Utepils i solveggen

Pilsnerøl, lys lager, pils, utepils og pils i solveggen – kjært barn har mange navn sies det. Så også om vårt norske lagerøl, den lyse lettdrikkelige pilsneren som kommer på bordet sammen med vårsol og snøsmelting. Hva er vel mer norsk enn å ta seg en utepils, en øl i solveggen en vårdag?

Tekst Espen Smith

Når vårsolen varmer i solveggen, velger vi gjerne lys og lett pils i stedet for mørkt, litt kraftigere og mer aromatisk øl. 

Foto: Baard Næss/Inkognito

Og helst i godt lag, med kollegaer eller venner, hvor de gode samtalene og røverhistoriene ledsages av hjertelig latter og dypt alvor og ikke minst duggfriske halvlitere med pils.

 

    «Jeg velger å hevde at pils ikke er vanedannende, bare vennedannende.»

 

På åttitallet holdt det å si «pils» når du bestilte en øl ute, eller enda enklere; «tar en øl jeg», eller; «halvliter takk!».

 

Noen klarte seg sågar med å vise en finger til servitøren, så kom halvliteren på disken. Om man valgte riktig finger da …

 

Før reklameforbudet på syttitallet ble vi eksponert for svette mannfolk med duggfriskpils i glass eller på flaske. Mor ønsket far velkommen hjem etter en lang arbeidsdag med et glass lys pils, og ungdommen nøt pils til fjells og til sjøs.

 

Den gang som nå tørket uteservingene og terrassene støv av stoler og bord, og vi klumpet oss sammen med nesen mot solen bak moteriktige solbriller.

 

Pils ble etter hvert også politikk, og vi fikk foreningen Pilsens venner da forslaget om å vanne ut pilsen dukket opp i Stortinget på åttitallet.

 

Nye generasjoner velger bort norsk pils til fordel for kule designflasker med ymse lyse og lette lagerøl som lesker ganen uten å provosere. Andre sverger til tidsriktige Pale Ale og IPA, og tilkjennegir ikke samme lojalitet til merkevare og bryggeri, men ølstil og trend i markedet.

 

Ung og gammel kan saktens være uenige om hva som er godt øl, men tallenes tale er klar, vi drikker fortsatt hektolitervis med vanlig lys norsk lagerøl og pilsnerøl. Et øl som i sin tid var inspirert av tsjekkisk og tysk ølkultur og håndverk, og som i forrige århundre fornorsket seg og etter hvert ble til den norske varianten av den historiske stilen.

 

Tilgjengelig nesten overalt, på paller i butikk og på tank i utelivet; «en husets pils takk!»

Den gang var vi lojale til våre lokale bryggerier og deres pils, Hansa i Bergen, Mack i Tromsø og Dahls i Trondheim.

 

I dag er nok valget mer nyansert, vi er mindre lojale, mer bevisst på smak og ikke minst påvirket av det store utvalget av øl som flommer over i butikk, pol og uteliv.

 

Visste du at:

Tradisjonelt har vi nordmenn sverget til å servere lys pils i halvliters glass. Men da prisen passerte 50 kroner halvliteren gikk mange over til 0,4 glass for å ikke krysse den magiske grensen. På bryggen i Bergen introduserte de 0,45 liters glass, mens andre flesket til med 0,6 liters glass og forsvarte således prisen over femtilappen.

 

Visste du at:

I 1934 ble det i Norge for første gang lansert et sesongøl for senvinter og vår, i regi av de kommersielle industrielle bryggeriene, etter et initiativ fra den norske bryggeriforeningen.

 

Ølet var et såkalt Marsøl, et lyst undergjæret sterkøl som skulle ønske våren velkommen.

Etter et par sesonger ble ølet omdøpt til Påskebrygg, noe som skapte protester fra kristenfolket, og navnet måtte trekkes tilbake. I 1938 ble påskebrygget lansert som Vårøl, og i 1939 kom det siste vårølet ut i markedet, da det ikke var aktuelt under den tyske okkupasjonen.

Utepils, vårsol og gode samtaler med gode venner, da kjenner du at det går mot lysere tider. 

Foto: Inkognito

Smaken av pilsner

 

Tsjekkisk pilsner er korngul og klar i utseende, med duft av høy og vått korn og undertoner av aromahumle. Balansert sødme av lys malt i anslaget, god humlebitterhet og en tørr avslutning som sitter lenge. Noe diastyl, smak av smørkaramell, kan forekomme i aroma og smak.

 

Tysk pilsner er lys til gyllengul i fargen og med godt og tett skum. Pilsen er lettdrikkelig og myk, ofte godt humlet, med en bitter og tørr smak. De har middels fylde og en dempet maltsødme.

 

Norsk og nordisk pilsner er lettere utgaver av de tyske og tsjekkiske pilsnertypene, men likevel klart mer aromatiske og fyldige enn de amerikanske og internasjonale. Fargen er lys gul og med lite til moderat skum. De har middels fylde, ofte med mer maltsødme enn humletørrhet.

 

Internasjonale lagerøl, fra Sør-Europa, Asia og Sør-Amerika er lyse korngule til gyllengule i fargen, med dempet skum. De er lettdrikkelige og mindre fyldige, gjerne med innslag av mais og ris i sødmebildet, og nesten uten humletørrhet i munnfølelsen.

Den originale

Pilsner Urquell 4,4 % vol

Det originale pilsnerølet blir fortsatt brygget i byen Plzen i Tsjekkia, og er tilgjengelig i det norske markedet, både på butikken og i utelivet.

Pilsnerølet er lyst korngult i fargen, klart og gyllent, mot en tett og høyreist skumtopp. Det dufter av frisk humleblomst og tørt høy mot en dempet lys maltsødme. Anslaget er friskt og leskende, med god balanse mellom vørtersødme og tørre smakshumler. Lang og delikat ettersmak.

Den norske

Aass Pilsner 4,7 % vol

Fra våre venner i Drammen velger jeg meg en norsk pils, et øl som holder god kvalitet og som lesker en sval vårdag i solen.

Pilsen er lys korngul og klar med et høyt og luftig skum som sitter lenge i glasset. Det dufter av vått korn og hesjet høy, mot dempede florale humle-blomstertoner. Anslaget er leskende, tørt og friskt, med smak av lys vørtersødme mot gode smakshumler. Tørr og delikat avslutning.

 

Visste du at:

Aass bryggeri er Norges eldste familieeide bryggeri, etablert i 1834.