Herlige, kontrastfylte vinstiler fra Down Under

Blir det noe mer australsk enn dette? Klippen Uluru ute i de ørkenlignende områdene rundt Alice Springs. Og et glass lokal musserende.

New Zealand har nytt stor popularitet i Norge for energiske Sauvignon Blanc-viner. Pluss superbe Pinot Noir og Chardonnay. Mens Australia urettferdig er havnet litt i bakleksa imagemessig. Her er en turbo-aktig gjennomgang av vinstilene i disse to landene så langt unna oss.

TEKST & FOTO: GEIR SALVESEN

Ok, så forestill deg dette. Temperaturen er 35 grader, støvet i Barossa Valley fosser bak skjermene der venstrekjørende pickup-trucker pløyer grusveiene inn til vinprodusenter og serviceindustri i denne så etter hvert berømte vindalen i Australia. Så dukker det opp en gjeng skandinaver, tørste på vininntrykk og lystne på smakning. Vinmakeren i cowboy-hatt med god skygge mot den tøffe solen, utbryter til de nyankomne: «Its too bloody hot to drink wine. Let’s have a beer! (Les sist i artikkelen om stedet der dette skjedde!)

Så er det da denne uformelle holdningen man forbinder med dette landet. Dette svære landet. Dette enorme landet. Der strandliv, ørkener, skorpioner, alligatorer, strandliv, gourmetmat, vinmarker kommer sammen i en helt unik forpakning.

Så la oss ta en titt på de to landene.

Hvis Australia og New Zealand var to gjester på samme vinmiddag, ville Australia kommet inn døren med solbriller, grillforkle og en stor Shiraz under armen, mens New Zealand ville dukket opp med ullgenser, perfekt avkjølt Sauvignon Blanc og et blikk som sier: «Jeg har tenkt på syrebalansen.» Begge lager vin i verdensklasse, begge tilhører den såkalte nye verden, og begge har gjort gamle europeiske druer til noe svært eget. Men de gjør det på vidt forskjellige måter.

De to mest berømte australske rødvinene heter henholdsvis Jacob’s Creek og Grange. Her fra vinmarkene i til Jacob’s Creek i bakgrunnen.

To naboer, to temperamenter

Australia er det store, mangfoldige kontinentet med varme soner, kjølige lommer, gamle vinstokker og en enorm stilbredde. Landet er særlig kjent for Shiraz, Cabernet Sauvignon, Chardonnay, Riesling, Semillon og stadig flere middelhavsdruer. De beste områdene ligger stort sett i den sørlige delen av landet, der klimaet kan modereres av hav, høyde eller kjølige netter.

Hvis man skal skissere de største forskjellene mellom Australsk og europeisk vindruedyrking er en av de viktigste at mikro-områdene og enkeltvinmarkene er av langt mindre betydning. Druemost fraktes gjerne over enorme avstander og blandes sammen med druer fra andre ster. Og at mange av de enorme vinkonglomeratene kan produsere noen av landets beste viner.

New Zealand består i hovedsak av Sørøya og Nordøya. Begge lager utmerket vin.

New Zealand er mindre, kjøligere og mer maritimt. Landet har bygget sitt internasjonale rykte på Sauvignon Blanc fra Marlborough, men er langt mer enn tropisk frukt og stikkelsbær i glasset. Pinot Noir fra Central Otago og Martinborough, Chardonnay fra Hawke’s Bay og Gisborne, Syrah fra Hawke’s Bay og aromatiske hvite druer som Riesling og Pinot Gris viser at landet har flere triks i vingårdsbeltet.

Noe av problemet med disse ganske så aromatiske Sauvignon Blanc-vinene fra Marlborough, er det nesten vanvittig sterke gress- og grøntpreget som kommer av pyroxin-innholdet i druene herfra. Det er masse smak, koblet med tropiske aromaer hos noen, men elegant og delikat er det ikke. Det er langt unna en Sancerre eller Pouilly-Fume, der de gressaktige, stikkelsbæraktige notene er jevnet ut til en elegant innpakket vinstil.

Det var Max Schubert hos Penfolds som på 1950-tallet skapte Grange og gjorde den berømt. Foto: Produsenten.
Foto: Produsenten.

Australia – Vinlandet som nekter å bare være solvinsland

Australia er lett å karikere som landet for svære, solmodne rødviner som kan brukes som marinade, peiskos og moralsk støtte på samme kveld. Men det er urettferdig. Moderne australsk vin handler like mye om friskhet, presisjon og regional identitet som om kraft. Kontinentets størrelse gir alt fra varme Barossa Valley til kjølige Tasmania, fra maritime Margaret River til klassiske Hunter Valley.

Her er en lenke til et interaktivt kart over vinområdene i Australia.

Australia Wine Map — Interactive Guide to Australian Wine Regions | SommGeo

Penfolds Grange – som tidligere hadde tilnavnet Hermitage – er den mest kjente rødvinen med mange tiårs lagringskapasitet.

