en norsk ost blE verdens beste i år igjen!
Tekst Pia Strømstad
At en norsk ost skulle gå av med seieren i Oste-VM for tredje gang var det ingen som hadde trodd! Ikke at en brunost skulle skape en liten bombe i finalen heller.
Fredag 27. oktober ble verdens beste ost kåret i Trondheim. 4500 oster fra hele verden var påmeldt, 293 av dem var norske. Utover det ble det meste holdt hemmelig.
Grunnen til at det er så mye hemmelighetskremmerier rundt Oste-VM er selvfølgelig at dommerne ikke skal vite og ikke skal la seg påvirke. Smakingen er helt anonym. Det eneste dommerne forholder seg til er det de ser, lukter og smaker. En blåmuggost er naturligvis en blåmuggost, og chevre en chevre. Men de skal ikke kjenne produsent eller opprinnelsesland. Slik skal man sikre at dommerne er upartiske.
Det var sånn det gikk til at blåmuggosten Kraftkar fra det lille ysteriet Tingvoll på Saghaug gård på Nordmøre kunne feie alle konkurrenter fra store osteland til side, og vinne Oste-VM i 2016. To år senere vant Fanaosten fra Ostegården på Krokeide utenfor Bergen. Norsk igjen. Kunne det skje en tredje gang?
– Jeg håper ikke det, svarte Bernt Bucher-Johannessen litt fleipete før finalen. Han er daglig leder i Hanen og ansvarlig for årets Oste-VM som arrangeres i Norge for andre gang.
– Det hadde vært gøy selvfølgelig, legger han til. Men når man jobber med gode oster fra store ostenasjoner og fra store deler av verden, så ville det sett litt rart ut.
Så skjedde det utenkelige likevel. Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri på Inderøy i Trøndelag, gikk av med seieren. Osten som er en fyldig og marmorert blåmuggost laget på pasteurisert kumelk, fikk 102 poeng.
Når en norsk ost går av med seieren begge gangene Oste-VM arrangeres i Norge, kan man ikke vente annet enn at det mumles litt i krokene. Men arrangørene understreker at alle ostene er anonymisert nettopp for å hindre at dommerne skal la seg påvirke.
Gangstad ble etablert i 1998 som det første autoriserte gårdsysteriet på kumelk i Norge og har produsert gode oster i 25 år. Nidelven blå het tidligere Store blå, og er en ost de har produsert i flere år.
– Dette er en anerkjennelse til hele den norske ostebransjen og egentlig hele det norske landbruket, fordi vi har hatt en fantastisk utvikling på osteproduksjon i Norge, sier landbruksminister Geir Pollestad til NRK.
Det betyr også at hvis du skal kjøpe inn oster til ostefatet i kveld, så burde i hvert fall én av dem være norsk.
Kanskje skulle du hive med en brunost også. I år kom en brunost til finalen. Alle oster er anonymisert, men naturlig nok regnet alle med at den var norsk. Det var den ikke. Overraskende og morsomt nok, var det en brunost fra India som slo ut alle de norske brune!
Her er noen av de norske deltagerne
I år er det sendt inn 293 oster fra Norge, mot bare 82 i 2022. Det er ny rekord. De siste 10 årene har bruken av lokal kumelk til osteproduksjon tredoblet seg, og salget av norsk ost økte med 3,1 prosent fra første kvartal i 2022 til første kvartal i 2023.
På forhånd var det ikke mye vi visste om de norske deltagerne. Det var grunn til å tro at Kraftkar fra Tingvoll skulle delta igjen. Tingvoll har deltatt flere ganger etter at de vant i 2016, men uten å nå helt til topps. Sånt kan skje, skal vi tro Bucher-Johannessen. Uten at Kraftkar er blitt noen dårligere ost for det. Det kan handle om små faktorer, som hvordan været har påvirket beitet og fôrsammensetningen det året. Temperaturen på osten når dommerne smaker, kan også ha noe å si. Og selvfølgelig hvilken konkurranse den møter. I år fikk de Supergull! Det betyr at den ble kåret til den beste osten på ett av dommerbordene og dermed gikk videre til semifinalen.
Mariel Bull er prosjektleder for årets Oste-VM og har plukket fram tre av årets deltagere for å smake dem til norsk øl og sider. For vin er på ingen måte det eneste rette (se saken under). Derfor kjenner vi noen av årets deltagere.
Vismann, som er en mildere blåmuggost fra samme ysteri, er med. Det er også Fjelldronning fra Avdem øverst i Gudbrandsdalen. Det er en kittmodnet, lagret hvitost av upasteurisert kumelk. Fra Thorbjørnrud på Jevnaker i Viken, deltar Brilliant Brie, en trippelkremet hvitmuggost inspirert av den franske Brillat Savarin. Disse ostene har gjort det bra under World Cheese Awards tidligere.
Litt innsideinformasjon tilsier også at Sølvi Gammelsrød ved Rygge Meieri i Østfold, stiller med en helt ny ost. Inspirert av et studiebesøk på et ysteri i Australia hvor de har tradisjon for å dekke ost med aske, deltar hun med Aske Brie.
