En rundreise i Portugal
Tekst Pia Strømstad
Foto: Juan Domenec/Unsplash
Portugal er stort nok til å romme store kontraster og lite nok til å få med seg litt av alt.
Det er de trange smugene, de smale gatene og den litt rufsete sjarmen som gjør Portugal til noe spesielt. Og det begynner med storbyene Lisboa og Porto.
Lisboa er Barcelonas fredsommelige lillebror, selv om tempoet er blitt høyere de siste årene i takt med at turistene har fått øynene opp for byen.
Mens Barcelona er høy på adrenalin, slentrer Lisboa av gårde i et bedagelig tempo. Det lyder musikk fra den mørke baren på hjørnet. De gule trikkene sliter seg opp de bratte bakkene. På en liten terrasse på vei ned fra borgen Sao Jorge, sliper kaféverten knivene og skjærer tynne skiver av en diger spekeskinke, og når solen går ned over elven Tejo, kan du sette deg på elvebredden med en mojito fra barvognen.
Hva er det å ikke elske?
Den beste skinken
Stopp innom han med skinken på vei ned fra borgen. Ta et glass vin på terrassen, eller sett dere inne med et lite utvalg petiscos som er Portugals svar på tapas. Restauranten åpnet i 1835, så her snakker vi historie. Den ligger praktisk til ved inngangen til heisen Elevador Baixa fra sentrum.
São Jorge
Calçada do Marquês de Tancos 1
En blekksprut i taket
Når jeg tenker på Lisboa, tenker jeg alltid på blekkspruten i taket og køen utenfor. A Cevicheria i Bairro Alto-området er en liten peruansk restaurant som klarer å kombinere kult med kvalitet. Det er ceviche, det er sjømat og pisco sour, og det er like mye folk som henger utenfor som inne.
A Cevicheria
Rua Dom Pedro V 129, 1250-096 Lisboa
NOE AV DET KULESTE I LISBOA: A Cevicheria serverer både peruansk ceviche og pisco sour. Foto: A Cevicheria/fra nettsiden
Rom med utsikt
Noe av det kule med Lisboa er at det finnes restauranter som ser ut som de ligger i en leilighet i et gammelt, ærverdig bygg. The Insólito ligger i samme område som A Cevicheria. For å komme opp i restauranten i toppetasjen, tar du en hunklete gammel heis eller en smal trapp opp. Fra verandaen har du utsikt mot borgen på den andre siden av byen. Det eneste som er synd er at det ikke ser ut som de serverer middag lenger, men det er ikke så gærent med en drink og litt småsnacks ved siden av heller. Bare merk at de holder stengt i vinterhalvåret.
The Insólito
Rua de São Pedro de Alcântara 83
Fikk du lyst på en cocktail ved elven?
Så sant det ikke regner, står barvognen ved elven Tejo fra ca. 11 til 20.30. Den står nær Torre Belem og frister med fruktige drinker og en sitteplass på kaikanten.
Pitcher Cocktails
Av. Ribeira das Naus
https://www.instagram.com/pitchercocktails/
Mathallen
Også Lisboa har sin mathall. I den gamle verkstedhallen ligger det flere restauranter og spisesteder med alt fra japansk ramen til ferske skalldyr og tilbud om matkurs. Mathallen er åpen hver dag fra kl. 10 til midnatt.
Mercado da Ribeira
Avenida 24 de Julho
Hopp i havet
Blir du lei av storbypulsen, blir det for varmt og du savner et bad, er det bare å gå ned på togstasjonen og ta toget i 40 minutter ut til strendene i badebyene Estoril og Cascais. Toget går hvert 20. minutt fra Cais do Sodré-stasjonen nede ved havnen.
Foto: Sophia Lupi/Unsplash
Porto
Porto er et Lisboa i miniatyr, men med en egen personlighet. Fra Lisboa er det ikke mer enn drøyt 3 timer å kjøre via motorvei A1 eller A17 nærmere kysten.
De fargede husene klorer seg fast i de bratte bakkene opp fra elven Douro som deler byen i to. Ponte Luis I er en av flere broer som knytter bydelene sammen. Kanskje vil Eiffeltårnet dukke opp i tankene dine, og du er ikke helt på villspor. Konstruktøren jobbet for Gustave Eiffel, og Luis I ligner broen Maria Pia som ligger lenger oppe i elven og som Gustave Eiffel har tegnet.
Området på begge sider av elven er pepret med restauranter. Mange ligner turistfeller, men det er klart det er hyggelig å sitte i vannkanten.
Foto: Pia Strømstad
Lokal hang-out
Vil du spise og drikke litt mer lokalt, kan du stikke innom den vesle plassen Largo de Mompilher. Der ligger det flere barer og utesteder og en bitteliten, sjarmerende kiosk som verken selger aviser eller sjokolade, men vin og brennevin.
