top of page
gresskar.jpg

Tekst Kari Svenneby

Foto Russel Glenapp

Gresskar

Jeg er så glad jeg bor i en verden hvor det er oktober,” sier Anne fra Bjørkely. Det er et utsagn som mange canadiere vil kjenne seg igjen i, spesielt i den østlige delen av landet.


Høsten har røde lønneblader og en overflod av gresskar i markeder og i butikker i alle farger og fasonger. For mange er et besøk til en gresskargård for å plukke ut det perfekte gresskaret for Halloween eller Thanksgiving et av sesongens høydepunkter. 

Gresskar har blitt dyrket i Nord-Amerika i tusenvis av år av urfolk. Gresskaret er fortsatt viktig for urfolket den dag i dag. Det regnes som en del av “Three Sisters”, som er både en tradisjonell samplanting av mais, gresskar og bønner, og som også har en seremoniell betydning.
Gresskar ble brakt til Europa av europeere som tok med seg gresskar fra Nord-Amerika på 1500-tallet. Det utviklet seg nye varianter som igjen ble tatt med tilbake til Amerika. Gresskar, som er en del av squashfamilien, dyrkes i dag på alle kontinenter unntatt Antarktis.

I Schønberg Erkens kokebok fra 1939 finner vi oppskrifter på både syltet gresskar, kandisert gresskar og gresskarsmør. Utenom for spesielt interesserte var det nok ikke så vanlig å bruke gresskar i norsk matlaging. Halloween-kulturen på 1990-tallet gjorde det vanligere å bruke gresskar også i Norge.
Gresskarkjøtt kan brukes til supper, bakverk, puréer eller syltet. Frøene kan ristes og brukes som snacks eller i salater. 

gresskar1.jpg
gresskar2.jpg
gresskar3.jpg

Halloween-gresskar

Jack O’Lantern er selve symbolet på Halloween-kulturen i Nord-Amerika. Selv om Halloween er av keltisk opprinnelse, utviklet den Halloween vi kjenner i dag da irske innvandrere i USA begynte å hule ut gresskar i stedet for neper, som var vanlig å bruke i Irland.
I Canada feires høsttakkefesten tidlig i oktober, mens den i USA markeres i slutten av november. Maten består stort sett av kalkun, høstens grøde og pumpkin pie, som ofte er høydepunktet på høsttakkefesten. 

Gresskarpai (Pumpkin pie)

gresskar4.jpg

Paibunn:
Paideig til en 25 cm dyp paiform med enkel bunn.

Fyll:
4 dl gresskarpuré (hermetisk eller hjemmelaget)
1,5 dl brunt sukker (mørkt, pakket)
0,5 dl hvitt sukker
1 ss hvetemel
1 ts malt kanel

0,5 ts salt
0,5 ts malt ingefær
0,25 ts malt allehånde
En klype pepper
2,5 dl kremfløte
0,75 dl appelsinjuice
2 ss bourbon
1 ts vaniljesukker
3 store egg

Krem (valgfritt):
2,5 dl kremfløte
1 ss melis

Fremgangsmåte:

Forstek paibunnen:
Forstek paibunnen og la den avkjøles helt før du heller i fyllet.
 

Hjemmelaget gresskarpuré (om du ikke bruker hermetisk):
Del gresskaret i to, skrap ut frø og tråder.
Legg i ildfast form med 2–3 cm vann i bunnen, dekk med lokk eller kjøkkenhåndkle, stek 175 °C i ca. 90 min.
Skrap kjøttet fra skallet, kjør til glatt puré i food processor, sil av overflødig væske.

Fyll:
Bland gresskarpuré, sukker, hvetemel og krydder.
Tilsett kremfløte, appelsinjuice, bourbon og vanilje, visp til jevn blanding.
Visp eggene lett og bland inn i puréblandingen.
Hell i forstekt paibunn, stek 180 °C i 45–60 min, til fyllet er fast i kantene og litt mykt i midten.
Avkjøl, pynt med krem og dryss evt. krokan eller pumpkin spice. 

