top of page
GettyImages-1494970288.png

Villdyrbestanden øker!

TEKST PIA STRØMSTAD

Mens klimaendringene eskalerer, krypskyttere dreper og bestanden av ville dyr er truet, trenger vi noen gladnyheter. I India øker bestanden av ville tigere. Antallet sjiraffer og fjellgorillaer øker, og mer av regnskogen får stå i fred.

foto: GettyImages

GettyImages-1160060908.png

INGEN kattedyr er som tigeren med de karakteristiske svarte stripene i den gylne pelsen. Etter hvert er den blitt et sjeldent syn. I 1900 fantes det 100 000 tigere i verden. En gang var den så tallrik at man innimellom kunne se den luske mellom husene til folk på Sumatra og i Indonesia. Siden den gangen er tre underarter utryddet, og bestanden av de seks artene som er igjen, er sterkt truet. Likevel finnes det lyspunkter!

 

Om lag 75 prosent av alle verdens tigere lever i India. Der finnes også den største bestanden av bengaltigere. For åtte år siden, fantes det bare 2226 dyr igjen.

 

Flere grep er tatt for å beskytte dyrene og habitatet deres mot krypskyttere og avskoging. I 2019 var antallet økt til 2967. Nå i 2023 er tallet oppe i 3167. En økning på 941 dyr eller over 40 prosent på åtte år! Statsminister Narendra Modi kaller det en suksess, ikke bare for India, men for hele verden.

 

For å holde oversikt over bestanden, gjennomføres det en kartlegging hvert fjerde år.  Dyrene telles ved bruk av over 26 000 kamerafeller som tar over 350 000 bilder som skannes av et dataprogram for å skille dyrene fra hverandre. Det gir et temmelig nøyaktig bilde av antall dyr.

 

Også sibirtigeren som lever i Russland, Kina og Nord-Korea, øker i antall, selv om bestanden er mye mindre. På 1940-tallet fantes det bare 40 dyr, og sibirtigeren var nesten utryddet. Nå er tallet på over 430 individer, og bestanden er stabil, selv om sibirtigeren fortsatt er sterkt truet.

GettyImages-518959928.png

Fjellgorillaen beskyttes

I 2008 fantes det bare 680 fjellgorillaer igjen i regnskogen i Uganda, Rwanda og Den demokratiske republikken Kongo. Den svarte fjellgorillaen der de voksne hannene har et karakteristisk felt med sølvfarget pels på ryggen, er verdens største ape og kan bli opptil 180 centimeter høy.

 

Avskoging, sykdommer, krypskyttere, krig og urolighet gjør at den er nær utryddet. I tillegg får de få unger, noe som også gjør arten sårbar. Nå beskyttes den av væpnede vakter og overvåkes daglig, og det har gitt resultater. Nye tall viser at det nå finnes over 1000 individer av det flotte dyret.

Den livsviktige regnskogen

Regnskogen er lungene våre. Den tar opp CO2, binder karbon og produserer oksygen. Det bidrar til et stabilt klima og kjøler ned kloden. I tillegg er regnskogen et viktig habitat for ville dyr og planter. 

 

Vi vet at regnskogen raseres i utrolig fart, men igjen nytter det å sette inn tiltak. Ferske tall fra NICFI (Norway´s International Climate and Forest Initiativ) viser at avskogingen i Indonesia er redusert med 90 prosent siden 2015. Også i Colombia og Brasil går avskogingen kraftig ned og bidrar til å opprettholde et mangfold av dyr og planter.

GettyImages-508878178.png

Sjiraffen inntar savannen

Det finnes ni underarter av sjiraffer, og alle lever i Afrika. Men selv om bestanden er sårbar og den er utryddet i flere afrikanske land, har antallet sjiraffer økt med 20 prosent siden siste store undersøkelse i 2015. Noe skyldes mer nøyaktig kartlegging, men det faktiske antallet er også steget. Ifølge The Giraffe Conservation Foundation i Namibia vandrer nå 117 000 sjiraffer rundt på de afrikanske savannene.

 

Rothschildsjiraffen som hovedsakelig lever i Uganda og Kenya, er ett av eksemplene på at det nytter å ta grep. Illegal jakt og ødelagte landområder gjorde at antallet falt til rundt 500 dyr i 2009. Aktiv beskyttelse og reintrodusering av sjiraffer i enkelte områder i Kenya, har gjort at det nå finnes nærmere 1500.

Bjørn og ulv yngler

Også i Europa skjer det positive ting. Tall fra den ferske European Wildlife Comeback report, viser at både bjørn, ulv og bison er i ferd med å ta habitatene sine tilbake på det europeiske kontinentet. (På tross av at spørsmålet om ulv og bjørn er betent her hjemme.)

 

På 1900-tallet var ulven i ferd med å forsvinne fra Europa, men nå har antallet økt med utrolig 1800 prosent til 17 000 dyr. I Norge viser den siste tellingen som ble gjort i vinter (2022-2023), at 43-44 ulver holder til i Norge, mens 46-48 streifer på begge sidene av grensen mellom Norge og Sverige. Ifølge SSB ble det skutt eller drept 20 ulv i jaktåret 2022/23, 18 færre enn jaktåret før.

 

Bjørnen er også blitt mer tallrik i Europa. Bestanden har økt med 44 prosent siden 1960.

Stortinget har satt som mål at det skal yngle 13 brunbjørn i året i Norge. Det er et stykke igjen dit, men bestanden øker sakte, men sikkert. For å sikre bjørnen er det satt av fire rovviltregioner på grensen mot Sverige. I disse områdene blir bjørnen prioritert, og det legges til rette for at de kan yngle der.

 

I 2021 ble det påvist 160 bjørner i Norge. Det er det høyeste antallet siden 2010, ifølge NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi).

 

Bjørn og ulv er to av rundt 50 arter som øker i Europa, ifølge rapporten. Tiltak, beskyttelse og begrensning eller forbud mot jakt viser seg å fungere.

 

Det betyr på ingen måte at jorden er friskmeldt. Temperaturen stiger fortsatt, og flere dyrearter står i fare for å bli utryddet. Men vi trenger å minnes på at det er mulig å ta grep, og at det gir resultater.

GettyImages-587876650.png
bottom of page