Largo de Mompilher
R. do Dr. Ricardo Jorge 139, Porto, Portugal
KIOSKVELTAREN: Her på plassen Largo de Mompilher kan du kjøpe en drink i kiosken. Foto: Pia Strømstad
Et lite glass
Et par ting må man få med seg når man er i Porto. Det ene er selvfølgelig portvin. Portvin og byen har samme navn. Stikk innom en vinbutikk og prøvesmak portvin og annen portugisisk vin. Det finnes flere vinbutikker, dette er en som også tilbyr vinsmaking:
Garrafeira Soares
Rua de São João, 70
LESELYST: Bokhandleren Livraria Lello skal ha inspirert J.K. Rowling da hun skapte Harry Potters univers. Foto: redcharlie /Unsplash
En bit av Harry Potter
Dette er en av Europas flotteste bokhandlere, og det sies at den inspirerte J.K. Rowling da hun skrev Harry Potter. Så fra å være en ganske alminnelig bokhandel, er den blitt en attraksjon i Porto. De selger fortsatt bøker, men hovedinntekten kommer nok fra alle dem som står i kø for å komme inn. Du må forhåndskjøpe billett og stille deg i kø til den tidsluken du har fått. Bokhandelen er vakker som få. Tretrappen snor seg oppunder taket, og i tillegg til alle slags bøker, selger de også vakre spesialutgaver av klassikere fra hele verden – også vår egen Jon Fosse.
Livraria Lello
Rua das Carmelitas 144
Boksemat
Det finnes influensere, og det finnes sardinfluensere, og få steder kan de gå så berserk som i Portugal. Sardiner på boks er nemlig blitt en greie, og mange legger en innsats i å finne fiskehermetikk med fin design og dele bildene på sosiale medier. I Portugal har de egne butikker med bokser i fargerikt og fint design. O Mundo Fantástico das Sardinhas Portuguesas – De portugisiske sardinenes fantastiske verden – er litt sirkus, litt tivoli, men det kan jo være gøy å stikke hodet innom. Loja de Conservas er litt mindre fargerikt, men der kan du også sette deg ned og spise sardiner og ta et glass vin til.
O Mundo Fantástico das Sardinhas Portuguesas
Largo dos Lóios 1
Loja de Conservas
R. de Mouzinho da Silveira 240
Dourodalen
N222 fra Porto og vestover er kjent som en av de vakreste kjøreturene i verden. Det er å ta litt hardt i. Eller kanskje er vi nordmenn litt bortskjemte. Men å kjøre småveiene over fjellet og over til Dourodalen er mye morsommere og mer sjarmerende enn å følge de store veiene. Dourodalen står på UNESCOs verdensarvliste og noen mener dette er en av de flotteste vinområdene i Europa. Det er vinranker og elven som renner som et blått bånd gjennom dalen. Og det er vingårder! Peso de Régua og Pinhão som begge ligger langs N222 er kjent som de mest spennende områdene og ligger bare en halvtimes kjøretur fra hverandre.
VINDISTRIKTET: Dourodalen var først og fremst et portvinsdistrikt, men nå produseres det også røde og hvite viner med egen appelasjon, DOC Douro.
Foto: Thimo van Leeuwen/Unsplash
Mer enn bare vin i glasset
Vi datt tilfeldig innom Quinta da Pacheca som ligger på sørsiden av elven og helt i ytterkanten av Peso de Régua. Vingården har et fantastisk hotell, en lekker restaurant, en litt enklere barservering, vinbutikk, vinsmaking og spa. Omvisningene foregår både på engelsk og portugisisk. Om høsten kan man være med på høsting av druer og av oliven. De har matkurs med vinsmaking og piknik i de grønne åssidene. Kommer dere innom uten å ha gjort en avtale sånn som oss, kan dere likevel spise lunsj og ta en tur i vinbutikken hvor de selger et bredt utvalg av vinene sine. Det er en opplevelse bare det.
Quinta da Pacheca
Rua do Relógio do Sol 261 Cambres 5100-424 Lamego
En bomtur med bading
Portugal er store områder uten bebyggelse. Det er skog og heier så langt du kan se, og avstanden mellom Dourodalen og Algarvekysten lengst sør, er mellom 5 og en halv og 6 og en halv time avhengig av veien du velger.
Fra Quinta da Pacheca valgte vi den lengste ruten over fjellet for å komme inn på A23 retning sørover. Veien går gjennom søvnige landsbyer, forbi en og annen rufsete hund og en gammel gubbe med esel og tralle. I høyden vokser gule epler og kastanjer som høstes ved at de suges opp med noe som ligner en støvsugerslange når de faller til bakken.
Vi trengte et stopp underveis og fant en nasjonalpark og et område kjent for naturlige kilder – Serra de Estrela og Cortes do Meio. Vi fant veien, vi fant en slags sti langs elven også, men kom aldri så langt som til noen fantastiske kilder. Stien var stengt, og utsiktspunktene vi kom forbi vitnet kanskje om at bildene var mer maleriske enn virkeligheten. Jeg vil kalle det en bomtur, men vi kan ta feil.
