top of page
Sebastian_L1000427.png

56 shades

Vi nærmer oss Vágar lufthavn. Det er alt fra en soft landing. Det blæs, som vi sier på trøndersk. Pilotene er rutinerte. De har vært ute en vindfull dag før. De lokale på flyet hever ikke et øyebryn heller. Vi andre korser oss.

Tekst og foto: Helle Øder Valebrokk

of fermentation

Færøyene er røft. Det er værhardt og langt til naboen. Men allikevel er det en generøs varme å spore fra de fastboende. Det er en grunn til at folk trives i øyriket som ligger to timers flyreise fra Oslo.

Men hva får en kokk fra Mexico til å komme til dette spesielle stedet midt i havet? Og ikke bare for en kort periode, men å bli her i mange år? Dette er tilfelle for meksikanske Sebastian Jiménez som til og med ble kåret til færøysk vinner i konkurransen Arctic Young Chef i fjor. Den 2. september står han også på scenen i Osaka i Japan og skal fortelle om nordiske råvarer under Expo 2025.

raest_L1000575.png
raest_L1000577.png

Jiménez er kjøkkensjef på Ræst i Tórshavn, i et av byens eldste hus i den gamle delen av hovedstaden.

Utenfor huset med torvtak henger fermentert fisk og lammelår som ligner på vårt fenalår. I Norge  lages det ved å salte låret i opptil åtte dager før det henges til tørk i flere måneder for å modnes.

På Færøyene er prosessen litt annerledes. Her bruker man ikke salt. Lårene henges til tørk og fermenteres på naturlig måte i uthus med vindtrekk i opp til 9 måneder.

Ræst på Færøyene spesialiserer seg på gamle fermenteringsteknikker, men med en solid dose meksikansk påvirkning. Kjøkkensjef Sebastian Jiménez respekterer så til de grader det lokale kjøkken og teknikkene som er videreført i generasjoner. Sammen med sommelier Karin Visth har han tatt med seg erfaring fra Michelinrestauranten Koks (som nå er lagt ned), og skapt et fantastisk univers av gode smaker i hjertet av Tórshavn.

Skerpi_L1000459.png
Skerpi_L1000470.png
Skerpi_L1000486.png
Skerpi_L1000473.png
Skerpi_L1000488.png
Skerpi_L1000455.png
Skerpi_L1000447.png
Skerpi_L1000494-(1).png
Skerpi_L1000443.png

Det færøyske eventyret starter på Kaldbak utenfor Tórshavn. Det er ikke tilfeldig at vi er akkurat her. Det er nemlig på dette stedet Sebastian Jiménez og hans team henter den ferske sjømaten som fiskeren Morten fanger. Under bryggen ligger nett og kasser med sjøkreps, kråkeboller, kuskjell og annet snadder. Det er de perfekte forholdene for førsteklasses sjømat på Færøyene. Det vet de lokale. Det vet Noma. Skalldyr herfra havner på menyen på de beste restaurantene i verden.

Da Koks var på alles lepper fikk de to stjerner av Michelinguiden. Nå har Poul Andrias Ziska gått videre og startet fine dining-restauranten Paz i Tórshavn.

“Skerpi”, den lille hytten ved vannet og brygga som tidligere ble brukt til fermentering, benyttes ikke lenger av Koks, men av Sebastian, Karin og teamet på Ræst og Roks, de tidligere søsterrestaurantene til Koks.

 

Sebastian og Karin jobbet på Koks i mange år. Nå bruker de “Skerpi” til spesielle anledninger og serverer sjømat og bobler som har ligget avkjølt i perfekt temperert sjøvann. Sjøkrepsene er såvidt såvidt innom den lille habachigrillen som står i le bak naustet før de serveres naturell. Harpeskjell, kuskjell og kråkeboller presenteres på den vakreste måten.

Dette er Karins favorittsted på hele Færøyene.

Bak Ræst, Roks, Barbara, Tarv og flere andre steder finner man Johannes Jensen. Han eier også Hotel Føroyar som nå i sommer åpner Færøyenes aller første spa. Han er med oss til “Skerpi”.

– Når turister kommer til Færøyene besøker de vårt hjem, og dermed er du en gjest.

