RUNDTUR I
NAMIBIA
Soussvlei er det meste kjente reisemålet i Namibia og blir besøkt av mengder av turister hvert år.
Er du eventyrlysten og har lyst til å reise et sted som ikke så alt for mange drar til, kan Namibia være et spennende alternativ. Namibia er røde sanddyner og et unikt dyreliv. Det er vakkert og særpreget, og mange mener at dette er et av de bedre stedene i sydlige delen av Afrika hvis du vil oppleve ville dyr i sitt rette element.
Men du må like å kjøre bil – og like å kjøre ganske langt. Vi snakker om store avstander mellom de mest kjente severdighetene. Rundturen som jeg har foreslått her er på flere hundre mil, men den kan selvsagt kortes ned. Med flere overnattinger underveis er dette en rundtur som både er eksotisk og opplevelsesrik. Og du opplever flere av Namibias virkelige perler. Hovedveiene har grei standard, men grusveiene er til tider ganske humpete, og du trives ikke i bilen hvis du kjører fortere enn 60-70 km/t. Du kan glede deg til Soussvlei og de fantastiske, røde sanddynene som bølger gjennom landskapet. Noen av dem er 350 meter høye, og da fatter du virkelig skjønnheten i ørkenlandskapet.
Fakta:
Namibia er et av de tre tynnest befolkede landene i verden, med under 3 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Windhoek. Namibia var en koloni under Sør-Afrika helt til 1990. Da ble Namibia en selvstendig stat. Sørafrikanske Rand og namibiske dollar kan brukes om hverandre.
Til Windhoek kommer du enklest ved f.eks. å fly via Frankfurt. Namibian Airlines tar deg rett derfra til hovedstaden. Alternativt kan det være verdt å ta noen dager i Cape Town først, før du flyr nordover.
Overnattingssteder bør bestilles på forhånd. Det er lett å bestille på nett. Lag deg en kjøreplan som ikke er altfor ambisiøs. Lei en bil (helst SUV), og ha med reservekanne med bensin og nok drikke og mat. Bensinstasjonene ligger ikke akkurat på rekke og rad ute på landsbygda.
Standarden på maten i Namibia er så som så, men de brygger godt øl. Prøv Windhoek lager!
Severdige steder er selvsagt: - Etosha National Park med et rikt dyreliv - Kystbyene ved Atlanterhavet - Kolmanskop (den nedlagte gruvebyen) - Soussvlei - de fantastiske røde sanddynene. Nesten 350 meter høye. - Vakre ørkenområder
Du opplever et rikt dyreliv på denne rundreisen.
Foreslått kjørerute:
Fra Windhoek følger du B1 helt opp til Etosha National Park. Greit med en overnatting på vei opp dit. I parken bør du bevilge deg to overnattinger. Husk kamera med god telelinse (helst 400 mm).
Nedover igjen tar du samme vei til Otjiwarongo.
Her følger du C33 til du ender i B2 og videre til Swakopmund og videre til Walvis Bay. 1-2 overnattinger her. Følg deretter C14 til Solitaire. Her fortsetter du på C19 til du kommer til skiltet mot Sossusvlei. Her bør du absolutt ha en overnatting. Dagen etter kjører du tilbake på C19, og videre over på C14, videre på C13 til du kommer inn på B4 mot Kolmanskop og senere Lüderlitz. Nok en overnatting. Så blir det en lang vei tilbake til Windhoek. Beregn to dager på turen. Først B4 til Keetmanshoop og inn på B1 tilbake til hovedstaden.
Dette er en annerledes opplevelse. Virkelig verdt å prøve!
Første overnatting vi gjorde på turen nordover var en B&B på en gård. Gården har seks rom til utleie, og totalt var det 10 gjester til bords den kvelden. Da vi hadde fått forretten, kom verten (og tydeligvis også kokken i samme person) inn til oss ved bordet og viste stolt fram noen store, rå biffer han hadde kjøpt på markedet samme dag. Det var indrefileter av sebra, og det er den beste biffopplevelsen jeg har hatt noen gang.
