Legrand i Paris er en vinbar med ypperlig spise. Frankrike er det komplette vinlandet. Foto: Geir Salvesen
Derfor bør du drikke Frankrike
Det komplette vinlandet? Det kan du skrive opp!
Frankrike er vinens svar på en gammel, litt streng, men utrolig sjarmerende grandonkel: Fullt av tradisjoner, men med overraskende mye livsglede når du først blir kjent. Og med mange fortellinger om en storslått fortid. Landet har dyrket vin siden romerne gikk i sandaler, og det merkes – her er vin ikke en hobby, men en livsform på linje med lunsjpausen. (Som allikevel er blitt kortere og mindre vinøs med årene).
TEKST: GEIR SALVESEN
De store klassikerne
Enhver samtale om fransk vin begynner i Bordeaux, hvor slottene ligger tett og selvtilliten enda tettere. I hvert fall gjorde den det tidligere. Før Bordeaux gikk av moten. Her lages noen av verdens mest berømte (og dyreste) rødviner, hovedsakelig på Cabernet Sauvignon og Merlot. Bordeaux er stedet der vin ofte beskrives med ord som «struktur», «autoritet» og «kan lagres lenger enn ekteskapet ditt».
Viner fra Bordeaux-slottene er selvsagt seriøse saker og ikke noe man tar med seg til kos på terrassen. Her er Ch. Pichon-Baron i Pauillac, med strenge, Cabernet-dominerte viner som bruker tiår på å mykne seg opp. Foto: Geir Salvesen
Derfor bør du drikke en Bordeaux-vin
Hvis du er opptatt av det klassiske rødvinsuttrykket fra et klassisk område, er Bordeaux ett av de aller mest interessante vinområdene. Her kan du velge mellom lagringsdyktige rødviner fra Mêdoc og landtungen som strekker seg oppover og vestover fra byen Bordeaux. De er basert på den ganske så tanninrike druen Cabernet Sauvignon, som får en liten miks av Merlot for å bli avrundet i stilen.
Avhengig av om det er kommuneviner fra Margaux, St.Julien, Pauillac eller St.Estephe, får du duftende, middels fyldige viner og opp til blyantspiss- og sigartobakkduftende solbærdråper fra de nordligste områdene.
Eller Graves og Pessac-Leognan som ligger vest for Bordeaux og strekker seg sørover i retning av Sauternes med sine søte dessertviner, som nok også er gått litt av moten.
Og mens vi er på vestsiden ut mot kysten, har hvite viner basert på Sauvignon Blanc og Semillon nå fått et kraftig oppsving, i og med at folks matpreferanser har endret seg i retning av lysere og lettere matretter.
På østsiden, i St.Emilion og Pomerol, og deres såkalte satellitter, hersker Merlot-druen som kan svulme opp noe skikkelig i en mykere smak i viner som blir modne mye tidligere. Kanskje litt for tidlig og kraftig i de siste, varme årgangene. Men du kan finne viner herfra som også har moderate alkoholnivåer. Let gjerne etter dem!
Har du en lammesadel eller lammekoteletter, er moden, rød Bordeaux et utmerket tips.
En strukturert Chablis fra en topp-produsent til gastronomi. Det er gode saker. Foto: W. Fevre
Derfor bør du drikke en Bourgogne-vin. Eller en burgunder, hvit eller rød.
Litt lenger øst finner vi Bourgogne, den mer følsomme fetteren til Bordeaux. Her handler alt om Pinot Noir og Chardonnay – og om smått mikroskopiske vinmarker med navn som er vanskeligere å uttale enn å få tak i. I Bourgogne er forskjellen mellom to vinmarker noen meter – og noen tusen kroner. Mens luksusmerkene i Bordeaux kan ha produksjonslinjer på mange hundre tusen flasker i året.
Det blir gjerne sagt at Bordeaux appellerer til intellektet, mens Bourgogne dreier seg om følelser og stemning. Og – kunne vi sagt – ekstreme prisoppganger for de mest ettertraktede. Men for mange som er blitt hektet på det beste i vinverdenen, er en god burgunder omtrent uovertruffet i vinverdenen. Chambertin, Volnay, Corton-Charlemagne. Det er navn som får frem lyset i mange vinelskeres øyne. De røde kan glimte med både herlig rødbærsfrukt og passe med tanniner og mer elegant smaksnoter, mens de hvite basert på Chardonnay er komplekse og ofte forsynt med mye fatpreg, som heldigvis er blitt noe redusert de siste årene. Eleganse og nytelse, kan være nøkkelord.
I og med at dette er blitt så dyrt, er det lurt å starte i de mindre kostbare områdene. Jeg vil foreslå Marsannay for de røde og Givry og Mâcon for de hvite som «budsjettstartere», selv om også de er gått opp i pris.
Tidligere var Chablis den mest brukte hvite burgunderen. Nå har entusiasmen kjølnet noe i Norge, men fortsatt får man krispe, sjømineralske viner herfra selv om varmere vær har gjort vinstilene noe mer varme.
Litt Dom Perignon i glasset. For dem som har råd. En unik og berømt vinstil fra denne produsenten med vekt på kalk og friskhet mer enn fylde og munnvekt.
Foto: Geir Salvesen
Derfor bør du drikke Champagne. Også til mat.
Så har vi Champagne, verdens mest feststemte område. Her har de perfeksjonert kunsten å putte bobler i vin og samtidig få oss til å tro at enhver tirsdag kan være en anledning. Kalken og krittet i undergrunnen sørger for det rene, nesten litt nervøse preget på en finslig Champagne.
