Når en fjord dør
Oslofjorden ligger for døden. Bare et samarbeid mellom 32 kommuner kan redde den. Ikke om ett år eller i morgen. Nå!
Foto: pixabay.com
Tekst: Morten Lorentzen
Slik menneskets blodårer bringer næring og oksygen rundt i kroppen vår, slik kan vi i grunnen se på våre vassdrag og fjordene.De bringer næring og oksygen og er et kretsløp vi er avhengige av, akkurat som de vi har i kroppen. En av de viktigste i Norge er i så måte Oslofjorden. Helt fra da isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden, har områdene rundt Oslofjorden hatt bosetninger. Her var det god jord, og i tillegg var fjorden full av fisk. Stabilt klima har sikkert også hatt betydning, pluss at det var her det var kortest vei til Europa. Lenge var området en del av Danmark, og det er først under Olav Trygvasson at området rundt Oslofjorden, som også kalles Viken i perioder, ble norsk.
I 1314 blir byen innerst i Oslofjorden, Norges kongesete. Ser du på Norgeskartet,ser det pussig ut å legge det i den ene enden av et land som er såpass langstrakt, at hvis du snur det fra det sydligste punktet, så ender du langt nede i Italia. Det naturlige geografiske midtpunktet var selvsagt Trondheim, som jo var vår første kongesete. Bergen som var kongesete fra 1070 TIL 1314,ble muligens det på grunn av nordlandshandelen med fisk og den tyske innflytelsen. Men fra 1314 flytter kongen til Oslo, selv om Bergen forble den største byen helt fram til 1830.I Grunnloven fra 1814 blir det slått fast at Oslo(Christiania) er Norges hovedstad. Fra 1875 til 1925, tredobler Oslo (eller Christiania) folketallet sitt. I dag bor det i de 32 kommunene rundt Oslofjorden i underkant av 2 millioner mennesker. Tar vi med de som bruker området som rekreasjonsområde, er altså cirka halvparten av Norges befolkning knyttet til områdene rundt Oslofjorden, en fjord med relativt dårlig vannsirkulasjon. Hva betyr det?
Jo det betyr at for eksempel avføring og søppel fra halvparten av landets befolkning må håndteres, og fortsatt er fjorden svaret på hvor vi gjør av den salgs. I tusen år var det «ute av synet ,ute av sinn». Ikke bare ble fjorden i årenes løp en flytende kloakk for stadig flere mennesker. Fjordbunnen er brolagt med skrot. Under industriperioden da det utviklet seg sterkt forurensende industri ved alle elveutløp, gikk det meste av avfallet rett i fjorden, sammen med kjemisk avfall fra et stadig mer industrielt jordbruk. For det var så mange munner å mette, vet du. Munner som stadig trengte mer mat etter som befolkningen og velstanden steg, Og da må vi nok hive på med kunstige vekststoffer for å få det hele til å vokse, omtrent slik kroppsbyggere bruker anabole steroider. Og hvor alle disse giftige stoffene tok veien under teleløsningen og høstregnet kan du jo bare tenke deg. Rett i fjorden med hele dritten!
Med velstandsutviklingen kom det også mer og mer avanserte renseanlegg og tilsynelatende er fjorden renere enn på mange år. Og fortsatt foregår salg av fersk fisk fra Honnørbrygge 4 foran rådhuset. Men ikke spør hvor fisken kommer fra. For i Oslofjorden er de fleste fiskeslag fredet. Og de årlige fortellingene om de som tar ørret og laks i Akerselva, kan få oss alle til å slappe riktig godt av. Ja, for her er vel alt i orden, tenker du mens du skuer ut på glade mennesker som bader i Bjørvika. Eller fra Aker Brygge.
FISK
Fisk i Oslofjorden ser ut som spøkelser og er fulle av parasitter.
Teknisk ukeblad 2022
Nå er det totalforbud mot å fiske torsk i Oslofjorden
Fiskeridepartement 2019
Når er Oslofjorden nesten tom for fisk.
Naturvernforbundet 2017
FISK OG TARE
Fokuset har dessverre vært litt ensidig på torsken som er mer eller mindre borte, men det meste av hvitfisk er vekk. Sei, lyr, hvitting er arter vi som husker noen år tilbake, kunne fiske så mye vi ønsket av. Nå er det, litt enkelt sagt, bare leppefisk og makrell igjen. Oslofjordens problemer er sammensatt og hele økosystemet er rammet av vår uvettige bruk. Tareskogen blir kraftig redusert og fremmede arter fra varmere strøk etablerer seg.
Dykking. 2023
SKALLDYR
Ikke spis blåskjell i Indre Oslofjord.
Helsemyndighetene 2020
I Indre Oslofjord er det enklest å finne krabbe i kjøledisken på butikken.