Det var ikke vanlig å gå ut å spise og drikke før i tiden. Man hadde det man trengte av førsteklasses fisk, skalldyr og lammekjøtt og man hadde teknikkene som skulle til for å lagre maten. Sånn var det. Jensen forteller om de færøyske fermenteringsstadiene som finnes. Man bruker ikke salt eller røyk som er vanlig andre steder.

– Vi var nok litt flaue over den enkle maten vår. Vi ville prøve å imponere med dansk og fransk mat når vi fikk gjester på besøk. Vi fjernet oss mer og mer fra det som var typisk oss. Men mye har forandret seg de siste 20 årene, forteller Jensen. Vi så at Noma var interessert i råvarer vi hadde og da slo det oss at vi sitter på gull. Koks ble et flaggskip hva angikk færøysk gastronomi og en formidler av teknikker og råvarer som øyriket nå er så kjent for.

 

Nå er det Ræst verden har øynene rettet mot. Den unike restauranten er en forestilling og lærebok i hvordan presentere lokal mat og retter i en moderne drakt, og med innslag av utenlandske kjøkken. Sebastian Jiménez og hans team av kokker fra inn- og utland klarer å holde på nysgjerrighetene din i løpet av de cirka 14 rettene som menyen består av. Også Karins drikkevalg til rettene sitter som et skudd. Det skal nevnes at den alkoholfrie drikkepakken som inneholder alt fra kombucha til fermentert juice av lokale bær, frukt, grønnsaker og blomster er en opplevelse i seg selv.

Johannes_L1000485.png
raest_L1000643.png
raest_L1000582.png
raest_L1000583.png
raest_L1000629.png

Men det er ikke bare maten som slår deg i bakken når du besøker Ræst. Det er dekoren. I det gamle og koselige huset, som heter Nýggjastova (og som ble bygget en gang før 1600), finner man små rom med bord og stoler dekket med sauseskinn, spesiallagde lamper i materiell som for eksempel ull, samt håndlagde kniver så eksklusive at man har vært nødt til å stoppe gjester på vei ut av restauranten med kniven i lomma.

Det er lavt under taket, men det gjelder kun konstruksjonen. Det er rimelig høyt under taket når det kommer til kreativitet. Og under måltidet får man en guidet tur til kjøkkenet som får deg til å undre: Hvordan er det mulig å lage mat av denne kaliber og kvalitet på et kjøkken som ser ut som bestemors kjøkken med helt vanlige komfyrer og minimalt med benkplass. Huset er fredet og det gjør også at det aller meste ikke kan gjøres om på. Utenfor står en av kokkene og griller i regnet. Det er slik man tilpasser seg.

På kjøkkenet får vi se et flott utvalg av kveldens sjømat. Sjøpølser ligger mellom lubne sjøkreps og  albueskjell. I Spania har man lenge brukt sjøpølse på fine dining-restauranter og i Østen er det en delikatesse. Sebastian lager chicharrón av den. Den sprø lyden av det som minner om en perfekt ribbesvor forsvinner i munnen og gjør oss oppmerksom på alt det vi ikke bruker fra havet. I Norge kaster man sjøpølsen så fort den setter seg på kroken. Den kunne ha blitt til deilig mat.

raest_L1000622.png
raest_L1000626.png
raest_L1000624.png
raest_L1000608.png
raest_L1000606.png
raest_L1000605.png

Når meksikaneren serverer sin versjon av taco er det på færøyske premisser. Tortillaen er laget som et færøysk flatbrød med lokal sjøkreps, syltet knutekål, fermentert gulrot og pipián rojo – en salsa laget av nøtter, kjerner og i dette tilfellet av sjøkrepshodene og litt chili for hete. Selv om det ser meksikansk ut, smaker det av Færøyene. Det er helt unikt.

raest_L1000639.png

Så er det tid for skerpikjøt – fermentert lammelår. Som med alt finnes det gode og mindre gode varianter av dette, på samme måte som med norsk fenalår. Ræst sin versjon er en åpenbaring. Deilig, mykt fermentert sauekjøtt servers med røkt honning og sitrontimian. Det er en munnfull fylt av umami og flere hundrede år med lokal tradisjon. Dog presentert på en måte som er langt fra det tradisjonelle.

raest_L1000636.png
raest_L1000646.png

Rettene blir mer og mer spennende, og det skal sies at det hele veien har vært fest i munnen.