Barossa Valley: Shiraz med mørke bær, krydder, sjokolade, varme og kraft. Dette er vin som ikke banker på døren; den sparker den opp, men ofte med overraskende eleganse.
McLaren Vale: Shiraz og Grenache med solmoden frukt, middelhavspreg og ofte saftigere struktur enn Barossa.
Clare Valley og Eden Valley: Riesling med lime, sitrus, mineralitet og syre som kan komme virkelig overraskende på en. Intense, grønne aromaer!
Margaret River: Her skal vi helt til vestkysten. Cabernet Sauvignon og Chardonnay i elegant, maritim stil. Her har Australia på seg linjakke, ikke cowboyhatt.
Hunter Valley: Semillon som ung er sitrusfrisk og nesten beskjeden, men som med alder utvikler honning, toast og nøttepreg uten nødvendigvis å ha sett en eikeplanke. Pussig nok også med lav alkohol. Ofte.
Yarra Valley og Tasmania: Pinot Noir, Chardonnay og musserende vin i kjølig, raffinert stil. Tasmania mest. Tasmania er jo øya ute i havet.

Det er noe Texas-aktig over porsjonene i Australia. Her fra den berømte sjømatrestauranten Doyles i Sydney. Et fat for to, bare.

Liten i størrelse, stor i smak

New Zealand lager ofte viner som virker som de har tatt en frisk dusj før servering. Landets lange, smale geografi, maritime klima og kjølige netter gir druer med høy aromatikk og frisk syre. Vinene er gjerne rene, presise og tydelige i uttrykket. Der Australia ofte sier «mer smak!», sier New Zealand «mer definisjon!» — og begge kan ha rett.

Kevin Judd driver en av de gode vingårdene rundt Marlborough.

Marlborough: Verdensberømt for Sauvignon Blanc med pasjonsfrukt, lime, stikkelsbær, urter og friskhet.
Central Otago: Pinot Noir med kirsebær, plomme, krydder og struktur. Sørøya viser at kulde ikke bare er noe man klager over, men også noe man kan tappe på flaske.
Martinborough/Wairarapa: Pinot Noir i mer elegant, parfymert og ofte jordlig stil.
Hawke’s Bay: Syrah, Bordeaux-blandinger og Chardonnay. Dette er New Zealands rødvinssenter. God tanninstruktur.
Gisborne: Chardonnay og aromatiske hvite viner, ofte med rundere frukt.
Nelson og Canterbury/Waipara: Aromatiske hvite druer, Riesling, Pinot Gris, Chardonnay og Pinot Noir med frisk nerve.

LIKHETER: RUGBY, HAV OG SELVTILLIT

Nye verden, gammel kunnskap: Begge land bruker europeiske druesorter, men tolker dem fritt og regionalt.
Teknisk dyktighet: Ren frukt, presis vinmaking og god temperaturkontroll er fellestrekk.
Eksportstyrke: Begge har skapt internasjonale signaturstiler som vinfolk kjenner igjen umiddelbart.
Matvennlighet: Vinene er ofte tydelige i frukt, syre og struktur, noe som gjør dem lette å matche med moderne mat.
Regional bevissthet: Begge land har beveget seg fra generiske «brand-viner» til mer stedstypiske uttrykk.

Det et bare New Zealand som har akkurat dette landskapet. Her fra Mount Beautiful på Sørøya. Foto: Produsenten.

Forskjeller: Solvarm kraft mot kjølig presisjon

Jeg ba hjelperne i KI med å sette opp en nyttig gjennomgang av vinstilene til de mest kjente områdene i de to landene og hvilke drueviner som passer best til. Opp kom denne aldeles uimotståelige og fine gjennomgangen.

Det er i det hele tatt noe avslappende med vin og Australia. Sett deg på plenen hos Yering Station i Yarra Valley, Victoria, og nyt et glass.

PRAKTISKE MATMATCH-TIPS

Har du grill, røyk, lam eller storfe? Start i Australia, særlig med Shiraz eller Cabernet.
Har du sjømat, urter, sitrus eller grønne grønnsaker? New Zealand Sauvignon Blanc er nesten juks, så godt fungerer det.
Har du sopp, and, svin eller laks? Pinot Noir fra Central Otago, Martinborough, Tasmania eller Yarra er en trygg vei.
Har du sterk asiatisk mat? Riesling fra Clare Valley eller Waipara, gjerne med litt restsødme, er din beste venn. Men pass på syren fra Rieslingen i Clare. Den kan være litt for hvass for eventuelle søtladne elementer.
Har du rik fisk eller lyst kjøtt med smørsaus? Chardonnay fra Margaret River, Tasmania eller Hawke’s Bay kan være ren harmoni.
Har du østers? Hunter Semillon eller musserende Tasmania. Da trenger du egentlig bare en god unnskyldning for å åpne flasken.

Her er noen av de mest berømte rødvinene fra Penfolds.

KAN VI KÅRE EN VINNER I TOLANDS-KONKURRANSEN?

Australia vinner når du vil ha bredde, kraft, gamle vinstokker, grillvennlige rødviner og et enormt register av stiler. New Zealand vinner når du vil ha presisjon, friskhet, aromatisk klarhet og hvite viner som får sitronen til å føle seg som småsøt. Den beste løsningen er selvfølgelig ikke å velge. Sett Australia og New Zealand på samme bord: Shiraz til lammet, Sauvignon Blanc til rekene, Pinot Noir til anden og Riesling til den sterke maten. Da blir det fred over Tasmanhavet — i hvert fall helt til rugbykampen begynner.

Tanunda i Barossa. Det er et staselig sted. Foto: Produsenten.

Mysterium oppklart

Så, hvilken produsent var det som hadde denne laid back-vinmakeren? Jo, det var Ch. Tanunda i Barossa Valley. Året var 1995. Og dette er en av de få eiendommene som har et Château i navnet.