentina. Her i Europa kan du blant annet finne det i røde viner fra Etna på Sicilia. Men det er helst i de hvite vinene at man finner «mineralitet». Et begrep du fra nå av må ta med en klype salt. Spesielt fordi noe av mineraliteten også kan oppleves som noe saltaktig.

Men vi må altså avlive hovedmyten – som jeg selv heller ikke har vært helt uskyldig i å bringe videre gjennom tidens fylde – nemlig dette:

Det er ikke riktig at vinstokker sender røttene sine dypt ned i jorden for å hente opp mineraler og steinpartikler til druene, og at smaken av en vin direkte speiler jordsmonnet.

Men det er en indirekte sammenheng. Det er næringsstoffer og mineraler i jorden som tas opp av planten. Det er mikroorganismer. Og det er gjærsopper. Det er det som er forklaringen. Til at det smaker slik det gjør. Men vitenskapen rundt dette er ikke ferdig utforsket.