To voksne herrer -
på tur i Tokyo
Tekst & foto: Einar Juell og Leif Sollie
Vi hadde forventninger, ofte koplet til fordommer, til verdens største metropol. Japan er noe for seg selv, soloppgangens land med en rik og kontroversiell historie. Landet strekker seg gjennom tre klimasoner, fra nord til sør. Tokyo har et subtropisk og variert klima. Det er varmt, frodig og fuktig tidlig på høsten - i paraplyenes by. Vi hadde forventninger til maten, arkitekturen og mangfoldet. Våre fordommer var mere ubevisste, annerledes, dyrt og deilig? Hotellet vi valgte var en oase i en parklignende hage, med utsmykninger, fiskedam, gamle trær og prydbusker. Vakkert og velpleiet med eget Budhha-tempel, i tillegg til 2 restauranter i gamle hus i hagen.
Hotellet hadde en stor uteterrasse, rart nok hadde de bare uteservering her 1-2 kvelder i uka. Resten av tiden var den bare benyttet til soling og røyking. Et glimrende utgangspunkt for våre utflukter på kryss og tvers.
Tokyo er overbefolket og støyende, men smilet og vennligheten er aldri langt unna. Byen har heldigvis en del grønne lunger, universitetsområder og større parker spredt utover i de ulike bydelene.
Vi prøvde også byens metro-system, men det var ikke helt lett å forstå som førstegangsbesøkende.
Stål, glass og betong, neonlys. templer og parker er aldri langt unna med Budhist - og Shinto minnesmerker i skjønn forening, Det er religionsfrihet i Japan. Med sine rundt 13 mill. innbyggere, bare i sentrum, eller byene i byen, er Tokyo en trafikk- og bomaskin av ufattelige dimensjoner. De fleste boligene er langt mindre enn de vi er vant til. Folk bor tett!
Å gå – utenfor allfarvei – åpner opp for blikk, inntrykk og hverdagsliv i storbyen, med samtaler og erfaringsdeling. Å vandre er livgivende og lindrende for kropp og sjel, det går nok! Byen er gigantisk, og det ble mye gåing og taxiturer de neste dagene
Gamle biler fra Toyota var populære som taxier i Tokyos gater. De må ha gått 100.000-vis av km. Men alle så velholdte ut.
Horder av folk myldrer opp og ned fra metrostasjonene, og ved de største gatekryssene stod hundrevis av mennesker klar til å «sprinte» over på grønt. En dans over asfalten! «Alle» respekterte rødt lys, og menneskemylderet ventet tålmodig, det var en overraskende ro, tross alt. Rushtrafikken var en egen opplevelse. Taxiene stod nesten helt stille, og det så ut til at de fleste trafikklysene var imot oss på flere av disse turene.
Tokyo er en «ren» og hygienisk by med lite søppel i gatene. Mange distrikter av byen hadde "røyking forbudt" skilt både på fortau og stolper. De fleste respekterte dette, men noen gjemte seg bort i gatesmug. Det var satte opp egne «uterøykerom» (uten tak) diverse steder, og de var stappfulle av folk hele tiden. Selv om byen ikke «aksepterte» røykere, kostet en kartong sigaretter en tredjedel av prisen her hjemme.
Små damer iført store platåsko. Noen sminket som små dukker, noen få gikk fortsatt i tradisjonelle kimonokostymer. De aller fleste går vestlig kledd, og alle menn, med få unntak, gikk i langbukser, selv i nærmere 30 graders varme.
Engelsk-kunnskapene til japanerne er derimot ganske skrale. Selv tenåringer kunne bare litt engelsk, og når vi spurte om veien, og til og med viste kart, oppstod det stor forvirring, og de pekte i alle slags retninger. Når 8 av 10 taxisjåfører bare kunne få ord engelsk, er det ikke imponerende. Her bør det en nasjonal kollektiv dugnad til! Kostnadsnivået var noe billigere på mat, drikke og taxi. Klær, elektronikk, sminke etc var på samme nivå som i Norge.
Ulike distrikt med særpreg som bør oppleves. I løpet av dagene vi var i byen fikk vi med oss mange spennende og forskjellige bydeler.
