Reise i Jaguarens rike
Pantanal i Brasil er verdens største våtmarksområdet. Det åpne vidstrakte området er på hele 240 000 kvadratkilometer. Her skal vi lete fram et av de mest eksotiske kattedyrene i verden, Jaguaren.
Tekst og foto: Baard Næss
Når man reiser til slike steder er det best å bruke lokale guider samt forberede turen nøye. Det er ikke bare å ta med seg kofferten og tro du får nærmøte med jaguar og de andre spennende artene i området. Våtmarksområdet er like stort som to tredeler av Norge. Med andre ord et stort området å lete i.
Eventyret startet i SouthWild Camp
Etter en lengre flyreise fra Oslo til Sao Paulo, for så videre til Cuiaba hvor vi møtte vår reiseleder. Derfra kjørte vi til SouthWild i Pantanal. Det første jeg ser på lodgen er en vakker tukan. En eksotisk art jeg har drømt om å se. Jeg tok forsiktig opp kameraet med en stor tele og fikk tatt noen bilder av denne vakre fuglen. Lodgen la ut frukt og nøtter til fuglene og flere spennende arter dukket opp. Flodsvinene ruslet også rundt lodgen og var lite sky.
”Det første jeg ser på lodgen er en vakker tukan. En eksotisk art jeg har drømt om å se”.
Det gikk rykter om at lodgen stadig fikk besøk av en ozelot. Ozelot er et mellomstort kattedyr, flekket og nattaktiv. Dette kunne være en unik mulighet å få med seg noe helt spesielt første kvelden. Vi benket oss klar og ventet. Det var satt til lys på området hvor vi håpet å få se den. De hadde også smurt på noen godsaker som luktet litt på greinene. Plutselig så vi noe som beveget seg i skogen, og ut fra mørket kom katten. Den var forsiktig og smøg seg sakte opp i greinene rett foran nesa vår. Et utrolig øyeblikk var et faktum. Ozeloten holdt på i ca 20 minutter før den forsvant inn i krattskogen.
Nærmøte med jaguaren
Neste morgen dro vi ut på elva i Porto Jofre, hvor den såkalte Transpanteira-veien ender i hjertet av Pantanal. Det var en starttemperatur på over 30 varmegrader og vindstille, så shorts og t-skjorte var tingen å ha på seg. Alle i båten bortsett fra han som kjørte var lettkledd. Styrmannen var dekket med både skjerf , bukse og langarmet genser. Litt rart, tenkte jeg.
Den varme lufta var mer behagelig når vi kjørte raskt innover i deltaet. Stadig så vi eksotiske fuglearter som storker, hegrer, saksenebber etc. Flodsvin var det mange av, et byttedyr for jaguaren. I vannet så vi stadig vekk øynene fra kaimaner som skulte på oss i lavt perspektiv. Vi stoppet ikke så mye, vi ønsket først og fremst å finne en jaguar. Hele turen var beregnet for å se og oppleve dette fascinerende kattedyret som har verdens kraftigste kattebitt.
Styrmannen saknet farta, han så spor på elvebredden. Ferske spor etter jaguar. Vi stoppet helt opp. Nå var det bare å vente, kanskje den var på jakt og smøg seg gjennom krattskogen langs elvebreddene. Nå merket vi varmen mer, den kom over 40 grader. Insektene ble mer innpåslitne. Kaimanene lå ikke langs elvebredden og solte seg. De lå i vannet. Så begynte insektene å bite, det var bitefluer. Det var veldig ubehagelig og slitsomt. Nå skjønte jeg hvorfor styrmannen var dekt med klær. Fluene beit ikke gjennom tøy, kun på bar hud. Grunnen til at kaimanene holdt seg mest i vannet var også på grunn av bitefluene. Ellers ville de ligget på elvebredden og varmet kroppene sine. Vi ventet en stund, men jaguaren var ikke å se. Kanskje den allerede hadde klart å fange et byttedyr og slept det inn i buskaset.
Ferden gikk videre. Styrmannen kjørte saktere, vi var inne i kjernen av et område for jaktende jaguarer. Antagelig det beste stedet i verden for å spotte jaguar. Båten stoppet bare 10 meter fra elvebredden. Guiden pekte inn i krattskogen. Jo, der lå det en jaguar. Et fantastisk syn, kun noen få meter unna lå den og så på oss. Den var vant til båttrafikk og brydde seg lite om oss. Vi fikk mange portrettbilder, vi håpet den ville starte å jakte. Men etter å ha ventet en stund, kjørte vi videre. Det ble flere jaguarobservasjoner samme dag, men ingen jaktende.
Det ble mange utflukter i deltaet og vi så jaguar på hver eneste tur. En dag fikk vi en perfekt jaktsituasjon. Noen flodsvin stod ute på en odde. Vi la merke til en jaguar som snek seg innpå dem. Når den var nære nok kom den i full sprang mot dem, men flodsvinene var kjappe og løp ut i vannet. Jakten måtte avsluttes, og jaguaren måtte gå sulten tilbake og inn i skogen.