Vi får en skive perfekt tilberedt lammehjerte, en av råvarene som det er vanskeligst å få tak i på Færøyene selv om det finnes omslag 70 000 sauer. Dette er nemlig råvaren de aller fleste sparer til eget forbruk. Det anses som en delikatesse, og det er det virkelig også. Lammekjertet servers med en demi-glace laget av fermenterte lammebein og syltede solbærblader fra i fjor.

raest_L1000651.png

Den mest kjente retten fra Færøyene, hvis du spør en lokal er ræst kjøt. Ræst er fermentert fårekjøtt, men ikke med like lang fermentering som skerpikjøt som har en tørrere konsistens.

Ræst kjøt er også en rett som vi kan beskrive som Surf’`n Turf, da den også inneholder fisk. På Ræst serveres kjøttet med fermentert rabarbra og et slør av rødbete, syltede chili og en fiskedashi. Det smaker himmelsk!

raest_L1000654.png
raest_L1000658.png
raest_L1000673.png

Det er ikke så rart at Sebastian Jiménez er belønnet med to kniver av The Best Chef Awards i klassen “World Class”. Nå blir det spennende om Michelinguiden oppgraderer restauranten fra “omtalt” i guiden til en velfortjent stjerne eller to. Dette er rett og slett kokkelering i verdensklasse og et av de aller beste måltider artikkelforfatteren har spist i 2025.

Måltidet klarer å holde seg spennende gjennom hele kvelden og overraskelsene står i kø når man til dessert blir servert både kråkebolle, søl, trøffeltang, albueskjell og kaviar. Og det fungerer!

Roks_L1000378.png
Roks_L1000392.png
Roks_L1000346.png
Roks_L1000398.png

Færøyene er på vei til å bli en kulinarisk destinasjon vel verdt et opphold på mer enn to dager. Ræst er et must, men også den enklere restauranten Roks et lite steinkast unna er et sted du bør spise. Etter å ha spist her ved to anledninger er det lett å fastslå at dette er et vidunderlig spisested med et imponerende utvalg naturvin og retter som brioche med kråkebolle, kokte snøkrabbebein og ikke minst moules frites med blåskjell og kaviar.

En snurrig ekstrarett på menyen er “Murrikrutt”. Denne dekadente mellomretten består av NEFT-vodka, GASTROunika-caviar, og iskrem laget på surdeig. Kaviaren servers på lanken, iskrem på skje og vodka i shotglass. Dette er gøy!

torshavn_L1120998.png
raest_L1000573.png

Fermentering på færøysk

Det finnes en rekke ord på færøysk som beskriver fermentering. Ræst oversettes til fermentert, og det er akkurat det restauranten Ræst handler om. Her får du en ordbok (på engelsk) som Ræst har utviklet ut fra ord og uttrykk som handler om grader av fermentering:

Nýggjur, feskur – New, fresh
In the past, when the connection usually was closer between hunting, food and consumers words starting with ný-, which means new or newly, were used much more frequently about fresh food.
nýfingin freshly caught
nýfiskaður freshly caught
daggamal day-old, Means Max. 24 Hours old
beint úr sjónum straight out of the sea
nýmjólkað freshly milked
nývorpin freshly laid (eggs)
frískur the word frískur means fresh
nýggjur the direct translation is new. When speaking abour food, it often translates to fresh
nýupptikin freshly dug/newly harvested (potatoes and other spuds and vegetables)
 