(Båtplassen)
Skagerrak, inkludert deler av Ytre Oslofjord, er et av de mest intenst trålte kystområdene i verden, målt i antall timer pr. kvadratkilometer,
Aftenposten
Hummerbestanden i Norge er på et historisk lavt nivå, blant annet grunnet overfiske. Nå innfører Oslo kommune forbudssone.
Aftenposten
ALGER
16. 8 2021 Forskere slår alarm om Lurv
19. 11 2021 Forskere slår alarm om grønn plantealge
17. 05 2022 Lurven sprer seg ned over Vestfoldkysten
20. 08 202 Ekstremværet Hans skaper nye algeforekomster
Foto: pixabay.com
I Oslofjorden er de fleste fiskeslag fredet.
Men de skadene som skjer daglig i Oslofjorden består ikke lenger av flytende ekskrementer eller dumping av skrot. Forsøplingen skjer langt mer skjult og langsomt og endrer levekårene for alt som lever i fjorden over tid fra fantastisk til ødemark . Egentlig for alt som lever her, og til slutt. Også for menneskene.
Det nye er at vi erkjenner at «Alt henger sammen med alt» som Gro Harlem Brundtland en gang sa. Forurensing på et område får direkte og indirekte konsekvenser for alt liv og alle næringskjeder. Renseanleggene har aldri vært bedre, likevel er nitrogenkonsentrasjonene lang sjøbunnen altfor høye. Landbruket er langt flinkere til å stoppe plantemidler og kjemi før de når vassdragene. Men når ekstremværet «Hans» kommer, så flommer alt over og det blir fli flyt rett i fjorden.
Men hvorfor skjer det så lite når et samlet fagmiljø gang på gang forteller oss hva som er i ferd med å skje? Jo, det skjer så lite fordi de ulike forurenserne istedenfor å gjøre noe, begynner å peke på hverandre, båtfolket peker på bøndene, bøndene peker antagelig på industrien, industrien peker på reketrålerne som igjen peker på skarven, og skarven peker på selen, mens alle peker på lakseindustrien. Kommunepolitikerne i de 32 kommunene rundt Oslofjorden peker først på hverandre, før de alle til slutt peker på Staten, mens staten peker på forvaltningen eller fylkesadministrasjonene. Og når alle har holdt på med dette en stund er det tid for å peke på utlandet.
Et eksempel: Tidlig i desember ble det lagt frem en plan som foreslo å verne all myr i Norge, fordi myr er viktig i forhold til CO2 utslippet. I første debatt i «Dagsnytt 18» dukker det opp en representant for Kommunens Sentralforbund som øyeblikkelig vil skrote hele forslaget, og få hele rapporten øyeblikkelig begravd i den dypeste myra man kan finne. Og sånn holder vi på. Å innføre tiltak som effektivt kan gjøre noe, får store konsekvenser for oss. Kanskje maten blir dyrere, kanskje må du betale mer i kloakkavgifter, kanskje blir det reduksjon i lystbåttrafikken. Er du klar for alt dette?
Nei. Vi er ikke det. Alle erkjenner at noe må gjøres, men den politiker eller regjering som går inn og enten fordyrer eller begrenser den menneskelige frihet med inngripende og effektive miljøtiltak, blir nok ikke gjenvalgt. Egentlig kan man lure på om et demokratisk system er i stand til å gjennomføre det grønne skiftet.
Foto: pixabay.com
Foto: GettyImages
FREMMEDE ARTER
Stillehavsøsters har invadert fjorden de siste årene. Den kan bli 20-30 cm lang og finnes allerede i store mengder flere steder.
Japansk drivtang er en brunalge som vokser i beskyttede bukter, på mange steder i så store mengder at den er til sjenanse på badeplasser og i småbåthavner. Arten har sannsynligvis kommet til Europa på grunn av import av japansk østers, og kom til Norge i 1985.
Strømgarn er en rødalge som blir opptil 1,7 meter lang. Den trives på grunt vann i strømrike sund. Arten er i dag vanlig i indre Oslofjord, og er i spredning blant annet i Danmark.
Amerikansk hummer kan være bærer av bakteriesykdommen gaffkemi som ved smitte til europeisk hummer gir 100% dødedelighet. Havforskerne er også bekymret for at den amerikanske hummeren kan danne hybrider med vår hjemlige art.
Spøkelseskrepsen blir opptil 3 cm lang og lever blant alger på grunt vann. Den forekommer i store mengder og kan fortrenge krepsdyrarter som er naturlig hjemmehørende i våre farvann.
Perlesnormaneten
-
Flere meterlange perlesnormaneter er observert ved Storsand i Hurum i Asker i slutten av november.
