Hva leser man når man ikke gidder å lese?
Tekst Pia Strømstad
Foto Anna Julia Granberg/Cappelen Damm
– Da må du sette deg ned og tenke over livet ditt, og forsøke å finne ut hvor det gikk galt – og så får du oppsøke litteratur som gir leselysten tilbake, sier Erlend Loe.
LESEHEST: Erlend Loe leser tungt og lett og anbefaler å begynne med noe morsomt hvis du står fast. Foto: Anna Julia Granberg/Cappelen Damm
Svaret på hvor det gikk galt, er opplagt for de fleste. Vi ble tatt av telefonen.
En meningsløs og endeløs skrålling på jakt etter innhold og mening. Men når det å åpne en bok føles uoverkommelig, fordi det krever at du konsentrerer deg lenger enn det tar å se en morsom kattevideo, hvem er vel bedre å spørre til råds enn Erlend Loe? Ingen er så lett å begynne å lese. Sannsynligheten er stor for at du kommer til å trekke på smilebåndet. Kanskje til og med å le. Og vips har du lest hele boka.
Hvis man likevel lar seg fange av skrållingen, kan man jo like godt kikke innom Erlend Loe på Instagram.
Øverst en videosnutt hvor han presenterer den siste barneboka han har laget sammen med illustratør Kim Hiorthøy. Erlends store, grå skjegg skjuler en munn som sjelden smiler i offentlighet. Her ler han, fordi han ikke klarer å stokke ordene i sin egen tittel:
Kongens fortjenestemedalje med sverd og dobbel bolle.
VANSKELIG Å UTTALE UTEN Å LE: Det er ikke lett å stokke ordene i tittelen Kongens fortjenestemedalje med sverd og dobbel bolle. Den elleville barneboka ble solgt til utlandet allerede før den kom ut i Norge. Ill: Cappelen Damm
Litt lenger ned – beleiringen av Konstantinopel i pepperkakedeig og veldig mange bilder av enhjulssykkelen hans i ulikt terreng. Han har alltid syklet på to hjul, men da han bikket 50 klarte han seg med ett. På det ene hjulet sykler han omveier gjennom skogen, over røtter, rundt skarpe svinger, over bekker og stein, for å komme hjemmefra til skrivekontoret.
En høy mann med stort skjegg på ett hjul vekker naturlig nok oppsikt. Men det var med Dyrene i Afrika noen begynte å lure på om det hadde klikka for ham. I boka finner fem litt mistrøstige sjeler sammen og reiser til Afrika for å ha seg med ville dyr.
Det sies at forlaget måtte innkalle til møte før boka ble gitt ut. For hvordan markedsfører man en bok som handler om å nedlegge de fem store, ikke med gevær, men i form av seksuell omgang?
Eller «skjende for å bevare,» som Loe kaller det, mens han lurer på om det egentlig er verre å ha omgang med dyr enn å drepe dem.
Boka er en kommentar til hvordan vi mennesker driver rovdrift på naturen og dyrelivet hver eneste dag. Man må ikke alltid skrike høyest og bruke STORE BOKSTAVER!!! i kommentarfeltet for å bli hørt. Noen ganger kommer man lenger med humor.
NEDLEGGER ELEFANTER: Er det verre å forgripe seg på ville dyr enn å skyte og spise dem? I Dyrene i Afrika sender Erlend Loe fem mennesker til Afrika med mål å forgripe seg på «the big 5».
– For mange vil antakelig noe som er morsomt være en god inngang, mener Erlend Loe.
Selv er han stor fan av Michel Houellebecq. Den franske forfatteren beskrives gjerne i fargerike ordelag som iskald, hatefull, kvinnefiendtlig, rasistisk, rå, krenkende og følelsesløs. I tillegg ser det ut som han har tatt tilhold under en bro. (Her har du lov til å google ...) Ryktene sier at han har en stylist som bevisst sminker ham ned. Erlend Loe syns han er morsom.
– Houellebecq får meg til å le. Han er uforutsigbar og gåtefull, men lettlest! Og ikke like rabiat som før.
Ikke som en som kommer til familieselskapet litt påseilet, ser ut som en rumpenisse fra «Ronja Røverdatter» og sier uhørte ting, som Loe skriver i en bokanmeldelse.
BERØMT OG BERYKTET: Erlend Loe leser gjerne franske Michel Houellebecq, men det er ikke sikkert alle er enige i at han er morsom.
Fra Houellebecq til Tobias i tårnet
Har Erlend fortsatt ikke klart å friste deg med fransk samfunnsdystopi, finnes det en enklere vei inn mellom permene.
– Da jeg var tenåring, oppdaget jeg Douglas Adams og Hitchhiker's guide to the galaxy. Jeg syns fortsatt det er veldig morsomme bøker, med stort språklig og idémessig overskudd.
Ragnar Hovland er en annen. Det var en befrielse å oppdage at man kunne skrive på den måten, så lekent og fritt.
«Hovland skriv om ungdommens lengsel og brunst, puling, uløyseleg kjærleikssorg, festar på dei gråaste hyblane i byen, langpils, politiske kranglar, fyll, tungsinn, ablegøyer og bakrus,»
skriver forlaget Samlaget om Hovland-romanen Sveve over vatnet. Det kan umulig bli kjedelig.
– Jeg tror på det å bli eksponert for litteratur fra barndommen av. Mange typer litteratur. Det morsomme, det spennende, det triste og det utfordrende. Fra det øyeblikket man skjønner at litteratur er en måte å kommunisere livet på til mennesker man ikke kjenner, vil det løsne for mange.