Et fantastisk flott overnattingssted i nærmeste knøttlille landsby var stengt, et like lekkert overnattingssted på neste topp virket helt forlatt. Men da vi holdt på å gi opp og så for oss en overnatting i bilen og en pose potetgull vi hadde i bagen på deling, fant vi H2otel.
I det fjerne så det ut som et mørklagt og sesongstengt konferansested, men viste seg å være et gedigent og overdådig hotell med spa-avdeling og et herlig bassengområde med kilder og fossefall både ute og inne. Så ble det ikke helt bomtur likevel.
Parque Natural Serra Estrala
https://natural.pt/protected-areas/parque-natural-serra-estrela?locale=pt
Cortes do Meio
https://www.centerofportugal.com/poi/natural-pools-of-cortes-do-meio
H2otel
BADEELDORADO: Bobler og fossefall og bassenger både ute og inne på H2otel. Foto: Pia Strømstad
EN OASE: Fazenda Nova har få rom og et bassengområde med eventyrlige solsenger.
Foto: Fazenda Nova
Let etter perlene
Syden er Syden samme hvor det ligger, og Algarve er ikke noe unntak. Det er hoteller og lodger og kilometerlange strender og blått hav så langt du ser. Men det finnes alternativer til de store turisthotellene.
Engelske Tim og Hallie Robinson og barna deres slått seg ned en halvtime fra Albufeira. Det er 15 minutter å kjøre til stranden og 17 minutter til Tavira som er kjent som en liten perle av en by ved Algarvekysten.
Der har de laget en liten oase med få rom, et lekkert bassengområde og en liten restaurant med en meny som serverer mat laget av lokale råvarer – også en del grønt som de dyrker selv.
Fazenda Nova
8800-504 Santo Estevão, Tavira
Sagres
ligger helt ytterst på vestkysten, nesten så langt vest du kan komme på fastlandet. Det er et surfested og litt mindre tett befolket enn turiststedene lenger øst. Der kan du bo i en pousada. Det er alltid verdt å sjekke om det finnes en pousada på veien. En pousada er et hotell og overnattingssted i et historisk og statlig eid bygg. Nivået er høyt og prisen sjelden avskrekkende. Pousadaen i Sagres ligger oppe på en høyde med utsikt mot havet og bølgene som bryter mot klippene nedenfor.
Pousada Sagres
Ponta da Atalaia, Sagres
SURFESTRANDEN: Sagres ligger nesten så langt vest du kan komme i Europa og samler surfere fra hele verden. Foto: Pia Strømstad
Nordover igjen
Vi ble tipset om Comporta og Troia som er en landtunge som strekker seg mot Setubal sør for Lisboa. Det skal være jetsetternes nye lekegrind påstås det. Harry og Megan skal ha kjøpt seg en eiendom i nærheten. Men dette er fortsatt «Syden», bare med litt nyere høyhus.
Det som likevel gjør at det er verdt å turen, er strendene. Ta en liten avstikker til stranden utenfor Comporta. Fra veien er det merket til Praia da Comporta. Stranden strekker seg helt fra byen Sines og helt til tuppen av Troia. Det er noe sånt som 7 mil med endeløs sandstrand ut mot Atlanterhavet. Bølgene slår lekent innover stranden, men det kan være greit å være forsiktig i de kraftige strømmene.
Fra byen Comporta er det en knapp halvtime å kjøre rett østover, forbi noen av de største rismarkene i Portugal, til den lille byen Alcácer do Sal. Her fant vi det mest fantastiske overnattingsstedet på hele reisen.
På en høyde ligger en pousada i restene av en gammel middelalderborg fra 1200-tallet og et kloster fra 15-1600-tallet. Det er tykke murvegger og høyt under taket. Kraftige tretrapper bygger bro mellom etasjene, og interiøret er et perfekt møte mellom historien og moderne arkitektur. Og selvfølgelig er det basseng og et flott uteområde.
Pousada Castelo de Alcácer do Sal
Alcácer do Sal
KLOSTERSTEMNING: Pousadaen i byen Alcácer do Sal ligger i et gammel kloster, omgitt av enda eldre middelalderruiner. Foto: Pia Strømstad
Den vesle landsbyen ligger langs elven Rio Sado, og selv om det er små forhold – eller kanskje nettopp derfor – er det fantastisk deilig å sette seg langs elven om kvelden når solen går ned og spise petiscos og drikke portugisisk vin under tente lykter på restaurant Social. Sånn burde alle rundturer ende.
Fra Alcácer do Sal er det bare 1 time til Lisboa og til flyplassen via A2, og sånn er man tilbake til begynnelsen.
BYEN UNDER BORGMURENE: Alcácer do Sal ligger ved elven, en gang beskyttet at den gamle middelalderborgen. Foto: Pia Strømstad