Kagurazaki
Er en annerledes og kanskje franskinspirert perle, for både unge og eldre. Her vrimler det av spennende butikker, spisesteder av alle slag, og en vennlig, trygg og avslappet atmosfære. Dette distriktet er «et must» å få med seg.
Asakusa
Den gamle bydelen med de eldste templene i nærheten av Ueno, med Chinatown, nye templer og rekreasjonsområder for folk flest.
Ikebukuro
Et moderne sentrum med store varehus og et utall spisesteder, severdigheter og fornøyelser av alle slag, som du finner over hele byen. Seibu er et av de enorme varemagasinene, med alt et hjerte kan begjære . . . og litt til!
Tokyo Station
Det trafikale sentrum for tog, buss og metro, i nærheten av Ginza og eksklusiv shopping. En handlegate ligger under hele det engelsk-inspirerte og renoverte stasjonsområdet. Alltid full av folk som kommer eller drar!
Shibuya
Dagens og fremtidens Tokyo, brede gater med alle merkevarene du måtte ønske og innovativ arkitektur. Et yrende folkeliv, digitale storskjermer, neon og spisesteder over alt, hele tiden!
Fra Naka-meguro
På en vandring fra Naka- meguro, gikk vi langs elven, mest kjent for blomstringen i april. Gjennom smågatene kom vi til et meget fasjonabelt ambassadestrøk og orienterte oss videre mot Shibuyas infernalske menneskemylder og avenyer med tilhørende shoppingmuligheter.
Her finner du en storslagen park Meiji-jingu med historiske Shinto bygninger (Tokyos premium Shinto shrine) som må anbefales. Dette er ikke langt fra Shinjuku Gyoen, et parkanlegg som er Tokyos mest varierte, med design og finesse på sedvanlig japansk maner.
I Shinjukus bakgater opplevde vi en religiøs prosesjon, et stemningsfylt skue i sin fargeprakt.
Ueno-parken
I Ueno-parken fant vi et vakkert Shinto -tempel, med minnesmerker som markerte sorgen etter bombingen og tapet av verdighet, etter at amerikanerne bombet Hiroshima. Dette stikker stadig dypt i den kollektive bevisstheten – til ettertanke.
Imperial Garden.
Keiserparken med vakre bonzai trær og anlagt festningsanlegg med vannkanaler fra en annen tid. Storslagent skue mellom gammelt og nytt. Selve keiserpalasset er ikke tilgjengelig eller synlig for allmenheten på grunn av strenge sikkerhetsforanstaltninger. Tokyos mest populære joggerute går rundt parken.
Shinjuke
Verdens travleste metrostasjon. Her er det lett å gå seg vill mellom ulike toglinjer i opptil flere etasjer under bakken. I sidegatene rundt ligger alle de «viktige» merkevarebutikkene, og ikke langt unna finner du markeder, parker og forlystelser av absolutt alle slag, hvis du trenger avkopling av ymse karakter. Shinjuke er blitt karakterisert som «Tokyos anus» og stedet er en gjenganger i Murakamis romanverden. Her finner du nytt og gammelt, høyt og lavt.
Gastronomia i Tokyo; fra Michelin til et hull i veggen
Gjennom disse dagene fikk vi prøvd mange forskjellige spisesteder, med høyst forskjellig mat. Kobe-biff i mange varianter, tunfisk av forskjellig kvalitet. Det samme med sushi. Yakatori grillspyd er etter vår mening oppskrytt. Ramen-sjapper finnes på annet hvert hjørne.
Japanerne er flinke til å bruke alle deler av dyret, og de fikk vi erfare da vi bestilte Yakatori grillspyd. 5 spyd ble servert på et fat, og nr. 1 og 2 hadde de beste kjøttdelene av kyllingen. Så ble det værre: fett og skinn på ett, lever på ett, og kyllingføtter til slutt. Å sitte der å knaske på brusk var ikke spesielt spennende . . . eller godt.
Vi fikk oppleve alt fra 3.stjerners Michelin restaurant (som var langt under pari . . . og dyrt så det holdt), til små spisesteder med bare 8-10 sitteplasser som virkelig kunne lage god mat.