De tre sønnene til Erlend er etter hvert blitt voksne, men da de var barn, gjaldt én ting. Være sammen med dem så mye som mulig. Det betydde å se gode filmer sammen, gjerne game også – minus den blodige drepingen – og å lese for dem – mye.
– Leselyst skapes av å bli eksponert for god litteratur, men det hjelper ikke at andre sier at det er viktig.
På skolen ble han påtvunget klassikerne i så stor grad at han fortsatt er lei av Bjørnson og Ibsen. Likevel kommer han ikke helt unna.
– Klassikerne har overlevd tidens tann fordi de har tidløse kvaliteter. Thomas Manns Buddenbrooks er en av mine absolutte favorittbøker. Hermann Melvilles Moby Dick er en annen.
Som barn, var Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren en av dem som satte dypest spor.
– Jeg ønsket meg en bror på grunn av den boken. Og fikk etter hvert også en bror. Litt senere gjorde Hamsuns Pan sterkt inntrykk på meg. Og etter det har vært hundre andre.
Det er mange bøker han gjerne skulle ha skrevet. Gabriel Garcia Marquez Kjærlighet i koleraens tid. Dostojevskis Forbrytelse og straff. Houellebecqs Kartet og terrenget. Virginia Woolfs Til fyret. Alt av David Foster Wallace. Torbjørns Egners Kardemomme by.
– For å nevne noen få, sier Erlend Loe.
Veien synes lang fra Kardemomme by til Til fyret som figurer på listen over verdens vanskeligste bøker. David Foster Wallaces gjennombruddsroman Infinite Jest er heller ikke kjent for å være lett å komme seg gjennom.
– Gode bøker, bøker som er skrevet av folk som er smartere enn meg og hvor jeg føler at jeg må strekke meg, er det greit å kjempe seg gjennom. Kjedelige bøker gidder jeg ikke, dem legger jeg bare til side.
Det hindret ham ikke i å lese 92% av 50 shades of Gray. (Han vet prosentdelen, fordi han leste på Kindle.)
– Jeg tror ikke jeg har lest noe som føltes som en guilty pleasure noen gang. Ikke en gang da jeg leste 50 shades. Jeg liker å skjønne hvorfor noe blir populært, og det er på et vis imponerende å selge millioner av bøker. Det trigger nysgjerrigheten min, selv om det litterært sett nærmer seg søppel.
Men i likhet med mange andre har han måttet gi tapt mot James Joyce Ulysses.
– Jeg har begynt på Ulysses mange ganger, men det er rett og slett ekstremt krevende. Nå har jeg fått tak i en kommentert utgave, slik at det blir lettere å henge med på alt det uforståelige, men selv den er tung å lese.
Med promp og prakt og en trøst til Trump
Ulysses er en koloss på 618 sider i den norske pocketutgaven. Erlend Loes Drømmenes sykkelregister er på 135 hvis du regner med de blanke sidene. Et mer overkommelig sted å begynne.
Solveig som egentlig ikke heter Solveig og som endrer navn flere ganger i løpet av boka og ender opp med å få godkjent navnet Flexie Belle på siste side, opplever stadig at sykkelen hennes blir stjålet i drømme. Til sin store forbauselse oppdager hun at ingen forsikringsselskaper er villige til å forsikre sykler som forsvinner i drømme.
På baksiden av boka står det at folk blir lei seg av det at noen presser seg inn i drømmene til folk og stjeler sykler. Noen må løse problemet. Globalt og lokalt.
Ofte skriver Erlend Loe om det store i det lille, men ingen skal påstå at han ikke tar ansvar også i et større perspektiv.
I Adresseavisa har han en fast spalte. En dag tar han med seg Donald Trump på tur til den enkle hytta Loe har i Selbu. Donald surmuler fordi han ikke vinner i Yatzy, men Erlend vet råd. I bokhyllen finner han Joseph Pujols selvbiografi «Fjertomanen». Pujol ble født i Frankrike på midten av 1800-tallet og utviklet et særegent talent. Han kunne trekke inn luft gjennom endetarmsåpningen og prompe musikk og dyre- og fuglelyder foran et stort publikum. Glansnummeret var å røyke sigaretter med rumpa.
Sammen leser Erlend og Donald i boka. Donald ler og Erlend også, men til slutt går Donalds latter over i gråt.
BESTSELGEREN: Fifty Shades of Grey er solgt i over 150 millioner eks, det er sånt som gjør Erlend Loe nysgjerrig.
DEN UMULIGE: Mange har gitt opp James Joyce´ Ulysses – Erlend Loe også. Bjørn Tysdahls biografi James Joyce Liv og Diktning kan være en enklere inngang.
SYKKELTYVER: Erlend Loes Drømmenes sykkelregister kan leserne registrere sykler som forsvinner i drømme.
«Ingen liker meg, hikster han. Folk skyter meg. Så så, sier jeg. Mange liker deg. Nesten ingen skyter deg. Du må bare skjerpe deg litt. Slutt å lyve. Skaff deg en trivelig jobb. Dropp den der presidentgreia. Du kan jo så mye annet,»
trøster Loe.
Hvem sier at litteratur ikke kan bidra til å løse verdensproblemer og bygge bro? Ikke det at Trump har hørt på Loe – ikke ennå i hvert fall. Men alt kan skje, og Loe har klart noe annet. Han har gitt meg lyst til å lese Hovland – til og med Houellebecq. Kanskje ikke like stor lyst til å gi meg i kast med James Joyce, men aller mest får jeg lyst til å lese Loe.