En historie om
HÅP
Tekst: Pia Strømstad Foto: Privat
Hiv – ordet skremmer fortsatt, men med riktig medisinering smitter man ikke og kan leve som normalt. Laila er én av rundt 4800 med hiv i Norge. Hun har valgt åpenhet. – Jeg ønsker at min historie kan gi håp til andre.
NYTT LIV I NORGE:
– Jeg elsker Norge, Norge har gitt meg trygghet og muligheter, sier Laila Lumatila. Laila er ikke smittebærer, og mannen Ugo og sønnen er ikke smittet med hiv.
Laila Lumatila (23) ser opp mot en blåfrossen himmel.
Store snøfiller legger seg mykt i det svarte håret. Hun er revet opp fra alt som er kjent, men som ikke var trygt. Historien hennes er hjerteskjærende rå, men den inneholder også et element av håp og kjærlighet.
På 1990-tallet stod DR Kongo i sentrum for det som kalles «Afrikas Verdenskrig». I 2003 ble det erklært fred, men fortsatt blusser volden og krigshandlingene opp, og i en krigssone er voldtekt et effektivt våpen.
I Katindo, helt øst i DR Kongo, en dag i september 2013, blir huset der Laila bor sammen med moren, stefaren og småsøsknene sine, angrepet av soldater. Laila og lillesøsteren klarer å flykte gjennom et vindu, og i flere dager gjemmer de seg hos pastoren i menigheten. Han var kjent for å beskytte kvinner og barn.
– Soldatene brøt seg inn hjemme hos ham. De tvang ham i kne og slo ham med geværkolbene. De skjøt kvinner og barn, og voldtok kona hans før fem menn angrep meg, slo meg bevisstløs og voldtok meg etter tur mens de kalte på Jesus.
Hun vet ikke hvem av dem som smittet henne med hiv. Ikke hvem av dem som gjorde henne gravid med tvillinger heller. Ikke at det hadde spilt noen rolle. Fire måneder senere gikk hun til elven for å hente vann. Hun var 14 år gammel, og sykdommen, medisinene, graviditeten og mangelen på mat gjorde henne avmagret og svak. Da hun oppdaget fire menn som stod ved elven for å drikke, hadde hun ikke krefter til å løpe.
Folk i landsbyen fant henne samme kveld. Voldtatt igjen, og denne gangen mistet hun tvillingene hun bar på.
Historien til Laila slutter ikke der. Den fortsetter like brutalt med flukt over grensen til Uganda, med trafficking i Tanzania, neddoping og en endeløs rekke av overgrep. Utrolig nok ble den dagen hun ble «kjøpt fri» av en mann som trengte en «kone» og en hushjelp, også starten på en slags redning.
En ny familie
– En natt tok han kvelertak på meg da han tvang seg til sex. Jeg klarte nesten ikke å puste, jeg ble så redd. Så jeg grep en vase og slo og slo og slo til han lå bevisstløs. Jeg vet ikke hvor jeg fikk styrken fra, jeg var bare så redd.
Hun klarte å flykte, kom seg over grensen til Uganda og ble gjenforent med moren og søsteren igjen. I Uganda ble hun registrert som kvoteflyktning og godkjent som flyktning til Norge. Der kom hun også i kontakt med Kirkens Bymisjon og deres tilbud til personer som lever med hiv. I Trondheim har hun, italienske Ugo og sønnen deres funnet en trygg base.
– Ugo og jeg møttes helt tilfeldig. Han ble en venn som støttet og hjalp meg da jeg trengte det som mest. Det tok tid før vi ble kjærester, men nå er vi gift og har en blid og fin liten gutt på fire år sammen. Og ingen av dem er smittet med hiv.
Medisinene holder viruset i sjakk, og da hun kom til Norge var hun ikke smittebærer lenger. Tidligere måtte hiv-smittede føde med keisersnitt, men nye medisiner gjør at hun kunne føde på vanlig møte.
– Jeg ser på medisinene som vitaminer. Alle i Norge tar vitaminer, jeg tar mine, ler hun.
Stemmen hennes blir full av smil og varme.
– Folk lurer på hvordan jeg kan smile og le. Livet er fortsatt tøft. Jeg sliter med traumene og med posttraumatisk stressyndrom. Og det er klart det er vanskelig å skulle finne seg til rette i et nytt land og en ny kultur. Men jeg tror at når Gud gir deg utfordringer, så gir han også lys.
Fremdeles hjemsøker fortiden henne. Det finnes folk i storfamilien hennes som sprer rykter om henne og kaller henne prostituert. Men Laila har funnet det sterkeste våpenet, hun har valgt åpenhet.
– Folkene som jobber i Aksept i Norge, det som er Kirkens Bymisjons tilbud til folk som lever med hiv, er blitt som en familie for meg. De er vennlige, de lytter og gjør ting enklere for en som er hiv-positiv og går gjennom traumatiske ting. Da jeg valgte å være åpen om smitten, stod de sammen med meg. Når folk vet, er det ingen som kan skade meg.
Men åpenheten provoserer også. I feeden hennes på Instagram truer folk med å drepe henne, hun skal skjæres opp, måtte Allah straffe henne, og de håper at barna hennes blir voldtatt og slaktet. Laila svarer med å si at å ja, hun er hiv-positiv og hun er en kriger. Hun er født av asken, og ingen kan stoppe henne fra å fortelle sannheten og hjelpe andre.
Sprer håp og kunnskap
– I Trondheim har jeg åpnet et skjønnhetsspa. Spaet mitt er også blitt en måte å spre kunnskap på. Folk spør, fordi jeg er åpen. Men nei, jeg kan ikke smitte dem selv om jeg tar på dem. Dette er ikke covid, ler Laila. – Hiv er et sovende virus, men mange har lite kunnskap om det. Noen kommer innom bare for å spørre, og jeg er glad for at de gjør det. Da kan jeg forklare. Det hender at vi bare setter oss ned og drikker kaffe og prater.
Varmen og gleden i stemmen hennes bryter gjennom når hun snakker.
– Jeg skulle ønske jeg visste hvor jeg får styrken min fra. Folk spør, men jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg føler meg som den lykkeligste kvinnen i verden. Jeg elsker Norge. Her har jeg fått muligheten til å hjelpe folk, både gjennom en organisasjon for hiv-smittede i Kongo, men også til støtte for flyktninger i Norge som har en historie som ligner min og til folk som har vært utsatt for voldtekt i Norge. Mitt ønske er at jeg kan bidra til å gi andre håp.
NYTT LIV I NORGE: Laila Lumatila ble hiv-smittet da hun ble gjengvoldtatt av soldater i DR Kongo. Hun har valgt å være åpen og bruke erfaringene til å hjelpe andre voldtatte og hiv-smittede.
Er du HIV-smittet eller kjenner noen som er det, ta kontakt med Aksept. De har taushetsplikt og tilbyr et møtested, kurs og veiledning.
Telefon: 94 02 06 01