Akevitt & mat
Akevitt er ikke bare godt i glasset, men setter også fantastisk smak på alt fra julemat til sommerlige retter.
Kokker: Jørgen Kolderup og Magnus Sjøberg
Foto og styling: Inkognito
Tekst: Pia Strømstad
Akevitt er morsomt, fordi smaksbildet gir så uendelig med muligheter både i glasset og i maten.
Tenk deg spennet mellom en mørk og stemningsfull vinternatt og en lys sommerkveld på et svaberg ved sjøen. Du har alt fra de rene, tradisjonelle akevittene med tydelig smak av dill og karve, fyldige juleakevitter med varme kryddere, og de lyse, lette sommerakevittene med innslag av sitrus, geitrams, paradiskorn, rosépepper, mynte og tang. Det høres jo ut som en sommerdag.
På Vinmonopolet finner du over 400 ulike akevitter fra norske og utenlandske produsenter i hyllene. Det gir nok å velge mellom.
EU stiller krav til at karve og/eller dill skal dominere smaksbildet. I Norge finns det ingen begrensninger i hvor mange og hvilke urter og krydder akevitten kan smaksettes med.
Akevitt som lagres lenge på gamle sherry- eller portvinsfat, får et hint av vanilje og karamell i smaken og en fin, mørk farge. Noen produsenter prøver også ut lagring på fat som har vært brukt til annen type brennevin, vin, dessertvin og øl. Det gir et helt annet preg.
Juleakevitt er gjerne smaksatt med litt juleaktige kryddere og bær og laget spesielt for å passe til den litt tunge og fete julematen. Halvor Heuch – en kjendis i den norske brennevinsverdenen – var den som laget den første juleakevitten i 1988. Den krydret han med karve, stjerneanis, anisfrø, fennikel, kvannfrø og den ikke fullt så kjente fiolroten som ikke har noe med fioler å gjøre, men er laget av rotstokkene til ulike liljer. Når røttene tørkes, får de faktisk en klar duft av fioler og brukes gjerne i parfymeindustrien. Det sier jo litt om det smaksbildet han var ute etter å skape, ganske langt fra en ren karveakevitt. I tillegg ble akevitten lagret på nokså nye sherryfat for å gi akevitten mer karakter.
Den første juleakevitten ble en kjempesuksess og åpnet for at juleakevitten er blitt et helt eget marked.
I motsetning til de fyldige, krydrede juleakevittene, får du taffelakevitter. De har en ren og klar smak av urter og krydder, er ikke er fatlagret og derfor klare som vann.
Og så har du altså sommerakevittene. De lyse, lette norske akevittene som er laget for å passe til sjømat, skalldyr, spekemat og alt som hører til på terrassen en lys og lang sommerkveld.
Sommerakevittene har oftest lavere alkoholprosent, er lysere på farge, har mindre fatpreg og friskere smaksnoter i form av litt sommerlige urter og blomster.
Med et sånt spekter av akevitter kan du glemme opplevelsen av noe som bare er sterkt og rått og river i halsen. Smaksbildet gjør også at du kan velge hvordan du vil smaksette maten – litt runde, kraftige akevitter i fyldig og raus vintermat, eller lyse, lette sommerakevitter i lettere retter med fisk og skalldyr.
Kilder: Øl-akademiet, Vinmonopolet, Norske akevitte
Se artiklene under — Mange flotte oppskrifter med akevitt . . .
Akevitt forgyller maten! Akevitt er ikke bare godt i glasset, men setter også fantastisk smak på maten – ikke minst den gode julematen.
Akevitt er ikke bare godt i glasset, men også som smaksforsterker i maten. Akevittgravet ørret er lekkert til forrett eller som et helt lite måltid, og kjøtt kan graves på samme måte. Tilbehøret kan smaksettes med akevitt, og til og med desserten får smak av akevitten.
