Rabarbrateateret
– Trondheims teateroase
Tekst: Pernille Mo
Inn mellom to små trehus rett ved Bybrua går veien inn til en liten bakgård. En scene er omringet av busker, trær og klatreplanter, og venter i spenning på å bli satt til liv. En av Trondheims sjeldent varme sommerkvelder har satt seg i luften, og solnedgangen treffer utsikten vår mens vi setter oss. Vi er på Rabarbrateateret for andre år på rad, og skal se
Det e bærre fornavnet!
I den grønne bakgården på Bakklandet har den uavhengige teatergruppen Rabarbrateateret satt opp årlige forestillinger hver sommer siden 2012. Shakespeare, Molière, Stephen Sondheim, Samuel Beckett har blitt tolket og oversatt, sammen med egne produksjoner. Musikalen Into The Woods ble til Fårrå te skogs, A Midsummer Night’s Dream til En medtsåmmårnattsdrøm og Much Ado About Nothing til Myttjy alo fer itjnå. Hvordan ble noen av verdens mest kjente og elskede teaterstykker oversatt til Sparbumål? Og hvordan endte de opp i en hemmelig og inngrodd bakgård? Jeg må ringe Øyvind Brandtzæg sporenstreks.
Myttjy alo fer itjnå/ Much ago about nothing Shakespeare (2022)
Øyvind er skuespiller, musiker og sanger,
og har vært tilknyttet Trøndelag Teater siden 1996. Han er også kjent for å spille politimannen Eivind i NRKs dramaserie 22. Juli. Sammen med Espen A. Børø etablerte de Rabarbrateateret i 2011, oppkalt etter Rabarbra Pub og Kaffebar, i dag kjent som Antikvariatet. Det var der de spilte sine første forestillinger. Under en premierefest i en nedsarvet bakgård, spurte de «Kan vi ikke bare spille her?»
«Det var et villnis av en bakgård, en gammel, bortglemt lekeplass», forteller Øyvind i telefonen. «Vi brøytet vei gjennom ugress, en gammel sandkasse og et ødelagt huskestativ». Her bestemte de seg for å spille En En midtsommernattsdrøm på Sparbumål. “Hvorfor Sparbumål?” spør jeg. «Hans Magnus Ystgård oversatte En midtsommernattsdrøm til Sparbumål for Trøndelag Teater på 90-tallet», forklarer Øyvind. «Han er en ekte kunstner som tar oversettelsene meget seriøst. Han klarer å oversette hele rytmen, og Sparbumålet er så fullt av morsomme uttrykk at han får frem humoren. Dessuten ligner trøndersk mer på englsk enn bokmål eller nynorsk gjør». Han forteller om apokope, altså at trøndere tar bort den siste vokalen i ordet. Her er et eksempel fra Shakespeares Hamlet: «To be or not to be, that is the question» blir på bokmål «å være eller ikke være, det er spørsmålet». Men på trøndersk blir det «å vårrå eller itj, det e det det spørs om». “Det er akkurat sammen rytme» forklarer Øyvind. Ystgård har som følge oversatt alle Shakespeare-stykkene som Rabarbrateateret setter opp. «Vi behandler tekstene hans med stor respekt», sier Øyvind.
Årets forestilling er Le Prénom av Matthieu Delaporte og Alexandre de la Patellière, oversatt til Det e bærre fornavnet! Et middagsselskap i Paris eksploderer som følge av en spøk, og hemmeligheter mellom familie og venner kommer frem. Et klassisk kammerspill fra 2010, og med færre karakterer på scenen enn i fjor. Men hvem er det som sitter i drivhuset med bandet og spiller keyboard? Det er Ragnhild Risnes som hadde hovedrollen i fjor!
Det e bærre fornavnet! (2024) Foto: Nadia Caroline Andersen
Programmet kommer med ordliste med både forklaring på franske begrep, og utforståelige trønderske uttrykk, blant andre:
À table Til bords, eventuelt «sætt dåkk».
Blængdaill En som skryter uten å ha særlig grunn.
Stuppul Idiot.
Årgangsrævhøl Kjiping, eller en sjeldent heslig blei uten mye omtanke for andre.
Det e bærre fornavnet! (2024) Foto: Nadia Caroline Andersen
Som bosatt i Paris, er det spennende
å se at Rabarbrateateret har valgt å spille et så kaotisk stykke som skildrer det franske temperamentet fra en ærlig vinkel. Den arrogante, sarkastiske og sta familien legger ikke skjul på noen følelser under den hendelsesrike middagen, og skaper en underholdende kontrast til en tidvis konfliktsky typisk norsk familiemiddag.
