Hvor er det blitt av lammekjøttet? 

Ønsker ikke import
Men ferskt lammekjøtt, det får du bare om høsten når det er slaktesesong. Det du får av ferskt lammekjøtt resten av året, er kjøtt som har vært fryst og tint igjen. 
– I mange land har de lamming flere ganger i året, og lammene fôres kun opp innendørs. Men i Norge ønsker vi å produsere sau og lam på de naturgitte beiteressursene som vi har. Det gjør at vi har lamming på våren og slakting på høsten, sier Lars Erik Wallin, generalsekretær i organisasjonen Norsk Sau og Geit. – I Norge beiter dyrene stort sett på utmark, og det er ressurser som ikke utnyttes på annen måte. Det høstes for mer enn 1 milliard kroner i året på utmarksbeiter som er en ressurs som det ikke finnes så mange andre måter å utnytte. 
Wallin peker på at sauer og lam som får gå ute, selv kan velge hva de foretrekker å spise. 
– Det gjør noe med kvaliteten på kjøttet. I kystnære områder kan det for eksempel være et høyere innslag av salt i fôret enn det er i beitene i skog og fjell, og det kan gi variasjoner i smaken. Det gir oss mange ulike gode merkevarer som Hallingskarvet lam, Lofotlam og Lyngenlam, og på Helgeland er de nå i ferd med å produsere lam eksklusivt for det italienske markedet. 
Norsk Sau og Geit ønsker naturlig nok at alt kjøtt skal produseres i Norge, innrømmer Wallin. 
– Men nå har vi ikke noe overskudd av norsk sau og lam, og da er det egentlig greit med den lille importen som er. 
En gang i tiden ble det sagt at det var 20 ganger så mange sauer som mennesker på New Zealand. Men selv om befolkningen sakte, men sikkert øker og antallet sauer synker, forbinder vi fortsatt New Zealand med sau – og kiwi, og vin, og «Ringenes herre». Men selv om New Zealand må se seg slått av Kina og Australia når det kommer til antall sauer og lam, er de fortsatt verdens største eksportør av lammekjøtt. 
Norge er en smårolling i denne sammenhengen. Vi har noe over 1 million sauer, ifølge Statsforvalteren. I New Zealand er det nesten 27 millioner. Vi har ingen eksport å snakke om. Men lammekjøttet er kortreist. Sauer og lam går ute og beiter i utmark hele våren og sommeren og fram til slaktetiden om høsten. Noen mener at det gir oss noe av verdens aller beste lammekjøtt. Likevel er vi ikke noen storspisere hverken av lammekjøtt eller sau. Etterspørselen holder seg stort sett på samme nivå, og tilbudet er tilpasset markedet. 
Importen skyldes blant annet at Norge er del av WTO, Verdens handelsorganisasjon. WTO fastsetter regler for verdenshandelen med formål om å bygge ned handels- og tollbarrierer. Landbruksdirektoratet legger derfor ut kvoter på auksjon, slik at man kan by på en kvote og importere for eksempel lammekjøtt for salg. Men for å beskytte norsk landbruk, i dette tilfelle sauebøndene, er tollsatsen så høy at det ikke er noe å tjene på å importere lam fra for eksempel New Zealand. 
Wulff & Co gjør det likevel. 
– I de fleste andre land er det markedet som bestemmer, men ikke i Norge. Der bygger man tollbarrierer, som om det skulle vært et kommunistland vi bodde i, ler Jesper Klostermann, importdirektør i Wullf & Co. 
– Den norske kvoten er veldig liten, og vi står vel for importen av 50 tonn, primært lammecarré. I Norge er det nesten umulig å få tak i norsk lammecarré, fordi det er et krevende produkt. Alle de små beina skal pusses, og i Norge gjøres det med kniv. Da er det mer økonomi i å prioritere pinnekjøtt som det er stor etterspørsel etter. I New Zealand pusses lammecarréen maskinelt. Det gjør at det ikke er en kjøttslintre igjen på beina, og carréen ser veldig delikat ut på tallerkenen. 
Kjøttet leverer de først og fremst til restaurantmarkedet, men etter pandemien som gjorde at restaurantmarkedet tørket helt inn, har de også solgt noe til privatkunder.
– Prismessig er det ikke noe å hente på import. Den norske tollsatsen er satt så høyt at prisen skal være omtrent den samme om kjøttet er norsk eller importert. Vi satser derfor bare på import av kjøtt av høy kvalitet som vi kan få godt betalt for. 
– Betyr det at det er forskjell på kvaliteten på norsk lam og på lam fra New Zealand?
– Mange vil nok steile når jeg sier det, men for meg er lam lam. Hadde vi snakket om Iberico svin eller Angus storfe kontra norsk melkeku, så vil jeg si at det er en vesentlig forskjell. Men når det kommer til lam klarer ikke jeg å smake forskjell. For oss er altså poenget at vi har mulighet til å få tak i større mengder lammecarré som er et produkt restaurantene etterspør. 
Han syns prisdumping er et mye større problem enn import. 
– Dagligvarekjedene dumper prisen på pinnekjøtt i sesong. Akkurat på samme måte som de gjør med ribbe før jul. Jeg mener det er tull og helt unødvendig å selge kjøttet på tap når det er så høy etterspørsel. Det er en større sak enn at det foregår en begrenset import av lammekjøtt.