Tekst: Geir Salvesen
Et lite knippe med viner fra Chassagne-Montrachet, som er en av de mest sentrale vinlandsbyene i Bourgogne. Chassagne produserer også rødviner, men det er de hvite som gjelder. Foto: Inkognito AS
Mmmm for Montrachet!
Verdens mest berømte hvitviner. Verdens dyreste hvitviner. Hvordan smaker de egentlig og hva er forskjellen på viner med Montrachet-navnet på seg? Jo, se her.
Foto: Inkognito AS
Blant rødvinene er det mange steder i verden som hevdes å være blant de aller ypperste. I særpreg, i kvalitet og i pris. Men når det gjelder hvitviner, er det spesielt ett område som gjelder. Vinmarkene mellom de to søte landsbyene Chassagne-Montrachet og Puligny -Montrachet i Côte de Beaune i den sørlige delen av Bourgogne, Frankrike.
Spesielt gjelder det de to vinmarkene som heter Le Montrachet og Montrachet, der Le Montrachet ligger i Chassagne, mens Montrachet ligger i Puligny. De er begge Grand Cru-vinmarker.
Det er også nabo-vinmarkene Chevalier-Montrachet, Bâtard-Montrachet, Bienvenue- Bâtard-Montrachet, Criots-Bâtard-Montrachet og Chevalier-Montrachet.
Disse vinmarkene blir eid av mange forskjellige produsenter, som alle lager forskjellige typer viner på Chardonnay-druer (bortsett fra i Chassagne Montrachet der det også lages rødviner)
Her er en oversikt over Grand Cru-vinmarkene i Chassage-Montrachet og Puligny-Montrachet. Ill: BIVB
Her er en oversikt over Grand Cru-vinmarkene i Chassage-Montrachet og Puligny-Montrachet. Ill: BIVB
Men hva betyr så navnet Montrachet? Jo, Mont betyr fjell. Rachet betyr barbert. Og Mont Rachet er fjellet som ligger over vinmarkene. I dag er det skog på det den lille åsen, som vi vel kan si den er, men da den fikk navnet kan vi nok gå ut fra at den var temmelig bar på toppen. Snaufjellet! Den barberte åsen.
Et slags vinøst kvalitetshierarki fra topp til bunn, er dette:
Grand Cru
Premier Cru
Lieu Dits (enkeltvinmarker med navn, men uten spesiell status)
Village/kommunevin (altså en generell vin fra enten Chassagne eller Puligny)
Bourgogne Blanc
På toppen?
Interessen for Grand Cru-vinmarkene i Bourgogne er stor bland vinelskere. Her er en gruppe foran Chevalier Montrachet. Foto: Geir Salvesen
Alle som er seriøst interessert i vin, er interessert i å vite hva som befinner seg på toppen. Meg selv inkludert. Derfor gikk jeg nylig sammen med venner for å spleise på en gedigen sammenligning av Grand Crus dra dette området. Med flasker hentet fra våre respektive kjellere. Og med mindre påkostede viner fra de to landsbyene i form av Village-viner eller Premier Crus.
Mindre påkostede, ja. Det er en sannhet med modifikasjoner, for selv de rimeligere variantene koster ofte nær tusenlappen i pris. Og så går det bare oppover til Le Montrachet som kan koste mellom 10.000 og 30.000 kroner.
Men vi ville altså finne ut av hvor høyt på kvalitetsstigen disse vinene ligger? Og om de dyreste er verdt pengene? Og hvordan kommunevinene eller village-vinene fra Chassagne og Puligny oppfører seg i en smakstest opp mot de aller dyreste.
Denne veien deler Grand Cru-vinmarkene i en øvre del, til høyre, og en lavere del, til venstre. Montrachet til høyre, Bâtard-Montrachet til venstre. Prisforskjellen er på mange tusen kroner pr flaske avhengig av om det er på den ene eller den andre siden av veien. Foto: Geir Salvesen
Noen korte riss, først, av generelle smaksprofiler på Grand Cru-nivå.
Le Montrachet (Montrachet Grand Cru)
-
Plassering: Midt mellom Puligny og Chassagne, perfekt sørøst-eksponering.
-
Stil: Den mest balanserte og legendariske av alle. Konsentrert, men samtidig raffinert og harmonisk. Kombinerer kraft, mineralitet, floralpreg og lagringsdybde som ingen andre.
-
Smak: Rik men mest harmonisk, struktur, hvite blomster, moden steinfrukt (fersken, aprikos), honning og nøtter. Lang, majestetisk avslutning med friskhet og mineraler.
Bâtard-Montrachet
-
Plassering: Rett nedenfor Montrachet, på dypere og mer leirholdig jord.
-
Stil: Mer kraftfull og fyldig enn Montrachet, men ikke like nyansert eller elegant. Tyngre struktur, ofte rikere og mer “maskulin” i uttrykket.
-
Smak: Kremet, ofte med toner av tropisk frukt, nøtter, ristet brød, smør og noen ganger en lett krydret undertone. Mer vekt og bredde enn lengde.
Chevalier-Montrachet
-
Plassering: Ligger over Montrachet, høyere i skråningen, på tynnere jord.
