California dreamin’:
Fra gullrush til ny gullalder – en slags

USA i rødt og hvitt, også når det gjelder vin. Foto: California Wine Institute.
TEKST: GEIR SALVESEN
Amerikansk vin har nådd toppen – kanskje også kvalitetsmessig. Her er det veldig mye spennende å hente. Hotte viner. I dobbelt forstand.

Jasmine Hirsch fra Hirsch i Fort Ross AVA kan stå som symbol på revolusjonen i amerikansk vinmaking med vinmarker i tåkebeltet. Foto: Geir Salvesen.
En gang, for mange år siden, var det et bok-kapitel om amerikansk vin som startet slik:
«Man kan si mye om amerikanerne, men direkte anonyme er de ikke.
Hamburgere, Coca-Cola, Chevrolet, Jeans, Ronald Reagan, New York, TV-shows, Hollywood, maiskolber, Buster Keaton, Madonna, Manhattan, Cadillac og Robert Frost. Hot Dogs, Drive-In, Pizza Hut, Carvel, Holiday Inn, Weekend, Buick, Knickerbocker, Al Capone, Bruce, Marilyn Monroe. 1959 Cadillac Eldorado med kjeft som en hai og to meter lang halefinne.
Slik skal en ekte amerikansk vin smake. Ikke noe lett og elegant som skal danse over smaksløkene. Nei, som en Top Fuel Dragster drevet av Nitro-metan skal Chardonnayen aksellerere innover munnhulen og etterlate seg bremsespor av eik mot ganen.»
Dette var det jeg som skrev, for 35 år siden, i boken kalt Det glade vinvidd fra Aventura Forlag. Det skulle være humoristisk og overdrevet. Og med karikaturtegninger som illustrasjoner. Men hvor langt unna virkeligheten er dette i dag? At det er svært? For svært? Det er komplisert. På den ene siden har de fått utviklet nye vinområder, spesielt på Vestkysten av USA, i California, Oregon og Washington. (I tillegg kommer det faktum at man nå lager vin i absolutt alle stater i landet, til og med i Florida og Alaska. Ja, til og med i Arizona. De hadde 13 vingårder sist jeg var der.

Slik så tidligere Aftenposten-tegner Inge Grødum på amerikanske viner.
Turbo-tur gjennom historien
-
Før California: Europeiske nybyggere tok med vinstokker, mens misjonærer etablerte tidlig vindyrking langs vestkysten.
-
1800-tallet: Gullrushet skapte både tørst, kapital og et marked for vin. Napa og Sonoma begynte å finne formen.
-
Forbudstiden: Prohibition fra 1920 til 1933 knekte store deler av næringen. Druer overlevde blant annet gjennom hjemmeproduksjon og altervin.
-
Etterkrigstiden: Volumvin dominerte lenge, men kvalitetsprodusenter bygget sakte opp en ny identitet.
-
Paris, 1976: Den berømte blindsmakingen ga californisk Chardonnay og Cabernet et internasjonalt gjennombrudd. En David-mot-Goliat-fortelling som fortsatt selger.
-
1990- og 2000-tallet: Mer moden frukt, mer eik, høyere alkohol og poengjakt. Amerikansk vin ble både dyrere og større i smaken.

Napa er fortsatt det klassiske vinområdet, men har fått konkurranse fra andre. Foto: Geir Salvesen.
Og hva med nå?
Siden år 2000 er vinscenen i USA blitt skikkelig mangfoldig. Vestkysten står fortsatt sentralt her, og det er vinene herfra vi møter på det norske markedet. To hovedtrekk fremstår:
-
Varmere klima i de klassiske vinmarkene rundt Napa nord for San Francisco har gjort rødvinene ekstremt tunge, mørke og alkoholrike. Det er for høy modning og for mye sol.
-
Vellykkede satsinger har kompensert for det gjennom planting i tåkebeltet ut mot Stillehavet, daler og fjellskråninger med mer skygge.

Et typisk vinlandskap i Anderson Valley. Foto: Geir Salvesen.
Spesielt har de sistnevnte utviklingstrekkene gjort mye for den vâre og vanskelige Pinot Noir-druen som fortsatt har sin referansekvalitet i Bourgogne i Frankrike. Plantinger i Mendocino, i Alexander Valley og Anderson Valley 20-30 mil nord for San Francisco, har vist seg å gi ypperlige eksemplarer av såkalt kaldklima-pinot. Også Chardonnay-ene har nytt godt av disse kjøligere voksestedene.
Road-movien Sideways, som kom i 2004, gjorde mye for å øke interessen for vinområdene i Californa, samtidig som den drepte interessen for Merlot som var hovedpersonen Miles’ vinskrekk nummer 1. Pinot Noir, derimot …

Artikkelforfatteren hygger seg med notatskrivning og gode viner nær San Andreas Fault i Fort Ross AVA, Sonoma Coast. Foto: Jasmine Hirsch.
Vin i hele landet
-
California er fortsatt motoren: Napa og Sonoma har prestisjen, men områder som Santa Barbara, Paso Robles, Mendocino og Sierra Foothills utvider bildet.
-
Oregon: Pinot Noir er flaggskipet, ofte med frisk syre, røde bær og en mer nedtonet stil enn mange forbinder med USA.
-
Washington State: Tørrt innlandsklima, kjølige netter og seriøse utgaver av Cabernet Sauvignon, Sarah og Riesling.
-
New York og østkysten: Finger Lakes har markert seg med Riesling, mens Long Island og Virginia viser at amerikansk vin ikke stopper ved Rocky Mountains.
-
Ny generasjon: Mindre kjellere, alternative druer, tidligere innhøsting, mindre ny eik og større interesse for sted, bærekraft og transparens.
-
Klimapress: Tørke, varme og skogbrannrøyk utfordrer produsentene og flytter oppmerksomheten mot kjøligere vinmarker, høyde og robuste druesorter.


Hva er amerikanerne sterke på?
De tjukke, mørke, svarte, krydrede «rødvinene» holder fortsatt stand, i hvert fall for amerikansk innenlandskonsum. Men de fantastiske vinene som kommer fra tåkebeltet helt ute lands Stillehavskysten, er ett av de virkelige funnene. Det er slik at tåken fra havet ruller inn noen kilometer i innlandet hver morgen og formiddag, før solen gjør at den fordamper på ettermiddagen. Men det betyr større kjøling og mindre sol for vingårdene på denne delen av kysten.
Og så er de sterke på salg. Og produsentene har lenge visst at man må møte kundene med åpne vingårder, utsalg, direktesalg, alle mulige slags salgskanaler.
De er også gode på forslag til matmatching. I det hele tatt er det praktiske i bruken godt ivaretatt både på dette og andre områder.
Hva er amerikanerne svake på?
Kostnadsnivået er høyt. Som i Norge. Og nå er mange landarbeidere ekspedert ut av landet av Trump-administrasjonen. Det er dem som i stor grad høster druene fra steder der maskinhøsting er vanskelig. Det vil trolig heller ikke bidra til å holde kostnadene nede.
Et slags hovedpoeng med å kjøpe amerikansk
Du kan som regel regne med rike, litt kraftige vinstiler. Og det er sjelden man støter på grønne og undermodne rødviner.

Foxen nord for Santa Barbara er en av mange vingårder som har et skjenkerom ute langs veien. Foto: Geir Salvesen.

