Vinguruen
Per Mæleng:
I KJELLEREN: Per Mæleng har mye vin, men lite av de dyre, kjente merkevinene. Det er ikke hans stil. På Vinguru.no deler han anbefalingene sine. Foto: Agnete Brun/Kagge forlag
Tekst Pia Strømstad
Om viner i klimaendringens tid og gode kjøp, om å gå på en økonomisk smell på spesialslippet og om Chablisen som forsvant.
– Beklager, jeg blir forsinket. Jeg har kjøpt altfor mye vin og må bare få den i kjelleren først.
Vi kunne jo ikke fått en bedre start på intervjuet.
– Det var ikke planlagt. Eller, det var et spesialslipp på polet, så det var for så vidt planlagt. Det tok bare litt av.
Per Mæleng er tidligere produktsjef på Vinmonopolet med ansvar for spesialutvalget og sterkt medskyldig i at en del unge frivillig legger seg i telt utenfor Vinmonopolet på Aker brygge i seks uker mens den rå fuktigheten fra fjorden gjør at et av Oslos finanstetteste områder fremstår på sitt aller sureste.
– Er det noen viner du er villig til å legge deg i telt for, spør jeg nysgjerrig og hadde håpet å få et blikk oppi kassene, men vinene er allerede på plass i kjelleren.
– Det kommer jo an på hva man velger å ligge i telt for.
Er du først i køen, kan du slå kloa i en flaske Romanée-Conti til 90 000 kroner som du kan fly til London med dagen etter og selge for et ganske mye høyere beløp.
– Selv om markedet ikke har krakelert, så er det ikke så hissig som det var. Det er nedgangstider, og folk er ikke like motivert for å kjøpe en flaske vin til 100 000 kroner. Burgundprodusentene sier at de ikke er så begeistret for den typen spekulering, men de er nok ikke så veldig bekymret, for det er jo med på å bygge merkevaren deres.
Men svaret er nei, det finnes ingen viner han er villig til å telte for.
– Jeg har nok vin, og jeg mener at du finner så mye kvalitet til en helt overkommelig pris.
Derfor er det ingen internasjonale merkevarer blant de nyinnkjøpte, sånne viner som mange er mer opptatt av å flashe enn av å nyte.
– Å kjøpe merkevarer er å kaste penger ut av vinduet, mener Mæleng.
Chablisen som forsvant
I høst er han ute med ny bok. «Viner og steder, en guide til å drikke bedre vin» er fri for dyre merkenavn og statusviner. Det er ikke hans greie. Han er ute etter alle de gode kvalitetsvinene du kanskje ikke kjenner til og mener at noen av de beste kjøpene koster under 500 kroner. Boka er lesverdig – også for oss som ikke er så avanserte, og tidvis veldig morsomt.
– Jeg kunne ha distansert meg og skrevet en ren fagbok, men i denne boka hadde jeg lyst til å være Per og skrivet om livet og vinen, og det tror jeg boka er tjent med. Det er en veldig personlig bok, og derfor har det vært så gøy å skrive. Jeg kunne slippe meg litt løs og gå all in – men global oppvarming er faktisk noe vi alle må leve med.
Temperaturrekordene faller som korthus, og store vinland som Frankrike og Spania sliter med høye temperaturer som gir kokt frukt og høy alkohol. Det er lett å kjenne på dommedagsstemning.
– Noen av vinene blir for svære, høy alkohol og mye kokt og ufrisk frukt. Klart det er bekymringsfullt, men jeg er ikke rigga for å se mørkt på ting. Vi kommer til å drikke vin fra Europa i alle år fremover, men det vil kreve tilpasninger.
Det betyr ikke at han ikke tar inn over seg klimaendringene. Ja, det er fint å stå i shorts i solvarmen i en vinmark høyt oppe i Radda i Chianti Classico, men ikke når kalenderen viser januar. Det får enorme konsekvenser for vinbønder som risikerer å få hele vinhøsten ødelagt av vårfrosten som kan ta knekken på de første skuddene.
– Men selv om klimaendringene er alvorlige, er det ikke bare en elendighetsbeskrivelse. I en del områder lager de mye bedre viner enn før.
Dels skyldes det klimaet, men også at vinprodusenter har mye mer kunnskap enn tidligere. De er bedre forberedt og har bedre kontroll.
– Jeg mener at det aldri har vært laget teknisk bedre vin i Bordeaux enn i dag, og prisen er ganske god. Du kan kjøpe en Bordeaux-vin av god kvalitet til 3-400 kroner.
Hellas er ett av de landene som har følt ekstremvarmen på kroppen, men der ser det ut som om de stedegne druesortene tåler heten og vannmangelen bedre enn de franske.
