Det betyr at rundt 50.000 tonn tekstiler havner i restavfallet hvert år, ifølge en rapport fra Miljødirektoratet.  Det er mer enn det vi sender til gjenbruk via Fretex og andre, selv om mye av det som kastes – et sted mellom 25 og 50 prosent – er i så god stand at det kunne ha gått til gjenbruk.

​

Men også tekstilbransjen – som kleskjedene og klesbutikkene – bidrar med sitt. De sitter igjen med noe sånt som 700 tonn klær og tekstiler som de ikke får solgt. Noen donerer klærne til veldedige organisasjoner, oftest med en klausul om at de må sendes videre til land der klesmerket ikke finnes på markedet. 95 tonn tekstiler blir sendt til forbrenning, men tallet kan være mye høyere fordi noen av de største kjedene ikke vil eller kan oppgi noen mengde.

 

Når så mye går til forbrenning, skyldes det at regler for skattefradrag og moms gjør det billigere å kaste enn å donere vekk. Det er ikke bare sløsing med ressurser. Tekstiler i restavfallet er ikke problemfritt, selv om søppel som brennes omdannes til strøm og varme.

– Klær og andre tekstiler krever en del energi for å kunne forbrennes. Det største problemet er nok likevel at moderne tekstiler ofte inneholder store mengder plast som gir høye utslipp og luftforurensing, forklarer Jørgen Bakke Fredriksen, presse- og mediekontakt i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune.

 

Innen 1. januar 2025 må det bli slutt på at tekstiler havner usortert i søppelet. For at Norge skal oppfylle EUs avfallsdirektiv, kreves det at vi utvikler et system for å sortere tekstiler som havner i søppelet før den tid.

 

Fretex er en av organisasjonene som samler inn, sorterer, gjenbruker, selger og eksporterer brukte tekstiler. I et høringssvar til Miljødirektoratet, foreslår Fretex blant annet at salg av brukte tekstiler blir fritatt for moms for å bidra til at folk i Norge kjøper mer brukt. Sånn som det er nå, blir bare 3 prosent av tekstilene gjenbrukt, resirkulert eller brent i Norge, 97 prosent blir sendt ut av landet.

 

Fretex eksporterer først og fremst til Asia og Øst-Europa, og de stiller strenge krav til mottaker. Klærne skal bidra til trygge og gode arbeidsplasser, og det som ikke blir solgt skal ikke kastes, men håndteres på en god måte som ikke bidrar til forurensning og klimaødeleggelser. I Irak brukes kasserte tekstiler for eksempel i putefyll, i Polen blir det til isolasjon i betong. – Men det viktigste er at vi nordmenn handler mindre nytt og heller velger å kjøpe brukt. Jo mer kortreist gjenbruk i Norge, jo bedre, understreker Trine Gjermundbo, pressekontakt i Fretex.