PAO
Tekst: Julie Øyan
Nøtter som smaker som nøtter og smaksbomber som både gleder og lammer. Alle skryter av Pao, så jeg tenkte at Løkkas nye vidunderbarn måtte testes. Og kanskje Pao faktisk hadde reddet Grünerløkka fra kjederestauranter og dyre vinbarer som noen så fint har skrevet? Som en som har vært i Thailand mange ganger og nylig hadde en helt episk matopplevelse på Koh Tao, var jeg spent.
Først, atmosfæren. Vi ble ført raskt til bordet som sto inntil de store vinduene ut mot gaten, der det føltes ut som om temperaturen var sponset av norsk vinter. Men akkurat det er vi vant til i Norge på denne tiden av året. Så det går bra. Lokalet er anonymt, med dempede farger. Vi ble møtt av gammal rock på vinyl. Merkelig musikkvalg for en thairestaurant, men kanskje de prøver å gi oss en slags "hip" opplevelse? Menyen ble forklart på rekordtid, og så var vi i gang. Litt sånn det er i Thailand. Men uten noe særlig av den varmen og smilene man møter i Thailand.
Jeg startet med en Lime Leaf Martini, som mest av alt smakte vodka med et svakt hint av "det kunne vært noe mer her". Én kul detalj var at de kom med en frossen vodkaflaske og lagde drinken på bordet foran oss. Spisepartneren min gikk for en Pina Colada soft drink, som var mild, søt og som smakte ananas. Det fristet med flere av den! Akkurat sånn det er når du ligger på stranda i Thailand.
Lime Leaf Martini
Pina Colada soft drink
Matglade og overivrige som vi er, valgte vi å ikke gå for tasting-menyen, da a la carte inneholdt nesten var det samme. Men da jeg ramset opp de første ti rettene til servitøren, sa hun «hold an, det er kanskje litt mange». Vi måtte visst starte med seks. Litt overraskende at de ikke ville selge mer, men greit, jeg sa ok. Vi bestilte flere retter etter de seks for å si det sånn.
Første rett ut kom raskt. Tua Prik Krob, sprø cashewnøtter med kaffirlimeblad og chili, hadde dessverre lagt igjen både kaffirlimebladene og chilien et annet sted. Det smakte som ... nøtter.
Miang Kham, krabbe med kokos og cha plu-blad, var derimot full av smak. Akkurat sånn man håper det skal være. En av kveldens beste, og den tok meg faktisk litt tilbake til Thailand. Jeg kunne godt ha fått servert all mat i et cha plu-blad.
Tua Prik Krob
Så kom resten av rettene servitøren mente var nok på det bitte lille bordet. Khao Niao, klebrig ris, var klebrig ris. Ikke stort mer å si om den. Moo Ping, grillet svinekjøttspyd penslet med kokosmelk, var dessverre ihjelstekt. Kjøtt på spyd er jo så godt. Litt mer smak og kjærleik så er de der. Hitra kamskjell ceviche var frisk og fin, med en bra balanse av syrlig og krydret. Masse lime og koriander. En rett som virkelig leverte. Masse smak!
Neste rett ut var Nam Dtok, en urtebasert salat med ørret som kom med en dose chili som var lammende sterk og uten dybde. Det kjentes ut smaksløkene mine var helt tilintetgjort, og jeg mistet litt motet. Men jeg ville gi Pao en sjanse til, så vi bestilte resten av rettene jeg opprinnelig prøvde å bestille. Med alle lovordene jeg hadde hørt og lest så måtte det jo være noe mer å hente her?
Khao Niao
Moo Ping
Hitra kamskjell ceviche
Som Tam
Moo Krob
Første rett ut i andre servering var Som Tam. Salaten med gulrot, eple og tamarind ble faktisk en liten pause fra chilifesten. Selv om det pleier å være omvendt. Som Tam er ofte det sterkeste på bordet i Thailand. Så det var jo litt rart. Den smakte godt, men savnet den tradisjonelle papayaen og heten.
Vi måtte ha mer ris, fordi vi var fortsatt lammet etter Nam Dtok. Da gikk vi for det andre ris-alternativet de hadde. Khao Hom Mali, jasminris, men uten hint av jasmin. Litt skuffende, fordi det er jo noe man sjeldent spiser.
Deretter fikk vi Moo Krob, fritert svineribbe marinert i soya, som var tørr og overstekt, med altfor mye fiskesaus og fett. Dette kunne vært en skikkelig innertier, men får du balansen feil her så funker det overhodet ikke.
Kveldens beste var Gai Yang, grillet kyllinglår fra Hovelsrud med palmesukkerglaze. Grillet til perfeksjon, skikkelig saftig og sødmen fra palmsukkeret tok heller ikke overhånd. Slikke seg å på fingrene god. Ville ha en til. Men vi måtte ha plass til dessert.
Gai Yang
Grillet ananas med kokos-sorbet
En dessert som brukte litt tid. Og vi måtte til slutt spørre etter den. Vi fikk beskjed om at den var på vei. Men lokalet er ikke så stort, så det var ikke lett å overse at den egentlig var glemt, og måtte bestilles på nytt. Men samma det. Det var verdt ventingen! Grillet ananas med kokos-sorbet var kanskje den beste "thai"desserten jeg har smakt. Frisk og god med deilig karamell. Trodde aldri jeg skulle skrive dette, men "best på dessert" ble altså konklusjonen her.
Innimellom alle disse rettene bestilte vi også nye drinker. Smoked Tea Old Fashioned smakte greit, men røkt smakte den ikke. Tamarinddrikken uten alkohol var totalt smakløs. Mulig det skyldtes tilintetgjorte smaksløker.
Smoked Tea Old Fashioned
Tamarinddrikk
Etter et par drinker så må man ofte skifte vann – som min kollega så fint sier det. Og jeg fikk nesten følelsen av å være på et toalett i Bangkok da jeg var der man skifter vann. Neonlys og varmt.
Hele opplevelsen av Pao landet trygt midt på treet. Flere av rettene hadde en viss wow-faktor, men totalt så var en del av smakene ujevne og manglet den dype balansen av salt, surt, søtt og sterkt som gjør thaimat så magisk. Pao er desidert bedre enn flere andre thai-restauranter rundt i Oslo og det var absolutt ikke dårlig, men jeg skal ikke påstå at jeg ble blåst av banen – det hele endte opp som en opplevelse som kan beskrives med to ord: "helt greit". Men mye bedre enn mange andre, og best på dessert! Og kylling!