– Jeg vil ikke si at vinstokker tenker, men de erfarer og lærer, sånn er det med alle planter. Blir den utsatt for juling og litt stress, tilpasser den seg. Men klimaet gjør at alt er i endring, og det har gått fort. Vi ser det bare på de fem siste årene. Noen går ut som vinnere – som Tyskland som kanskje er det landet i Europa som har fått det beste ut av klimaendringene. Andre kommer dårlig fra det.
Chablis sånn som vi kjente den, er forsvunnet. Fra å ha et sjømineralsk uttrykk ender mye chablis i dag opp med tropisk aromatikk.
– De som vokser opp nå, har ikke noen problemer med det. Det er dette som er chablis for dem. Alt endrer seg, og veldig få viner har den samme regionale identiteten som de hadde for noen tiår siden. Skal du finne noe som ligner champagne slik den var for 40 år siden, må du til England.
En løshund
Her om dagen kjørte han en blindtest med to av sine eldste venner. Han serverte dem en engelsk musserende vin, en blanc de blanc på grønne druer.
– De var superfornøyde og sikre på at de hadde fått en champagne, men jeg måtte si: sorry gutter, den er britisk. Da ble de plutselig veldig opptatt av å finne feil på den og at den kanskje ikke var så god som de syntes sånn med en gang.
Mange av dem jeg smaker med er opptatt av etablerte områder, slike som burgundere og bordeauxer, jeg er mer ekspanderende. Jeg holder på med mye forskjellig, er litt mer av en stray dog. Jeg liker at folk drikker noe annet enn det de pleier å drikke. Det er bra å komme seg ut av komfortsonen.
Som italiensk hvitvin, det er ikke noe folk velter hyllene for akkurat. Men Per mener at noen av dagens mest interessante hvite viner kommer fra ulike regioner i Italia.
– Jeg er sånn i hodet at jeg liker å snu meg rundt og gjøre ting annerledes, men jeg visste at det å få folk til å åpne øynene for italiensk hvitvin ville bli en lang ørkenvandring. Det er som å snu et digert tankskip, men det begynner å løsne. Det er en langt større interesse for gode hvite italienere i dag enn for bare noen få år siden.
– Du skriver i boka at du er blitt mer ydmyk.
– Det kommer kanskje an på hva du legger i begrepet. Jeg ønsker å forstå hva som skal til for å utløse kvalitet i vin. Før smakte jeg vinene, tok meg knapt tid til å bli kjent med folk, og fartet videre til neste besøk. Jeg har – omsider – innsett at det er en menneskelig faktor her, det er to hender og et hode som er den avgjørende faktoren for å forstå at noen lykkes bedre enn andre. Det er viktig for meg å bli kjent med folkene bak vinene, og da må du møte dem der de er og med et åpent sinn. Da er det ydmykhet og nærhet som teller.
Best blant likesinnede
Når man er kompromissløs på kvalitet, så er man kompromissløs. Det er nok ikke så mange andre som mener at det blir best når man tar med seg egne råvarer og egne viner og inntar kjøkkenet når man er på middag hos andre.
– Er ikke det den beste måten å gjøre det på da? At den er som best til å lage mat gjør det den er best til? Og alle blir fornøyde.
I går var han hos en venn og laget en 7-retters middag. På oppfordring finner han frem menyen på telefonen. Ulike typer salami med syltede tomater, siciliansk blekksprutsalat, ansjos med brød og smør og burrata med bottarga di tonno, en saltet og presset tunfiskrogn. Endiviesalat med guanciale – italiensk speket svinekjake, steinsoppasta og til slutt bistecca med ferske erter.
Hvor man får tak i den beste ansjosen og de beste ferske, norske ertene, det er sånne ting han liker å vite, og bottargaen får han av en venn som pendler mellom Palermo og Norge til å ta med seg.
PÅ SOPPTUR:
– Jeg kan nesten ikke tenke meg en sterkere naturopplevelse enn å stå dypt inne i skogen og få øye på 10 perfekte steinsopp stående på skogbunnen. Da koker det i hodet, en enorm lykkefølelse, sier Per Mæleng. Foto: Bjarne Buset
– Steinsopp er jeg ute og plukker selv, men steinsoppasta er vanskelig å lage selv om det ser enkelt ut. Det er det å få den kremet ved hjelp av stivelsen i kokevannet som ofte er problemet. Det prøvde jeg å lære bort til gutta i går.
De er like interessert i vin og mat som ham selv.
– Sånne vinfolk som meg har en tendens til bare å omgås hverandre. Alle har med seg et par flasker vin. Vi åpner og spytter og holder på.
– Hva om de andre ikke har med seg viner som passer til maten du lager?
– Da drikker vi dem som det vi kaller mellomviner imellom rettene. Dette er ikke en vanlig middag, mer en sær sammenkomst. Og jeg spytter nesten mer enn jeg drikker, jeg liker ikke å drikke så mye vin.