-
Røyken sportsdykkerklubb advarer vinterbadere om fare for å brenne seg på manetens neslegift.
-
Maneten kan bli opptil 30 meter lang og tilhører nesledyrene, spres passivt med havstrømmer.
Havnespy
Havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed art med svært høy risiko i fremmedartlista. Arten legger seg som store tepper på havbunnen, og gjør at andre dyr og planter ikke kan leve der.
Rett skal være rett. Alle store havner langs Oslofjorden har inngått et samarbeid som har som målsetting nullutslipp i 2030. Planen er ganske så konkret og forpliktende og har landstrøm og fergetrafikk basert på batteri eller blå hydrogen som mål. Et samarbeid mellom profesjonelle utøvere som sammen tar et ansvar. Men selv om morgendagens skips- og havnevirksomhet klarer å få til nullutslipp, så blir jo ikke fjorden renere av den grunn, den bare dør litt langsommere.
Det ser ikke bra ut, men det er i ferd med å skje en forandring i vårt syn på de økologiske systemene. Før har vi alltid regnet mennesket som jordas herskere. Resten av kulas levende liv var i grunnen her bare for å være nyttig for oss. Men langsomt og lovlig seint, skjønner flere og flere at alle arter må ha gode levekår. Hugger du ned regnskogen får det katastrofale konsekvenser. Forsyner du deg uhemmet og grovt av bestanden av leppefisk for å bli kvitt sykdommer i laksemær, sykdommer skapt av uforstand og grådighet, ja, så forstyrrer du næringskjeden i havet, og det uten at vi kjenner konsekvensene. Kanskje blir vi til slutt selv en rødlistet dyreart som burde vært fredet?
Frede menneskene? Hm. Ingen dum idè sånn som verden ser ut for tiden.
Foto: GettyImages
Det du må spørre deg selv om er: Hvis 32 kommuner langs en fjord i et land som har nok av både økonomiske midler og fagkunnskap, ikke klarer å bli enige om hvordan man bekjemper forurensingen med annet enn planer og papirarbeid, hvordan tror du det går med verden. Særlig etter miljøvernkonferansen i Dubai?
Vi kan like godt vende oss til det. Vi kommer herfra til evigheten å tilhøre den forhatte generasjonen: De som kunne gjøre noe med det. De som hadde kunnskapene og midlene, men som lot være. Slik kommer de til å se på oss om noen år. Du kan godt reservere deg og si: «Men jeg var ikke en av dem. Jeg var veldig for miljøvern og alt sånn» Men det holder ikke, vi kommer alle til bli slått i hartkorn med Trump og alle de andre miljøfornekterne. Vi vil bli idioterklært, fordi det å drite i eget reir sjelden blir sett på som særlig smart, og vi skal kanskje være fornøyde med å bli sett på som litt åndsvake tullinger, for da har vi i det minste moe å skylde på. At vi ikke visste bedre. Men det gjorde vi.
Men kanskje det ikke er så farlig. For uansett hvor mye man formulere seg på miljøkonferanser og ingenting skjer; Jorda kommer ikke til å gå under. Jorda dør ikke. Det er det bare vi som gjør. Verre er det ikke.
KASKADEEFFEKT
Torsken spiser leppefisk, leppefisken spiser tanglopper, tanglopper spiser trådalger/lurv, når da torsken reduseres og forsvinner, så øker antall leppefisk som spiser mer tanglopper og det blir ingen til å spise lurven. For å gjøre noe med dette kan vi i første omgang avgrense indre Oslofjord til et område. Dette er området innenfor Drøbak hvor det er betraktelig mindre utveksling av vann. Derfor kan man på mange måter betrakte indre Oslofjord som et eget basseng. Rundt dette bassenget bor det over 1 million mennesker. Det er også i dette bassenget fjorden har fått pusteproblemer på grunn av organisk materiale som faller til bunns og spiser opp alt oksygen. NIVA gjør stadig målingen som påviser oksygenmanglene i fjorden. Indre Oslofjord ligger derfor på intensiven og vi må gjøre noe for å redde den.
Akershus Amstidende
FUGL OG SEL
Sel og skarv har ruinert det siste som er igjen av bestanden hevder de som har skoen på – yrkes- og fritidsfiskere. Særlig den nye mellomskarven. Det er en annen underart av storskarv enn av vår opprinnelige storskarv. En skarv spiser ca 1 kg fisk i døgnet.Mellomskarven har eksplodert i antall og spredning i EU i siden 80-tallet. Den har gradvis også invadert Norge og vokst til mange tusentall i Oslofjorden etter årtusenskiftet. Mellomskarven er en meget problematisk fugl, fordi den er så ekspansiv og har både salt-, brakk- og ferskvann som fiske og hekkeområde.
