Nyhetsslippet har en tur innom De lipariske øyer der folkene på Caravaglio, Salina, bidrar med en habil rosé. Men akkurat her er det tørking av druer som gjelder. 

Ellers driver Vinmonopolet fortsatt på med å bredde utvalget, som det heter. Og det er jo i teorien alltid en god ting. Men når det gjelder praksis så ender vi opp denne gang med en bunke viner fra Kreta laget på samme drue Liatiko (som vel ingen utenom noen ytterst få utenforstående har hørt om og som er et stort gjesp i munnen. I den grad det er mulig). Også en bunke viner fra baskerland som skal gå til tapas og lignende med modell fra San Sebastian i Nord-Spania virker som en smal oversatsing. Hvorfor ha 4 viner, når 1-2 kunne ha greid seg, i den grad man da egentlig bør satse på så omfattende på smale felter. Det skal bli spennende å se hvor mange av disse Kreta-vinene som finnes etter at salgsperioden på 6 måneder er ute.

I journalistikken er det et uttrykk som heter: Å vinkle seg ut. Det betyr at man fjerner seg fra hovedinnholdet ved å bli for opptatt av ytterkantene av en historie. Breddingen er god i Vinmonopolets basisutvalg nå, det er nesten ikke en odde vinmark på kloden man ikke har vært innom, men kanskje har man gått for langt. Det er i hvert fall verdt å diskutere. Jeg kan ikke fri meg for å tenke at dette kommer av måten innkjøperne opererer på med veldig hardt spesifiserte anbudsrunder der man sitter på hovedkontoret i Oslo og omtrent lager en vin i teorien som man så skal prøve å finne i virkeligheten der ute. Dette skjer bak muren av fornøydhet som Polet kan vifte skeptikerne opp i ansiktet med, men som altså har det til følge at spesifikasjonene ikke nødvendigvis tilsier at man tar inn de vinene fra et område som generelt er ansett som de beste.

Men vi har nå noen godbiter her som forsvarer en gjennomlesning av sommernyhetene. Berthenet Crèmant de Bourgogne er en herlig og ganske så konsentrert musserende som kan være en god sjampis-erstatter for mange. Den er til og med i årgangsmodell, 2017, noe som da også var poenget med denne lille lanseringsdelen. Laget av samme druer som i Champagne, her kun Chardonnay for det er en Blanc de Blanc.

Giant Steps er en meget god, australsk produsent fra Yarra Valley som nå får vist sin gode Pinot Noir. Til en pris. 

De lipariske øyer er er en særegen liten øygruppe med vulkangrunn. Og her regjerer også Stromboli med daglig puffing av røyk fra toppen og utbrudd innimellom. Vinene får en slags røykaktig, saltaktig smak av dette. Caravaglio er nevnt, men også Hauner Salina Rosso er verdt en test. Salina er liksom hovedøya der.

Siden det er sommer og sol, er det nyheter i basisutvalget som omtales denne gang.