Sånn får du det beste ut av vinen
Server vinen ved riktig temperatur og i et glass som gjør at du kan rulle på vinen og hente fram alle de fine aromaene. Noen viner trenger også å luftes.
Tekst Geir Salvesen
Foto Inkognito AS
Det er mye du kan gjøre før du skjenker vinen i glassene. Her er noen av de viktigste rådene for at du skal få mest mulig ut av vinen.
Korrekt temperatur
Dette er selveste kroneksemplet på hvor det ofte går galt. Som regel handler det om at vinen blir servert for varm.
Hva er så korrekt temperatur? Dessverre er det veldig avhengig av hvilken vin det dreier seg om, hvitvin, rosévin, rødvin, ung eller utviklet, tanniner, druetype, etc. Generelt kan man si at en vin bør tas når temperaturen er i ferd med å stige. Det gjelder både hvite og røde.
Husk at alle viner blir varmere når de kommer i romtemperatur. En kjøleskapskald hvitvin eller rosévin på 4 grader stige raskt i temperatur når den møter et romtemperert glass.
En vanlig rødvin har godt av en halvtime i kjøleskap før servering. Pinot Noir skal normalt serveres merkbart kjølig – 14-15 grader, 17-18 hvis den er lagret og utviklet. Se tabellen for «Trivselstemperatur» under.
Velg riktig glass
Unngå å fylle glasset for fullt
Lufting
Trivselstemperatur for en del vintyper
Her er det gjort et forsøk på å sette opp noen anbefalte temperaturområder for en del kjente vintyper. Det vil aldri bli helt presist, og det vil være avhengig av mange andre faktorer som alderen på vinen f.eks. og hva man drikker den til. Men dette er i hvert fall et godt utgangspunkt.
18 – 19 grader
Tanninrike og utviklede viner som er lagret på fat. Bordeaux, Barolo, Barbaresco, Madiran, Aglianico fra Campania.
17 – 18 grader
Normale rødviner med noe fatlagring og middels tannininnhold. Australske rødviner, Chianti Riserva, Rioja-viner. Pluss sterkvin og portvin av årgangskarakter. Jo eldre, jo høyere temperatur, relativt sett.
16 – 17 grader
Fruktige, ikke for tanninrike rødviner. Lagrede rødviner fra Bourgogne, Sør-Rhône, Monastrell- og Garnacha-viner.
14 – 16 grader
Ung, fersk rødvin. Pinot Noir fra New Zealand, Sør-Afrika, Australia. Eller Valpolicella fra Veneto, Monarda og fersk Malbec fra Argentina. Cabernet Sauvignon fra Chile.
13 – 14 grader
Komplekse, fatlagrede hvitviner fra Bourgogne i Frankrike.
11 – 13 grader
Fyldige, lagrede roséviner fra Provence. Svært lette rødviner, hvite Bourgogne-viner med noe fylde og syre.
9 – 11 grader
Mer eikepregede viner, Chardonnay fra Australia, USA, Sør-Afrika og andre steder.
6 – 9 grader
Hvite, «mineralske» viner som har et streif av saltsmak fra jordsmonnet. Chablis, Etna Bianco, Assyrtiko fra Santorini.
4 – 5 grader
Normale hvitviner som kommer ut fra kjøleskapet. De stiger raskt 1-2 grader når de blir helt i glasset. Tyske Rieslinger, også halvtørre.
Er det en svært ung vin, vil det være en fordel å helle den over på karaffel for å lufte den litt. Det nytter ikke bare å trekke opp korken. Den fordampningsoverflaten er for liten til at vi kan få en «luftingsprosess» ut av det.
Lufting i karaffel er også viktig for litt «trange» hvitviner, viner med saltaktig smak som vi oppfatter som mineralitet. En Chablis med østerstoner eller såkalt sjømineralitet i smaken er et typisk eksempel på dette.
Fyll glasset maks en tredjedel med vin. Det er for å kunne rulle vinen rundt i glasset sånn at du får lokket ut de fine aromastoffene som trenger overflate for å fordampe og treffe nesen.
Det har skjedd svært mye rundt glassteknologi de siste årene, og glassene fra arvetanten din som du har stående i skapet, er sannsynligvis ikke veldig egnet til å drikke vin av. Et klart glass med høy stilk og vid bolle, normalt i en tulipanform, vil være det optimale.
Jo lettere glass, jo bedre. Mye av smaken settes sammen i hjernen, og da vil et lett og elegant glass påvirke smaken i positiv retning.