Over 70 ærfugler funnet døde: – Har aldri opplevd maken
Per Espen Fjeld i Statens Naturoppsyn til NRK
Det blir stadig færre hettemåker og gråmåker som hekker i Oslofjorden. Ikke siden 1970 har det vært færre hettemåker der. Arten utgjorde før nærmere 90 prosent av sjøfuglbestanden i Oslofjorden, men er nå nede i 29 prosent. Det er Morten Bergan og Geir S. Andersen i NOFs fylkesavdeling i Oslo og Akershus som står bak tellingene.
Birdlife Norge
Hundebæsjeposer og kondomer var blant materialene skarven har valgt å bruke til å bygge redene sine i naturreservatet.
Dagsavisen
Slamdeponier på havbunnen
I tillegg til konsekvensene av kloakkutslipp, arealavrenning og marin forsøpling, mener Knut Rudi også at deler av den mikrobiologiske regnskogen i Oslofjorden kan ha blitt ødelagt da myndighetene opprettet undersjøiske slamdeponier i fjorden for snart 20 år siden.
SØPPEL
I 2019 skulle alle norske havner ha godkjente planer for håndtering av olje, kloakk og søppel. I dag mangler fortsatt over tusen havner dette. I mellomtiden går dyreliv tapt i søppelet på fjordbunnen.
Tiril Mettesdatter Solvang Journalist
Traktordekk, fiskeagn, gammelt garn og plast har blitt et hverdagslig syn på bunnen av Oslofjorden. Nesten hver gang vi dykker finner vi dyr som sitter fast i marin forsøpling. Mange dyreliv går tapt for synder vi mennesker står for.
- Vi må til stadighet hjelper hummer løs fra havsøppel.
– I 2017 manglet 60 prosent av norske havner godkjente avfallsplaner. Dette skulle komme på plass i 2019. Det virker ikke som at det har skjedd så mye.
Marinbiolog i WWF Verdens Naturfond Fredrik Myhre.
PLANER
I 2016 ble Norge dømt i EFTA-domstolen for at flere tusen norske havner mangler godkjente avfallsplaner.
Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen lovet da at dette skulle komme på plass i 2019. Likevel mangler fortsatt over tusen norske havner planer for håndtering av olje, kloakk og søppel.
– Det burde være rett frem å få på plass disse planene og plastprodusentene må ta større del av ansvaret
– De må ta større ansvar, både fra produksjon, til avfallshåndtering og til når plasten havner på avveie.
Marinbiolog i WWF Verdens Naturfond Fredrik Myhre.
PLAST
Plastforsøpling i Oslofjorden, sammen med avrenning fra landbruket og annen forurensning, er på tredje plass over faktorer som ødelegger økosystemet.
– Først og fremst har plast lang nedbrytningstid. Det fører til død hos fisk, fugl og sjøpattedyr, og det fragmenterer til mikroplast som kan tas opp i næringskjeden.
Forsker i Havforskningsinstituttet Even Moland
OVERFISKE
Overfiske er det største problemet i Oslofjorden.
Økosystemet viser alle tegn på sterk menneskelig påvirkning, der overfiske er den største gjennom de siste hundre årene.
– Høsting på flere nivåer i næringskjeden har tømt lokale fiskebestander. Bunntråling etter reke ødelegger sårbare bunnhabitater, og gjør det umulig for langlivete bunnfisk å etablere seg. Dette foregår i hele Oslofjorden.
Nedbygging og ødeleggelse av naturlige habitater regner han som den nest største påvirkeren. Derfor må menneskets fotavtrykk reduseres.
Forsker i Havforskningsinstituttet Even Moland
BLUCHER
Det er nå et oljeutslipp fra Blücher i Oslofjorden som er større enn normalt. Brannvesenet overvåker situasjonen nøye og forbereder seg også på en eventuell aksjon for å samle opp olje dersom utslippene øker i omfang. Kystverket er varslet. Publikum som observerer oljesøl langs kystlinjen; på strender, svaberg osv.
NRK4. aug. 2023
"Blücher" brekker i to
Kystverket tror at vraket av det tyske krigsskipet "Blücher" i Oslofjorden er i ferd med å brekke i to. Grønn Ungdom krever at vraket tømmes for olje.
-Vi ber myndighetene ta ansvar og gjøre sitt beste for å tømme "Blücher" før vraket brekker og oljen forurenser Drøbaksundet, skriver talsmann Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønnes ungdomsparti i en pressemelding.
For 10 år siden ble 1000 tonn olje fjernet fra vraket, men på grunn av eksplosjonsfare ble ikke de siste tankene tømt.- Vi ber om at det gjøres et nytt forsøk på å tømme "Blücher" før det er for sent, sier Båtstrand.
NRK 12. sep. 2004