Jeg så min første Rabarbraforestilling i 2023 da de spilte Romeo og Juliet. Den grønne oasen av en bakgård skapte en unik stemning som er umulig å oppnå inne på en lukket teaterscene. Under forestillingen nøyde heller ikke ensemblet seg med å bruke den tre-snekrede scenen i midten av bakgården. Ut fra en busk i venstre hjørne dukket det opp en karakter, som om det var det mest naturlige i verden. En annen klatret opp trappen og «ut» av stykket, men sto å så ned på oss. Samtidig så vi naboen i huset ovenfor komme ut på verandaen sin, kikke seg rundt og gå inn igjen. Til og med en måke svevde langsomt over hodene våre. Rabarbrateateret har skapt en scene for det planlagte og det uventede, hvor tilfeldigheter danser med hverandre og skaper en unik synergi.
Øyvind Brandtzæg i Romeo og Juliet (2023)
Trondheim,
den livlige kulturbyen, er kjent for å ha en rekke teaterscener. Trøndelag teater, Rosendal teater, teaterhuset Avant Garden og Cirka teater er bare noen av stedene med stadig nye forestillinger på agendaen. Det er også drama- og teaterlinje på NTNU. Byen har tilrettelagt for at kulturtilbudet skal kunne vokse, og er dermed god såjord for uavhengige teatergrupper som Rabarbrateateret.
På telefonen forteller Øyvind om alle i Rabarbrateateret, både på og bak scenen. Marie Lövendahl designer scenografien og Jenny Hilmo Teig designer fantastiske kostymer i renessansestil og illustrerer teaterplakatene. «For Romeo og Juliet ville vi få frem parken, og de kjenner den godt» forteller Øyvind. «Vi jobber også med Leo Thörn, en svensk maskedesigner som også lager parykker og rekvisitter. Hun lager ordentlige og autentiske ting». Rabarbratearteret lager også sin egen musikk til hvert stykke, og har eget band på scenen som sitter i et lite hus som en del av scenografien. Den lille bakgården rommer mye, den er intim nok til små kammerspill og stor nok til større musikalproduksjoner som Fårrå te skogs (Into the Woods).
Det klassiske Shakespeare-stykket blomstret bokstavelig talt i bakgården på Bakklandet. Kostymene sto i perfekt stil til omgivelsene, og Capulet- og Montegue- familiene var lett adskillelige takket være de grønne og blå blomstrete fargetonene. Men til tross for at dette er en historie mange av oss kjenner godt, hadde teatergruppen inkorporert en rekke overraskelser. Balansen mellom alvor og humor skapte en behagelig rytme med plass til både bekymring og lettelse. Og plutselig spilte Juliet gitar og synger på Capulet-familiens maskeradeball.
Romeo og Juliet
«Shakespeare er jo full av humor»
sier Øyvind. Han forteller at norsk teatertradisjon er preget av at Shakespeare er vakkert og hellig. «Vi har prøvd å finne ut av hvorfor det funker. En komedie fungerer jo ikke fordi den er morsom, men fordi den har en historie man kjenner seg igjen i» forklarer han. Det er balansen mellom humor og en god historie. «Første halvdel av Romeo og Juliet er jo en komedie med karakterer som er helt over the top og gjenkjennelige. Også dør det noen, og da tipper det over», ler Øyvind.
Romeo og Juliet med Øyvinds tvillingdøtre til venstre
«Vi gjør dette fordi vi har lyst,
ikke fordi det lønner seg», konkluderer Øyvind. De bruker sommerferien på oppsetningen, og både skuespillerkona og barna har vært med i oppsetningene. «Det er en lystpreget greie som får meg til å tenke på opprinnelsen til teateret, da man levde sammen og hadde hele livet sitt i teateret. Om sommeren blir vi en sammensveiset gjeng som deler liv og død» forteller han.
Den gjerrige / L’Avare av Molière (2021)
Tvillingene på 9 år spilte Prins Escalus i Romeo og Juliet, en mektig rolle med lange replikker. Tidligere har de vært med og åpnet forestillinger eller hatt mindre roller som for eksempel en alveprins. «Jeg frykter at de kommer til å ville bli skuespillere når de blir store», ler han. Det er ikke rart når man vokser opp blant skuespillere, musikere og kreative i en vakker bakgård på Bakklandet.
Trønderne er tøffe folk, vi er vant med stiv kuling og hagl på tvers, og selv det hadde ikke stoppet forestillingene deres. Publikum strømmer til bakgården fra nærområdet og lengre unna, pledd og regnjakke i hånd. «Vi ser de samme folkene igjen og igjen», sier Øyvind. «Dere kommer til å se meg også» ler jeg.