-
Stil: Den mest elegante og mineralske av vinene. Mindre kraft enn Bâtard, men mer finesse, nerve og presisjon. Kalles ofte den “feminine” kontrasten til Bâtard.
-
Smak: Friskere profil med sitrus, hvite blomster, kalkmineralitet og en ren, lineær struktur. Vinen utvikler med tid trøfler, honning og nøtter, men holder alltid en mer kjølig eleganse.
Bienvenues-Bâtard-Montrachet
-
Plassering: Liten vinmark rett ved Bâtard, men på lettere jord.
-
Stil: Ofte regnet som en mer subtil og delikat variant av Bâtard, med finere balanse.
-
Smak: Mindre kraftfull enn Bâtard, mer floral og elegant. Delikate toner av hvit fersken, sitrus, mandler og smør.
Criots-Bâtard-Montrachet
-
Plassering: Den minste av alle Montrachet-cruene, ligger sør for Bâtard, på Chassagne-siden.
-
Stil: Sjeldne viner, ofte bløtere og mer frukt-drevne, med mindre struktur og kompleksitet enn de andre cruene.
-
Smak: Mer umiddelbar, med modne frukter (pære, aprikos), honning og smør. Ikke like dyp eller kompleks, men kan være svært forførende i sin rikdom.
Vår smakning
Her var noen av kveldens viner. Med artikkelforfatteren bak. Et knippe absolutte godbiter. Foto: Gunnhild Bjørnsti.
Hvordan stemte så dette generelle bildet av smaksprofilene med vår egen smakning?
Ganske bra, var konklusjonen, men det var store individuelle forskjeller fra samme vinmark. Noen hadde i overkant mye fat – i hvert fall i de unge. F. eks Domaine Leflaive Chevalier Montrachet Grand Cru fra 2019. Den spilte ikke opp mot den mineralske elegansen som Chevalier skal ha. Men en kraftig munnfull var det. En annen var litt for anonym og puslete. Montrachet 2020 fra Vincent Girardin og Bouchard Père et Fils viste se å være veldig tro mot smakskartet. Perfekt harmoniske stiler. Alt var i balanse. Men unge var de. Og de skal egentlig har flere år til i kjelleren. 10-15, vil jeg si.
Bâtard-Montrachet viste seg å være tyngre og heftigere i smaken, helt etter typen. Den ene var delvis oksidert, så den hadde ikke tålt 18 års kjellerlagring. Men den var fra en tid da det var mye oksidasjonsproblemer 1990-tallet og 2000-tallet.
Så var det en miks av Chassagne-Montrachet og Puligny-Montrachet. Både kommunevin og 1.er Crus.
For å gjøre en lang smakning kort:
Konklusjonen:
De aller dyreste toppvinene fra Montrachet var meget gode, var nesten perfekte i sin balanse mellom alle smaksretningene. Med poengsummer rundt 96-97. Men avstanden ned til de andre Grand Cru’ene, og spesielt ned til kommunevinene som ikke var cru-klassifiserte, var for kort til å kunne forsvares prismessig.
Lærdom nummer 2:
Hvis du er i tvil om du skal kjøpe Chassagne-Montrachet eller Puligny-Montrachet på kommunevin-nivå, får du mer mineralitet og friskhet ofte i viner fra Chassagne. Mens Puligny ofte har mer vekt og fylde. Puligny ligger også tett opptil nabokommunen Meursault med sine spesielle vinstiler. Jeg bruker bevisst ordet «ofte» her, fordi det kryr av unntak. Noen Chassagne-viner er kraftigere enn Puligny-viner. Det kommer mye an på produsentens stil. Hvis du leser bøker om dette, vil konklusjonen ofte være den motsatte. At Puligny er mer finslig og Chassagne tyngre. Men det er ikke min opplevelse, stort sett.
Verden er kompleks. Vinverdenen også.
Gull i glasset. Disse vinstilene er regnet for å være de mest utsøkte i verden, men nybegynnere gjør kanskje best i å starte med mer fruktige viner, fordi det er mye fatpreg og stramming i de nyeste årgangene. Foto: Geir Salvesen
Matfølge
Disse toppvinene fra Bourgogne drikkes ofte til finere gastronomi hvor det godt håndverk som ligger bak maten. Hvis man passer på å få proteiner, syre og fett i maten, skinner vinen klarere. Mange av dem har også en del fatpreg, ganske mye når de er unge. Derfor må det ikke være sødme eller asiatisk krydder i maten. Fatsmak håndteres fint med smør og nøtteaktige aromaer i maten.
Noen eksempler på vellykkede kombinasjoner som man også kan få til hjemme:
-
Stekt piggvar med beurre blanc og asparges (hvit fisk, ikke laks eller ørret)
-
Kalvefilet med morkler og kremet vinsaus
-
Bresse-kylling med morkler og kremet vinsaus
-
Kamskjell med blomkålpuré og brunet smør
Sats på proteiner, salt og fett i matfølget til hvite burgundere, og dropp søtlige ingredienser i maten. Foto: Geir Salvesen