Etter middagen var det tid for litt vin, og alle gjestene satt samlet rundt et langbord. Verten ba alle om å presentere seg. Da han fikk høre at vi var fra Norge, lyste ansiktet hans opp i et stort smil. Han gikk høytidelig bort i en stor skuff i et skatoll og hentet fram noen store hvite duker. Det viste seg at han i tidligere år hadde lært opp de ansatte i Hardangersøm, slik at de hadde jobb også når det var lite besøk på gården. Dukene og serviettene solgte de forskjellige steder i Sør-Afrika og Namibia. Kanskje ikke det første en hadde ventet å oppleve midt i grisgrendte Namibia.
Biler fra gamle dager finner du over alt. Det finnes tydeligvis ikke vrakpant i dette landet.
ETOSHA
Etosha National Park ble opprettet som nasjonalpark i 1907. Parken er på nesten 23.000 kvadratkilometer og har flere hundre tusen besøkende hvert år. Det finnes bosteder i de fleste prisklasser rett utenfor parken. Inni parken er det staten som driver overnattingssted og kafeteria og butikk. de fleste hyttene ligger i nærheten av vanningshullet.
Du får som regel sett både elefanter, giraffer, sebraer og antiloper av alle slag i Nasjonalparken. Kattedyrene er mer sjeldne. Dyrelivet i Etosha er rikt, men skal du se dem ved vannhullene, bør det ikke ha regnet på en stund.
Landskapet er karrig, og det kan være mangel på både mat og vann for dyrene i perioder. I Namibia finner du en av verdens få gjenværende villhest-stammer. Bildene er tatt i distriktet utenfor Kolmanskop.
OVERNATTINGSSTEDER
Da vi ankom stedet undet til venstre viste gradestokken 42 grader i skyggen. Det lå som en grønn oase midt i et ørkenområde.
Det finnes mange anstendige overnattingsteder til helt greie priser rundt i landet. Fyrtårnet var selvsagt det mest spennende. Det hadde vi helt for oss selv. SOUSSVLEI er en salt- og leirpanne (clay pan) omgitt av høye, røde sanddyner. Stedet ligger i den sørlige delen av Namibia-ørkenen. De mest besøkte stedene er Big Daddy, den høyeste sanddynen på nærmere 350 meter, og Deadvlei, et størknet området hvor de fleste trærne er døde.
De mest besøkte stedene er Big Daddy, den høyeste sanddynen på nærmere 350 meter, og Deadvlei, et størknet området hvor de fleste trærne er døde.
Bare i ytterkant av det størknede leirhullet prøver nye busker og trær å overleve. Disse klarer seg delvis på grunn av morgentåken og fuktigheten som siver inn fra Atlanterhavet. Her regner det ikke ofte. Det er en tøff tur å bestige de høyeste toppene. Du synker ganske langt ned i sanden for hvert eneste skritt du tar.
Deadvlei – som du kanskje hører på navnet så er det meste her dødt.
KOLMANSKOP
I 1908 fant en lokal arbeider en stor diamant mens han arbeidet i området. Han viste den til sin overordnede, og kort tid etter begynte tyske gruvearbeidere å bosette seg i her.
Etterhvert som de gjorde mange diamantfunn, begynte byggingen av en liten by i tysk stil. Da den blomstret på sitt beste, var det både lege, sykehus, sportshall, kasino og isfabrikk der. De bygde også en smalsporet jernbane fra byen til Lüderitz for å kunne frakte forsyninger og folk. Forfallet begynte etter annen verdenskrig. Da fant de nye og bedre forekomster av diamanter lengre sør, og byen ble fraflyttet.
Sakte med sikkert overtok sanden og krypdyrene stedet.
De fleste velger å avslutte en slik rundtur med å dra tilbake til hovedstaden og sette seg på et fly hjemover.
Vi ville utvide reisen, så vi kjørte inn i Sørafrika, videre nedover langs hele Atlanterhavskysten og helt ned til Cape Town.
Det måtte 3 overnattinger til før vi var framme. For en tur! Den gjentar vi mer enn gjerne!