”Noen flodsvin stod ute på en odde. Vi la merke til en jaguar som snek seg innpå de.”
Seinere så vi en annen jaktsituasjon. Et flodsvin spiste på noe nede i vannkanten. Det var en del buskas i veien, så foto var vanskelig. Plutselig, som et skudd fra klar himmel kom en jaguar og tok den. Flodsvinets liv ble kjapt avsluttet og ble raskt slept inn i skogen. Dessverre så var det litt for mye i veien for at det skulle bli bilder, men opplevelsen var heftig.
Ofte så vi også oter. Kjempeoteren som lever her, er verdens største oter. De er utrolig raske og effektive jegere. Flere ganger så vi dem ta fisk på på nært hold. Selv kan de være utsatt for predasjon av jaguar, men de er ganske tøffe, og jaguarene vil helst ikke gå på en fullvoksen oter. Da er det lettere å ta en kaiman eller et flodsvin.
Wildlife-opplevelsene stod i kø på denne turen, jaguaren sviktet ikke, og i tillegg fikk vi se mange andre flotte fuglearter og en stor anakonda kvelerslange.
Møte med hyasintaraen ved Pousada Pouso Alegre camp
Dette er et området med stor variasjon av habitater. Blant elver, sjøer, våtmarker og krattskog skulle vi se etter den blå arapapegøyen, eller hyasintaraen som den også kalles. Vår reise starte 1. september. På denne tiden er det mulig å kjøre bil inn i deltaet. Det er tørketid fram til nyåret. Etter det flommes det igjen over i deltaet, og det blir vanskeligere med framkommelighet. I tørketiden er det store tørre partier, rene slettelandskapet. Men ikke alle steder er like trygt. Det fikk vi erfare når bilen stod fast i løs sand. Men med litt hjelp og dytting kom vi oss løs. Den eksotiske fuglearten etter den andre fikk vi se, krøllhokoer, amerikasaksenebb, jabirustorker etc. Men hvor var hyasintaraen, verdens største papegøye?
Vi fikk et tips om et hult tre som den kanskje kunne være i. Det å finne det ene treet her ute er vel å lete etter ei nål i en høystakk, tenkte jeg. Vi kjørte videre og inn i en region med mer trær. Der, høyt oppe i det ene treet var en blå fugl. Det var mange greiner i veien, så sikten var ikke god. Jeg hoppet ut av bilen for å se om det fantes en bedre posisjon. Noe bedre ble det, men ikke bra nok. Vi kjørte videre og fant et tre med et stort hull. Vi ventet en stund, men plutselig var den der. Vakker og blå, med gul ring rundt øyet.
Neste dag dro vi på båttur. Turen var mest beregnet for å se på isfugl og fiskevåk. Vi hadde med oss litt fisk for å lokke dem nær båten. Når vi stoppet båten la vi raskt merke til flere fugler som holdt øye med oss. I det vi kastet ut fisk kastet fiskevåken seg på vingene og fløy rett mot båten. Den stoppet litt opp og snappet til seg fisken som lå i vannet. Vi kastet ut flere fisk, og en isfugl ble ivrig. Den kom raskt over oss, satte seg på en grein og kastet seg ut i vannet når den så en fisk i passende størrelse. Utrolig å sitte i en båt langt ute i verdens største delta og oppleve dyrelivet så nært. Selv om vi bare var noen hundre meter unna lodgen så vi ferske jaguarspor også her.
Siste natt
På en slik tur kan en ikke regne med å se alle de spennende arter som finnes her. Jeg hadde drømt om å se en maursluker. Det er et helt spesielt dyr som lever av termitter. Med den lange snuta og tunga den har er den en spesialist på å spise termittene. Den putter da tungen sin inn i termitt tua og slurper til seg termitter. Den er mest nattaktiv og går fra tue til tue. I slettelandskapet rundt lodgen var det mange slike tuer.
Lodgen hadde varslingsystem om det var noe som skjedde i mørket. Guidene var hele tiden på hugget for å finne dyr til oss. Plutselig går alarmen. Maursluker i området. Steike meg, det var helt mørkt ute, og jeg var ikke klar med kamera og blitsfotografering. Jeg rotet opp blitsen i kofferten, heiv meg rundt og fant raskt ut hvor maurslukeren var. Guidene lyste på dyret med lommelykt. Problemet var at den ikke stod stille. Den var på vandring, og vi måtte følge på. Vi fikk noen bilder og en fantastisk opplevelse på tampen av turen.
Neste dag var det tilbake til Sao Paulo for hjemreise. Enda et reiseeventyr var over. Dette er en tur man lever lenge på, fantastiske møter med jaguar, kaimaner, ozelot, kjempeoter og ikke minst maurslukeren og alle de eksotiske fuglene.
I Shinjukus bakgater opplevde vi en religiøs prosesjon, et stemningsfylt skue i sin fargeprakt.
3-stjerners restaurantens inngang til venstre. Vår favoritt, til høyre.