Winther Ysteri på Aker Brygge i Oslo, er ett av få byysterier i Norge. Siri Winther har de siste årene vært ostedommer i VM, og i år har ysteriet meldt på hele fem oster til årets VM.
– Jeg er litt stolt over det, det er kjempestort, innrømmer hun.
Mer hverken kan eller vil hun si, men vi vet at de yster ferskoster av økologisk melk. Eller kanskje overrasker de med noe helt annet i år?
Flere brunoster i år
Med all sin erfaring som ostedommer i VM, kan Siri Winther i hvert fall avsløre litt om hvordan de jobber.
Under VM i London, smakte hun seg gjennom 97 oster i løpet av en dag. De begynner med de milde ostene og smaker oss oppover. Underveis kalibrerer de smaken med vann og eplebiter. Det er litt av et kjør, men hun er veldig opptatt av seriøsitet og å anerkjenne dem som har laget ostene. Selv etter å ha smakt seg gjennom et titalls oster, skal du smake den neste osten med like åpent sinn.
Ost er mangfold, fra de mildeste ferskostene og brunost som jo ikke egentlig er en ost, til oster som er så modne at du hører geitene steppe på fjøstaket.
– Jeg har vært med på å bli ropt på for å forklare de andre dommerne hva brunost egentlig er. Og en gang fikk vi en plastboks fra en søramerikansk produsent med en ost som så ut som lim, ler Siri Winther.
Vi kan bare legge til at en eldre og erfaren japansk ostedommer insisterte på å få lov til å bære inn Barbro Stordalens nesten svarte brunost til finalen i Bergen i 2018.
Til VM kommer også en representant fra Sør-Korea for å snakke om brunosten. For norske oster er i ferd med å finne veien ut i verden. To norske verdensmestere har nok vært med på å bane veien for det.
– Korea importerer flere tonn brunost. Det er blitt en liten eksportsuksess, forklarer Bucher-Johannessen og har tro på at flere brunoster vil delta i konkurransen i år.
– I Korea bruker brunosten på en litt annen måte enn det vi gjør. De rasper den, varmebehandler den og bruker den på pizza og til dessert. Den oppleves nok ganske eksotisk for dem.
Fra Spania kommer osteimportøren Enric Canut for å fortelle om sitt forhold til norske oster. Etter at Kraftkar vant, har han samarbeidet med Tingvoll og importerer Kraftkar til Spania. I ostediskene han selger til, ligger Kraftkar side om side med kjente roqueforter og andre blåmuggoster.
Enric Canut drifter også et osteabonnement hvor abonnentene får en månedlig ostekasse. I septemberutgaven var den fylt med åtte norske oster. Der lå Kraftkar, vellagret Fanaost, Kubbeost fra Rueslåtten Ysteri, brunost fra Heidal ysteri, Prim fra Avdem, en hvit geitost fra Hol ysteri og Bufar fra Valdresmeieriet.
– Det sier noe om opplevelsen med norske oster, understreker Bernt Bucher-Johannessen.
Men i årets VM er det ikke bare de små, lokale ysteriene som er med. Tine er også tungt inne.
– Blåmuggosten fra Tines meieri på Selbu for eksempel, er et veldig bra produkt og står ikke tilbake for noe. De yster med samme kjærlighet til produktet som andre ysterier, sier han.
I et Oste-VM som ikke bare rommer de store ostenasjonene som Frankrike, Italia og Sveits, men som de siste årene også har fått følge av oster fra Asia og Latin-Amerika, er det fristende å spørre om det finnes noen favoritter?
Bernt Bucher-Johannessen bare rister på hodet. Og hadde han hatt det, ville han sikkert ikke ha røpet det heller.
Norske oster inntar Spania
Hva drikker vi til osten?
Her kommer vin og ølsommelier Hansi Ingi Tryggvason, stemningsskaper og ølspesialist Sigrid Strætkvern – begge fra Ringnes bryggeri, og Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i Hanen på banen. Og da blir svaret like gjerne øl og norsk sider som vin.
På ostefatet ligger Vismann, en mild blåmuggost fra Tingvoll, Fjelldronning fra Avdem, en kittmodnet, lagret hvitost av upasteurisert kumelk, og Brilliant Brie, en trippelkremet hvitmuggost fra Thorbjørnrud.
I glassene skjenkes det en Ringnes Gold som er en tradisjonell pils, en ramp pale ale fra EC Dahls bryggeri, og av alle ting – en bokkøl fra Frydenlund. Den er det mange som har glemt – eller kanskje aldri oppdaget, men Tryggvason mener at det er en perfekt matøl som henter fram den fine nøtteaktige smaken i osten.
Han har prøvd både sider, akevitt og vin til ost, men syns at det lett kan overdøve osten i stedet for å løfte den opp og fram.
– Jeg har ikke funnet noen bedre kombinasjon enn en Westcoast Ipa til store blåmuggoster, spesielt fra Norge. Du kjenner at humlen i ølet henter fram de herlige smakene i osten, mener Hansi Ingi Tryggvason.