Gastronomisk jordomseiling i
PARIS
Tekst og bilder av Pernille Mo
T.H. Restauranten Colchide
Paris er en smeltedigel av mennesker, kulturer og språk. Med sine 20 arrondissement, kan det føles som at man reiser mellom ulike byer, men også mellom ulike land. Stemningen, menneskene, gatene, og ikke minst- restaurantene – forandrer seg, og skaper helt unike atmosfærer i hver bydel. Hvor vil du reise? Georgia, Japan eller Hellas? Hva med Japan eller Sør-Korea? La meg ta deg med på jordomseiling i verdens vakreste by!
Et av de første områdene jeg ble kjent med i Paris var Rue Saint Anne, en gate som ligger på grensen mellom 1. og 2. arrondissement, mellom operaen og Palais Royal, ikke langt fra Louvre. Her finner du japanske og sørkoreanske restauranter, supermarkeder og slow-fast-food på rekke og rad. Aki Café har et kjølediskutvalg som gir deg vann i munnen, her kan du ta med den en bento-boks (japansk matpakke), en onigiri (japanske trekantformede risboller med fyll) og et av de fantastiske kakestykkene. Min favoritt er mille feuille (tusen lag) laget av matcha-pannekaker. De lager også en japansk klassiker: bløtkake med krem og jordbær. Den ser ut som en anime-drøm! Noe av det beste med dette området er at du kan ta med deg maten din og sette seg i Jardin du Palais Royal. Rundt fontenen står det grønne lenestoler av metall, og du kan nyte utsikten av det kongelige slottet som ble bygget i 1639.
Hvis du vil ha en autentisk japansk ramenopplevelse, er Hakata Choten stedet å gå. Her kan du få plass langs en tradisjonell bar, med kurv under disken for å legge jakka i. De ansatte snakker japansk, og det føles alltid som om jeg er tilbake i Tokyo. Menyen består av ulike typer ramen laget på kjøttkraft som har kokt i timevis etter japanske tradisjoner. Med en Asahi øl i et iskaldt glass, er dette en av de beste lunsjene jeg får før jeg rusler nedover for å besøke Mona Lisa på Louvre.
Fun fact: Verdens beste ramen er i Paris! Kodawari ramen rundt hjørnet vant beste ramen Tokyo Ramen Festa i 2023. Denne restauranten er dekorert som fiskemarkedet Tsukiji i Tokyo, med lange trebord, kasser med fisk og ansatte i gummistøvler. Utenfor dette stedet er det alltid kø, en tydelig gjenspeiling av den utsøkte menyen. Dette er et sted jeg virkelig gleder meg til å prøve!
En kald januarkveld noen måneder etter jeg flyttet til Paris ble jeg invitert med på en georgisk restaurant med noen nye venner. Dette stedet lå gjemt langt bak i 18. arrondissement, i en gate jeg vanligvis ikke hadde våget å gå ned alene. På hjørnet lå Colchide, en varm og levende restaurant fylt til randen med sultne gjester. Vi fikk et bord til seks, og min tyrkiske venn bestilte mange små retter som vi kunne dele. Dette var en opplevelse jeg sent vil glemme. Imerouli khatchapouri, et rundt pitalignende brød med ost inni var delt inn i stykker og luktet himmelsk. Nigvziani badrijani, grillet aubergine med valnøtter og granateple fikk vi også. Khinkali, store dumplings med kjøttfyll, noe av det beste jeg har spist, og er grunnen til at jeg drar tilbake igjen og igjen. Med en flaske georgisk silkemyk rødvin på deling, ble det så god stemning at eieren av restauranten satt seg ved pianoet og spilte for oss før han kom over til bordet vårt og serverte et lite glass chacha, georgisk brandy, som avslutning på kvelden.
T.V. Nigvziani badrijani. T.H. Restauranten Colchide
På en naturvinfestival på La Bellevilleoise møtte jeg en georgisk vinprodusent som heter Nika som eier en vinbar i området Belleville som heter Supra. Der serverer de georgisk naturvin og småretter, og har khinkali-kvelder hvor baren er så full at de går tom for rene vinglass. Nika lot meg smake på en oransjevin som til den dag i dag er noe av det rareste og beste jeg har drukket. Den hadde en røkt undertone, og smakene smalt i munnen i flere omganger. Jeg ble fullstendig hektet, og kjøpte en flaske.
Imerouli khatchapouri på Supra (bilde tatt fra barens Instagramside).
Belleville er et fantastisk sted for å utforske asiatisk mat, hvor kinesiske og koreanske restauranter ligger vegg i vegg med hippe vinbarer. På Ravioli Nord Est får du ti hjemmelagde dumplings til 6 euro, et ekstremt enkelt konsept i et enkelt lokale, men ølen er like billig (og god) som dumplingsene, så her er det alltid kø. Lenger oppi gata ligger Mian Guan, et kinesisk spiseri hvor du får den hotteste nudelsuppen området har å by på. Serviettene deles ut i fleng, noe må man jo tørke svetten med. Etter måltidet er en liten cocktail på Combat eller Kissproof en perfekt avslutning på kvelden.
T.V. Spicy nudelsuppe på Mian Guan. T.H. Dumplings på Ravioli Nord Est.
Da jeg var liten reiste vi mye til Hellas, og hjemme i Norge ble TOROs moussaka en favoritt. Den lasagnelignende retten med aubergine var noe av det beste jeg kunne få, og med den greske salaten ved siden av ble dette raskt en livrett. Da jeg flyttet til Paris, lærte jeg derimot at jeg ikke trengte å finne en restaurant som kunne gjenskape barndomsgleden. Jeg måtte bli kjent med en gresk venninne som heter Effie. Denne gresk-amerikanske gudinnen har disket opp noen av de beste rettene jeg har spist på middagsbesøk. Hun introduserte meg til spanakopita, en gresk pai av flere lag med filodeig, spinat og myk fetaost. Minnene fra Hellas-turene kom tilbake i det jeg tok den første knasende biten. En annen kveld lagde hun giouvetsi, en gresk lammegryte basert på tomat, med orzo og en gresk, salt ost som heter kefalotyri på toppen. Hemmeligheten bak den vidunderlige smaken på denne retten er... kanelstang! Denne retten var så god at jeg måtte ta med oppskriften hjem og lage den til familien min i Trondheim. Den ble inhalert av smilende munner!
Hjemmelaget Spanakopita
Paris er en varig fest, skrev Hemingway. Det finnes alltid en restaurant man vil prøve, en deilig lukt på gata eller et godt restauranttips fra en venn. Eller en middagsinvitasjon. Innimellom all reisingen, er det alltid fint å sette seg ned på en liten fortauskafé og nyte en liten fransk hvilerett. Som vi alltid sa da vi kom hjem fra ferie i Hellas: «borte bra, men hjemme best». Heldigvis er verdens smaker i Paris bare en metrotur unna.