Hokkaido-gresskar

Hokkaidogresskaret avlet frem i Japan. Dyrkes i både grønn og rødoransje type.
Gresskaret kan brukes hel, i båter som et alternativ til poteter.
Gresskaret smaker også godt som dessert, bak med litt honning, eller lag en kreativ crème brûlée i skallet.
Du kan også lage puré og fryse den til senere bruk. Puréen kan brukes i gresskarlatte, gi en ny vri på mac & cheese eller formes til gnocchi.

gresskar5.jpg

Gresskarlatte

gresskar6.jpg

Ingredienser:
2 espresso-shots eller 2 dl sterk kaffe
2,5 dl melk
2 ts lønnesirup
2 ss gresskarpuré
1/4 ts pumpkin spice (gresskarkrydder)
1 ts vaniljesukker
En klype salt
Pisket krem

Slik gjør du:
Ha kaffe, melk, gresskarpuré, krydder, vaniljesukker og salt i en liten kjele. Varm opp på middels varme rett under kokepunktet, rør jevnlig. Hell over i en kopp, og pynt med pisket krem og litt pumpkin spice på toppen.

Spaghettigresskar

Et ovalt, gult gresskar som har fått navnet sitt fordi fruktkjøttet danner spaghetti-lignende tråder etter steking. Dette er et morsomt og sunt alternativ til pasta – perfekt for deg som vil ha et lavkarboalternativ. 

gresskar7.jpg

Ingredienser:
1 ovalt, gult spaghettigresskar
Salt og pepper etter smak

Fremgangsmåte:

Del gresskaret på langs, fjern frøene.
Dryss på litt salt og pepper, stek med snittflaten ned i ovn 175–180 °C i ca. 45 min.
Avkjøl noen minutter, skrap ut “spaghettitrådene” med gaffel. Server med ønsket pastasaus.

Vingkarra, Acorn Squash

Det finnes utallige måter å bruke vingkarra på. Som det engelske navnet antyder, er den formet som en eikenøtt. Formen gjør den dekorativ som ingrediens i matretter. Ovnsbakt vingkarra er perfekt til det vi i Canada kaller meal prep. Avkjøl gresskaret, oppbevar det, og bruk det senere i salater med det lille ekstra.
Prøv for eksempel en salat med granateple, ovnsbakt vingkarra og gorgonzola, med en enkel honningdressing – en kombinasjon som både ser fin ut og smaker nydelig.

Vingkarra - salat med gorgonzola og granateplekjerner

gresskar8.jpg

Ingredienser: 
½ bakt vingkarra (skåret i skiver)
140 g ruccolasalat
2 dl granateplekjerner
100 g gorgonzola
1 dl valnøtter

Dressing:
2 ss olivenolje
1 ss honning
½ ts dijonsennep
½ ts eplecidereddik
Salt og pepper etter smak

Fremgangsmåte:

Lag dressingen:
Ha honning, sennep, eddik og 1 ss olivenolje i en liten bolle. Visp godt. Tilsett deretter resten av olivenoljen i en tynn stråle mens du visper, til dressingen blir jevn. Smak til med salt og pepper.

Sett sammen salaten:
Fordel ruccolasalaten på en tallerken.
Legg på skiver av det bakte vingkarra.
Drypp over dressingen og bland forsiktig.
Pynt med smuldret gorgonzola, granateplekjerner og valnøtter.

Flaskegresskar

Det er lett å forstå hvorfor den har fått dette navnet på norsk. Butternut squash, som den også kalles, har en morsom og karakteristisk form. Den passer spesielt godt i ovnsbakte retter med ris. Den søte, litt nøtteaktige smaken gjør den også velegnet i supper og puréer. 

Gresskarsuppe

gresskar9.jpg

Ingredienser:
1,5 kg flaskegresskar
1 løk, hakket
6,25 dl kyllingkraft
2,5–5 dl vann
1 laurbærblad
4 fennikelfrø (valgfritt)
1 ss finhakket frisk timian
1 ts salt
1 ts svart pepper
1–2 ss eplecidereddik

Pynt:
Crème fraîche
1,25 dl ristede gresskarkjerner
Brønnkarse (valgfritt)

Slik gjør du:

Skrell flaskegresskaret godt, og skrap ut frøene. Del gresskaret i små biter.

Smelt smør i en stor kjele, tilsett løken, og la den surre i ca. 5 minutter. Ha i gresskarbitene, kyllingkraft, laurbærblad og fennikelfrø. Kok opp, og la småkoke i ca. 25 minutter, til gresskaret er mørt.

Fjern laurbærbladet. Ha kraften og gresskar i en blender, eller bruk en stavmikser (i omganger om nødvendig) til suppen er helt jevn. Hell tilbake i kjelen. Tilsett timian, eddik, salt og pepper. Juster tykkelsen med vann hvis suppen er for tykk.

Servering:
Fordel suppen i boller, og garner med crème fraîche og gresskarkjerner. Har du brønnkarse, kan du gjerne pynte med det også.

bottom of page