Stillhetens visdom
Noen ganger, når jeg våkner i leiligheten min alene, er stillheten blytung. Jeg skrur på P2, som alltid står på hjemme hos mamma, for å få følelsen av å ikke være alene. Hvis jeg er heldig snakker de om vitenskap, planter, kjærlighet eller mat. Nå for tiden er det ofte økonomi, krig og kunstig intelligens. Dårlige nyheter til frokost gjør meg stresset, og jeg bestemmer meg for å tåle stillheten isteden. Noen ganger er det deilig, andre ganger er det en indre stemme som skriker og gjør meg redd. Hun vil ha oppmerksomhet, og hun vil bli hørt. Jeg bestemmer meg for å lytte til hva hun har å si.
Tekst og bilder av Pernille Mo
Erling Kagge skriver i boka Stillhet i støyens tid at «jeg tror redselen for stillhet er en frykt for å bedre kjent med seg selv». Vi lever i en tid hvor det er lett å distrahere oss, og har endeløse distraksjoner i bukselomma. Hva skjer når vi får tid til å tenke, vurdere og reflektere? Den lille klumpen i magen som har ligget der i månedsvis kommer kanskje fram og prøver å fortelle oss noe. Vi blir kanskje minnet på noe vi trenger, som vi ikke tør å be om. Vi blir sårbare. I stillheten møter vi oss selv i døra. Er vi klare for det?
På svaberget er det mest
måkeskrik som distraherer
For noen er mangelen på stillhet en del av hverdagens konstante kjør, og for andre en ubevisst eller bevisst frykt for å la tankene løpe fritt. Hva skjer hvis vi går inn i det ukjente? Møter vi våre indre demoner og undertrykte barndomstraumer? Og hva gjør vi med det vi oppdager?
I slutten av februar publiserte NRK en artikkel som sa at vi bruker lite tid i stillhet. Olga Lehmann, psykolog, forsker og førsteamanuensis ved UiS, har skrevet doktorgrad om stillhet i hverdagen, og kommenterte i artikkelen. Hun fant i forskningen sin at unge og voksne aktivt unngår stillhet for å unngå kontakt med egne tanker og følelser. «Stillhet gjør oss bevisst på usikkerhet og mangel på kontroll. Men usikkerhet er en del av livet» sier Lehmann.
Fjordens stillhet
Vi lever i et samfunn som er drevet av produktivitet og distraksjon. På bussen hjem fra jobben scroller vi gjennom Instagram og ser den fantastiske middagen noen du ikke kjenner lagde for vennene sine, og hvor de reiste på kjæresteferie bare to innlegg tidligere. Forventningene til våre egne liv blir så skyhøye at det er umulig å nå opp. Det oppfordrer oss til å gjøre mer, og være på konstant leting etter noe utenfor oss selv.
Å bli komfortabel i stillhet kan være hardt arbeid. Hvis vi ikke prosesserer følelser som følge av for eksempel et samlivsbrudd, dødsfall eller en traumatisk hendelse, kommer følelsene snikende så snart støyen rundt oss forsvinner. Det krever mot å akseptere det som kommer opp, og bearbeide de intense følelsene. Noen blir man aldri kvitt følelsene, og må isteden bli venn med dem, og akseptere at de er en del av oss. Mange av oss må lære oss at følelser ikke er farlige.
Stemmen som skriker inni meg mandag morgen er mitt indre barn. Etter mange år i psykoterapi har jeg lært hvem det er som skriker høyest, og hva jeg kan gjøre for å forsøke å roe henne ned. Hun trenger å føle at hun ikke er alene. Det eneste som hjelper er å lytte til henne, og på samme tid, ta vare på meg selv. Jeg kan hente et pledd, lage en kopp te, skrive ned tankene mine i en notatbok. Høre på musikk jeg liker. Når jeg lytter, forteller hun meg hva hun trenger. Sammen regulerer vi følelsene våre.
Erling Kagge forteller i boka si om da han gikk alene til sydpolen, og at Antarktis er det stilleste stedet han har vært. «Alt virker glatt og hvitt, kilometer etter kilometer» skriver han. Men helt alene over tid begynte han å se at ingenting var helt flatt likevel. Isen og snøen laget små og litt større abstrakte formasjoner. Den ensformige hvitheten ble forandret til utallige nyanser av hvitt. Omgivelsene var de samme, men han forandret seg, og begynte å verdsette små gleder som fargenyanser i snøen og vinden som løyet. Stillheten åpnet opp for å se ting han ellers ikke la merke til. Stillheten gjorde ham rikere.
Snøens utallige
nyanser av hvitt
Liz Tran, coach og forfatter av boka The Karma of Success, skriver at stillhet, alenetid og ro er tre avgjørende faktorer i hverdagen for å blant annet komme i kontakt med intuisjonen vår. «To minutter med stillhet gjør også at hele kroppen slapper av. Blodtrykket senkes og mer blod strømmer til hjernen. Vi blir mer fokuserte og kreative i stillhet, og disse tre faktorene gjør oss faktisk smartere» skriver Liz. Når vi lytter til intuisjonen vår, tar vi bedre avgjørelser og kan skille mellom vår egen verden inni oss og verden rundt oss. Vi kommer i kontakt med det som er viktig for oss, og dermed blir det lettere å ta valg som sender oss i riktig retning i livet. Og for å få til det, er stillhet helt avgjørende.
Et nyttig verktøy for å håndtere stillhet og egne tanker er meditasjon. Sett deg på gulvet med beina i kryss, eller på en stol med hendene i fanget eller hvilende på lårene. Fokuser på pusten, og la tankene komme og gå, observer dem, og kom tilbake til pusten hvis du forsvinner inn i en tanke. Slik lærer vi at tanker og følelser kommer og går, og ikke nødvendigvis trenger oppmerksomhet. Vi aksepterer at de er der. En annen form for meditasjon som jeg liker, er å la alle tankene løpe fritt og observere dem. I denne stillheten finner jeg ofte klarhet, og får kontakt med intuisjonen min. Det føles som om jeg har «tenkt meg ferdig» før jeg starter dagen.
Stillhetsretreats har blitt mer og mer populære blant de som har erfaring med effekten av meditasjon. På en slik retreat gir du fra deg mobilen, og går inn i stillhet i en uke eller ti dager. Ingen distraksjon, ingen støy og ingen kommunikasjon. Folk rapporterer om bedre tilstedeværelse og kontakt med egne tanker og følelser, men noen opplever å lege gamle sår og blir mindre stresset og engstelig. Det skal være som et spa for hjernen. For noen er stillheten en luksus.
Stillhet, alenetid og ro
Jeg har blitt godt kjent med mitt indre barn, og hun skriker like høyt som før. I stillheten, når vennene mine drar, når jeg reiser hjem alene, er hun ofte til stede, og ofte bekymret. I stillheten har jeg en viktig jobb. Jeg må ta vare på det mennesket jeg er oftest sammen med, nemlig meg selv. Å bli kjent med oss selv, forstå behovene våre og be om det vi trenger kan føles som en overveldende oppgave. Carl Jung sa at «verden vil spørre deg hvem du er, og hvis du ikke vet, vil verden fortelle deg det.» Det er en styrke å kjenne seg selv, og selv om det kan være hardt arbeid, gagner det oss. I stillheten finner vi ikke bare problemer, men også svar og løsninger. Hvis vi lytter.