3-stjerners restaurantens inngang til venstre. Vår favoritt, til høyre.
Et av disse spisestedene fikk vi besøkt gjennom lokalt bekjente. Og den kvelden ble en solid oppvisning av hva japansk kjøkken kan være på sitt beste. Det hele startet med sprell levende hummer i kokkens hånd, som få minutter senere lå pent dandert i tynne rå skiver sammen med utvalgt tilbehør. Vi spiste mange varianter av sushi, inkl. wagy-biff-shushi. Den varianten var ny for oss. Så kom tunfisk som smeltet på tungen, og det hele endte med en hummersuppe, kokt på skall og resten av hummeren.
Et utrolig gjennomført måltid, til en fjerdedel av prisen på Michelin-stedet. Og flere hakk bedre!
Spisesteder som har spesialisert seg på Ramen (supper av ulike slag) vrimler det av. Kvaliteten er ymse. Dette er lunsj- og hverdagsmat for mange japanere. Kraften disse suppene er laget på er god, og hoveddelen består av grønnsaker, i tillegg til kjøtt, fisk eller skalldyr. Yakatori-spyd viste seg å være oppskrytt. I alle fall var det ingen ekstraordinære smaksopplevelser på de stedene vi var innom.
En artig måte å servere biff på opplevde vi på et lite spisested i en av de store shopping-gatene. Du kunne bestilte bestille størrelsen på biffen fra 100 til 300 gram og vi måtte tilberede maten selv på grillpanner. Spennende fastfood konsept!
Enkelte spisesteder hadde en mer moderne vri enn andre. På dette Yakatori-spisestedet ble du geleidet til bordet. Bestillingen din måtte du gjøre via en Ipad.
Når du var forsynt, trykket du på at du ville ha regningen, og straks etter ankom den bordet ditt.
Men du måtte betale på gammeldags måte ved inngangsdøren. Burde kunne dratt kortet via Ipaden også, men så langt hadde de ikke kommet, tydeligvis!
Storindustri i Japan. Plastikk matretter utstilt i vinduer eller ved inngangen til spisestedet erstattet ofte trykte menyer. En får vel ikke «vann i munnen» av dette, selv om det var finurlig laget. Mange spisesteder hadde ikke engelske menyer, så det gjaldt å peke seg fram til riktig valg.
Drikke
Fortsatt står Sake og øl bunnsolid som japanske favoritter når lokalbefolkningen spiser ute. Mange av spisestedene selger ikke vin, alternativt har de 2 hvite og 2 røde som alibi på drikkekartet, og de er som som regel japanske.
Et av mange eksempler på Sake. På dette stedet serverte de overhodet ikke vin. Bare øl og sake.
Sauvignon Blanc til høyre var en av de beste japanske vinene vi smakte under oppholdet. Japansk vin er et ukjent fenomen for de fleste nordmenn, men vi fikk smakt på et par Savignon Blanc og et par Pinot Noir. De gikk ganske fort i glemmeboken.
Japansk øl derimot, er langt bedre. Sake prøvde vi flere varianter av. Fra de helt knusktørre, til de mer sødmefylte. Sake er dessverre ikke noe vi kommer til å få et nært forhold til.
NB: Reisevei
Velger du å fly fra Oslo via Frankfurt, tar flyturen tilsammen 13 timer pluss mellomlanding.
En lang dags ferd med store tidsforskjeller. Flyplassen Haneda ligger 30-50 min. utenfor Tokyo, og drosje koster ca. kr. 700-900, til bykjernen. Tidsforskjellen på 7-8 timer setter sitt tydelige preg de første par dagene, enten du kommer eller drar. Det bør å ta med i beregningen hvis du reiser til Tokyo. Byen er vel verd et besøk!
Vi fikk dessverre ikke mulighet til å reise med Shinkansen, lyntoget, til Kyoto. Det skal være en opplevelse!
Vel hjemme igjen falt valget på Murakamis "Norwegian Wood» for å forlenge «Japan-feelingen» litt.
The God of good fortune