Visnaður – Slightly fermented
Then the fresh food is hung, and when fish or meat is hung up to ferment or dry it slowly matures. Those who practically lived off this food could accurately tell what degree of fermentation the food had. These are some of the words that were used to describe states of the fermentation process:
mernaður, moyrnaður getting softer, if the fish is “moyrnaður” the fish balls will not be good.
svímaður original meaning of “svímaður” means fainted in English. The fish is just stale – the fermentation process has not really started yet
stadnaður started to dry
skránaður has somewhat dried on the outside, but still soft on the inside.
visnaður slightly fermented, mainly used for fish, adult fulmar and whale meat – has dried fast
luftnaður same meaning as “visnaður”
deyvligur dull or lacks character – the meat has not fermented quite enough – the taste is “deyvligur”
bótarleysur used like deyvligur, but about soup. Directly translated it means that the soup is missing stock so it is tasteless
bráðturkaður has dried too fast, so the wanted fermentation has not taken place.
bruknaður – brukna the process of fermentation has started, but not gone on for very long
 
Ræstur – Fermented
We still differ between how fish and meat is fermented and say “hetta er ikki meira enn visnað” or “hetta er bráðtornað” about meat that has dried so fast, that it has not reached a satisfying level of fermentation. Also, you can say “Veðrakjøt er ofta so treyst” about Ram’s meat, because it has a strong and (some of us will say) rich taste.

Here are four terms used about fish:
ræsttornaður dried after thorough fermentation and consequently having a very strong taste
bleytræstur fermented without hardening
skarpræstur rather dry and fermented – maybe a little bit too much
spikførur fermented enough for whale blubber to be eaten on the side
 
Góður kjøtsmakkur – Well-tasting meat
Here are some words for good meat taste. “haggott” is quite a common word, the other two are a bit more rarely used.
haggott or hagagott tasty meat
kvalið or kválmut tasty meat with transparent fat, which is considered to have an excellent taste.
 
Sterkur smakkur, roykur – Strong taste and smell
When the only way you could preserve food was to hang it to dry (if it was not salted) then, obviously, some of it would hang for a long time and ended up having a very strong taste. Here are some words for strong taste:
treyst rich, strong and powerful taste. The word treyst is generally positive
ramur sharp and strong smell or sharp taste
illramur bad smell
illsvørmutur bad smell
herskin, tráur rancid
stakin (too) strong
kvali strong and powerful smell – a bit overwhelming
 
Góður luktur – fragrance/aromatic smell
Here are some words for good smell, fragrance, aroma etc. that are used about food
angagóður
angandi
angasøtur
balsamligur
nasasøtur
smílandi
smíla
tevgóður
 
Ringur luktur – Bad smell
As some things smell good, equally some things also smell bad – here are a couple of terms for bad smell:
tevsamur has a bad smell
gimaroykur, gimi, gimtevur the smell of the meat of the male sheep when the mating season has started. The meat both tastes and smells foul and is generally considered inedible
 
Atsmakkur og roykur – Off-taste and smell
These are some of the words, that were used to describe off-taste. This might not have been uncommon when the food aged.
nissur off-taste. “Nissur gongur at kjøtinum”
fyrnska means that it tastes stale
tránaður rancid. Used about fat, like butter or blubber
remma off-taste, like the word nissur
raksmakkur a characteristic taste for unusually lean meat. “Raksmakkur gongur at kjøtinum”
 
Moðin, spiltur – Fusty, spoiled, mouldy
Of course, a lot of the food also became spoiled, when the possibilities for preservation were so scarce. So here are some words for fusty or spoiled food.
moltin, morkin slightly decomposed, beginning to rot
úldur gone bad
karmoðin, kavmoðin very mouldy, very fusty
blámuskotin mouldy
áfallin (about dried meat) with some mold on it
hýggiskotin covered with mould, mouldy, musty
hýggja mould is starting to form on the dry meat
fúna vb. to turn rotten or mouldy
fúgvin rotten to the core, very rotten
 
Fiti – Fat
Fat was extremely important for people, who had hard physical work, which most people had. These are some of a long list of words related to fat.
glærfiti transparent fat is considered to be very good and tasty
tálgarfiti tallowy fat not as good as glærfiti
smoltur liquid fat (fat from web-footed birds when boiled)
pylsubræur cooking fat which forms on the water surface when cooking rolled seasoned meat (kind of sausage made of rolled mutton)
tálgarfløt the cooking fat that forms on the surface when you boil tallow slowly. Was used for cooking crullers.
gásarístur goose fat – used to to make melted tallow thinner, when used for smearing on bread
klíningur a lump of butter or a bread loaf with butter

bottom of page