Reinbanket rein

Skjær fileten i små biter. Strimler kanskje? Tynne skiver? For «små biter» høres ut som terninger, og dette ble litt uklart: Lengden på bitene må du eksperimentere deg frem til. Det er blant annet avhengig av tykkelsen på fileten. Legg én og én bit mellom to lag plastfolie. Bank dem forsiktig med et dertil egnet bankeredskap, alternativt en liten kasserolle med håndtak. Bank kjøttet så tynt du kan. Ideelt sett skal det bli nesten gjennomsiktig. Pass på at det er like tynt over det hele. Drypp limesaft på hver tallerken og fordel kjøttet over. Poenget er at limesaften skal kaldkoke kjøttet ørlite grann, men det må ikke være for mye saft. Kvern salt og pepper over. Hell olivenolje over og ha malte einerbær på toppen. Pynt gjerne med noe høstlig på tallerkenen, evt. en rosmarinkvist for å bygge en visuell bro fra naturen til kjøttets mørkerøde farge. Einerbærene forsterker ytterligere «det norske» i denne retten.

Det superenkle vil ofte være det beste. Og når man har den utrolige tilgangen på vilt som vi har her i landet, kan det mange ganger være nok å bruke enkle tilberedningsmetoder for å løfte fram naturens egen smak. I villrein for eksempel, er det en kjølig, lyngaktig, smak av rått kjøtt med en svak egensødme og en slags mørk bærsmak. Kjøttet er ekstremt magert, det er bare proteiner, og det eneste vi trenger å gjøre med denne perfekte råvaren, er å tilsette litt fett, syre og krydder.
Med det lokker du fram smaken av den norske fjellheimen.

Hvitvin, rødvin
Her har vi lyst til å skjære helt inn til beinet smaksmessig. Det viktigste er at kjøttet får skinne. Kjøttet har en svak egensødme som blir understreket av kontrasten til den svake kaldkokingen fra limejuicen. Det er bare snakk om et hint av sødme, og selv moderat-fruktige viner vil takle denne retten. I og med at hovedingrediensen kommer fra den norske fjellheimen, er vi på jakt etter en hvitvin med et kjølig, rent anslag. Svære, fatlagrede viner eller viner som smaker av tropisk frukt, passer dårlig. Prøv i stedet Grüner Veltliner fra Østerrike, gå gjerne litt opp i kvalitet. En saltaktig Etna Bianco fra Sicilia er et godt alternativ. Eller en Sancerre basert på Sauvignon Blanc-druen, der stikkelsbær og grønne urter gir et nordeuropeisk smaksbilde. En svakt avkjølt, rød Crozes-Hermitage fra Nord-Rhône er også et mulig valg.