Med utsikt fra toppen
Som matskribent skulle jeg gjerne ha visst mer om vin. Vin er tross alt et helt uadskillelig følge til mat. Likevel pleier jeg å overlate vinvalget til kona mi som er kokk og kan sånne ting.
TEKST RUSSEL WASSERFALL
FOTO CLAIRE GUNN
Det krevde fremtidsvisjoner og mye analytisk tenkning for at Andrew Gunn skulle klare å snu en falleferdig eplegård til å bli en vingård som produserer store kvalitetsviner.
Så du kan tenke deg hvor overrasket hun ble da hun hørte at jeg snakket med fotografkollega Claire Gunn om de flotte bildene hun hadde tatt på vingården Iona i Elgin. Vi har begge jobbet hjemmefra under koronaen, så da kona mi overhørte begrep som «endrueviner fra kjølig klima» da Claire og jeg hadde et zoom-møte, var hun full av spørsmål.
«Ikke fortell meg at Claire har fotografert på Iona,» knurret hun da vi var ferdige med hilseritualene på chatten. «Jeg er så misunnelig. Vinene dere er super-deilige! Og den chardonnayen de lager – aaah!»
Tro meg, det er store ord fra henne, og hun er ikke alene om det synet på vinene fra den unike sørafrikanske vingården. Personlig foretrekker jeg Pinot noiren deres, men det er ingen god ide å trekke frem det akkurat i denne sammenhengen. Det holder å si at det alltid er hyggelig å finne en vin fra Iona Estate wine på vinlisten når vi er ute og spiser sammen i Cape Town.
Kjølige vinder fra havet som møter den varme luften på land gjør at Iona kan glede seg over gjennomsnittlige dagtemperaturer som er vesentlig lavere enn i Elgin-dalen nedenfor.
Det som løfter vinene fra Iona er nettopp det som kom opp i samtalen med favorittfotografen min. «Kjølig klima» preger både beliggenheten og mikroklimaet på gården som Andrew Gunn kjøpte i 1997. Etter en lang og vellykket karriere som ingeniør i Johannesburg, hadde han lyst til å prøve seg som gårdbruker og begynte å lete etter et sted der han kunne oppfylle drømmen sin.
Han oppsøkte noe sånt som 40 gårder før han fant den rette. Den gangen var Iona en forfallen eplegård. Elgin-distriktet som ligger rundt 100 km øst for Cape Town var og er fortsatt kjent for eple- og pæreproduksjon. At området også skulle bli kjent for gode viner lå fortsatt et stykke frem i tid, men Andrew Gunn kunne allerede se det for seg.
Han hadde likevel ikke tenkt å bli verken vinbonde eller vinprodusent, han forelsket seg bare i gården fordi den lå så vakkert til. Eiendommen ligger høyt og fritt på toppen av en ås, 420 meter over havet, uten andre gårder rundt og med utsikt over Atlanterhavet og naturreservatet Kogelberg.
At huset i tillegg var tegnet av den kjente arkitekten Herbert Baker og lå med utsikt over Elgin-dalen avgjorde det hele. Og hvis epler ikke funket var han sikker på at han ville en måte å gjøre den vesle gården lønnsom på likevel. Han var uansett innstilt på at dette skulle bli hans nye hjem.
Fra en beskjeden oppstart i 1997 produserer nå Iona rundt 288 000 flasker i året.
Andrew Gunn har alltid vært opptatt av vin, og den nyetablerte gårdbrukeren brukte ingeniørhjernen sin til å utforske klima og jordsmonn med tanke på å prøve seg på vinlaging. Han hadde en tanke om at vinden som blåste inn fra Atlanterhavet noen kilometer unna kunne gi perfekte forhold for å dyrke vindruer som trives i et kjølig klima.
For å få bekreftet dette satte Gunn ut temperaturmålere på gården. Over en tremånedersperiode sammenlignet han temperaturene hver time med en værstasjon i den nærliggende byen Grabouw. Det var jevnt over kjøligere på Iona. Målingene brukte han for å lage en modell av de langsiktige klimaforholdene på eiendommen.
Onkelen hans som er professor i geomorfologi – læren om hva som former landskapet – hjalp ham med å sammenligne dataene med det de fant av informasjon om de store vinregionene rundt om i verden. De konkluderte med at klimaet på Iona lå et sted mellom Burgund og Sancerre i Frankrike og at druesorter som trives i et kjølig klima, som Chardonnay, Pinot Noir og Sauvignon Blanc, ville passe her.
Bærekraftige landbruksmetoder, varsom behandling av druene og håndplukking tidlig om morgenen betyr at det bare er førsteklasses råvarer som havner i Ionas viner. Vin lages tross alt i vinmarken.
Epletrærne på gården ble fjernet og i første omgang erstattet med Sauvignon Blanc, Cabernet Sauvignon og Merlot. Så fulgte Chardonnay, Semillon og Pinot Noir og den første årgangen ble produsert i 2001. I dag er produksjonen på rundt 288 000 flasker i året (75% hvit, 25% rød), fra omring 480 mål med vinranker.
Den beste Chardonnayen i Sør-Afrika kommer nå fra Elgin-distriktet, så Gunn var definitivt inne på noe. Han så potensialet i et område som tradisjonelt hadde vært brukt til å dyrke epler og pærer og fulgte magefølelsen sin. Takket være hans pionerarbeid er Elgin i dag anerkjent som en viktig vinregion i Cape-området, og vinene er kjent for fruktighet og karakter.
Det kjølige klimaet er ikke det eneste som gjør at vinene fra Iona utpeker seg. Andrew Gunn har tro på at god vin oppstår i vinmarkene. Han og kona Rozy lever etter filosofien om at de bare er forpaktere av den jorden de dyrker. De driver bærekraftig landbruk med tanke på at den jorden de forlater skal være i bedre stand enn da de overtok den.
Han har vanskelig for å velge og beskriver hver av druesortene han har plantet på Iona som barna sine, men Chardonnayen de lager har en spesiell plass i hjertet hans.
«Et sunt og levende jordsmonn er viktig for vinstokkene, derfor fokuserer vi på naturlig drift så langt det lar seg gjøre. Vi bruker ikke kjemiske plantevernmidler eller kunstgjødsel, men har 1800 Hereford-kyr på gården. De gir oss møkk som vi lager vår egen kompost av,» forklarer Gunn.
Mellom vinrankene har de plantet belgfrukter, havre og kløver som fungerer både som jorddekke og som tilfører jorden næring. Denne naturlige måten å gjødsle, dekke og beskytte vinmarkene på bidrar til å pleie og fremheve egenarten i jordsmonnet på en bærekraftig måte.
Når vi presser ham til å velge en favorittvin av druene som har slått rot her, har Gunn vanskelig for å ta en avgjørelse. Du kan nesten se hvordan den analytiske hjernen hans jobber før han svarer at hvis han ble tvunget til å velge et siste glass vin, så ville det ha blitt en Iona Chardonnay.
Han har en ivrig tilhenger i kona mi. Men nå som jeg vet mer om kvaliteten på druene og særpreget vinene får i det kjølige kystklimaet i dette området, er jeg kanskje mer innstilt på å argumentere hardere for mitt valg av Pinot Noir.
Det er verdt å nevne at Claire Gunn og Andrew Gunn ikke er i slekt. Det er bare en skjebnens ironi at den beste fotografen og en av de fineste vinprodusentene i området har samme etternavn.