De kommer i veldig mange varianter. Fra de ekstremt tørre, de som ikke har fått tilsatt sukker for å få sødme i smaken, til fatgjærede og store viner med mange årganger mikset i. Mulighetene for å spesialdesigne en Champagne er nesten uendelige, og derfor finner man dem i så mange stilarter.
De fleste har vært med på feiring av en begivenhet, enten det er en nyttårsaften, bursdag eller en Formel 1-fører som rister den store flasken og spruter innholdet ut over sine medvinnere. Men mindre påaktet er Champagnens rolle som følgesvenn til maten. På grunn av at den vanligvis har noe restsukker (også Brut-varianter har det) pluss at lagringen på gjærceller skaper spesielle aminosyrer (umami) gjør at denne vintypen også er godt egnet til vanskelige matretter slik som pinnekjøtt og rakfisk. I tillegg til alle internasjonale og mer gastronomi-orienterte retter.
Eplebaserte alternativer
Kapellet øverst på Hermitage-åsen i Nord-Rhône er det mest berømte landemerket. Foto: Geir Salvesen
Derfor bør du drikke en Rhône-vin. Rødvin, helst. Men også hvite.
Langs elven i Rhônedalen blir vinene mørkere, krydret og mer solvarme. Nord gir både kjølige og mer alkoholiske viner (Crozes-Hermitage og Côte Rotie/Hermitage) mens landskapet sørover langs elven byr på kraftpakker som Châteauneuf-du-Pape – vin som smaker som om den har vært på ferie i Provence hele livet. Og est litt ut i mageregionen, kanskje.
Mens mange av de gjeveste vinområdene i Frankrike har fått ganske så dyre prislapper i de siste årene, finner vi her noen av de beste kjøpene. Côtes du Rhône, som ofte kommer fra sørsiden, er prismessige funn der du kan få stiler fra mørke bær og krydder, til alkoholpumpende, røde og varme vinstiler.
Mindre påaktet er de hvite. Condrieu i nord bruker Viognier-druer og de blir gjerne litt fyldige og blomsterparfymerte (tenk: sjasmin) med litt lagring. Mens hvite viner fra granittgrunnen i St.Joseph på vestsiden av Rhôneelven, ofte får et mineralsk preg i sine hvitviner basert på Marsanne- og Roussannedruer. De mer ukjente slagene.
Det er noe blomsteraktig over duften på Loire-vinene. Ofte i retning liljekonvall og stikkelsbær. Foto: Geir Salvesen
Derfor bør du drikke Loire-viner
I Loiredalen er stilen lettere og mer leken, med friske hvitviner på Sauvignon Blanc og Chenin Blanc som hovedsatsinger. Men også Cabernet Franc og Pinot Noir på rødvinssiden finner man her. Pinot Noir’ene mer grove og rustikke enn i Bourgogne.
Men det er Sancerre og Pouilly-Fumé (sistenevnte forveksles ofte med Pouilly-Fuissé i det sørlige Bourgogne) som er de store attraksjonene her. Sauvignon Blanc-druen oppnår her den største finessen hvor noen av dens mindre populære karakteristikker som nyklippet gress og kattepiss på dørstolpen må vike for vårlig konvallduft og finslige bærfruktnoter. Jordsmonnet er variert. Men finslighet og eleganse og det vårlige er det vi leter etter her.
Chenin Blanc fra Savennières og områdene rundt, gir mer trøkk og alkoholisk drevne viner, men Sør-Afrika har nok tatt over tronen som de beste Chenin Blanc-produsentene i verden.
Alsace, slik som hovedbyen Colmar, byr på romantiske muligheter for vintørste turister i tillegg til gode dråper i glasset.
Foto: Geir Salvesen
Derfor bør du drikke Alsace
Og helt mot grensen til Tyskland ligger Alsace, hvor Riesling, Gewurztraminer og andre aromatiske druer gir presise, matvennlige viner i høye, slanke flasker som ser ut som de trener pilates.
En av hovedgrunnene til å drikke f. eks Rieslingviner fra Alsace er at her oppnår druen større modenhet enn i Tyskland, med mer kraft og pondus. Hvis det er et poeng. Noen av verdens beste Rieslinger kommer herfra. Clos St.Hune fra Trimbach er en av dem.
Til slutt må vi nevne sørfranske Languedoc
Frankrikes vinøse spiskammer, som i dag lager noen av landets beste kjøp – solmodne, generøse viner uten den aristokratiske prisangsten. Men også litt rustikke og kantete i stilen.
De tre mest undervurderte områdene (som du trygt kan skryte av å kjenne)
Men Frankrike er mer enn de store navnene. For den eventyrlystne finnes det regioner som får vinkelnere til å nikke anerkjennende og resten av bordet til å google diskret.
Først ut er Jura,
et lite område mellom Bourgogne og Sveits. Her lager de sære, nøtteaktige viner – spesielt den oksidative Vin Jaune – som smaker litt som sherry og litt som «hva var det egentlig jeg drakk nå?». Perfekt til ost og eksistensielle samtaler.
Deretter har vi alpine
Savoie,
hvor vinrankene klamrer seg til fjellsidene som om de også står på ski. Vinene er lette, friske og utrolig sjarmerende – som hvitvinens svar på en fjelltur med overraskende god lunsj.
Til slutt:
Provence. Du heller bare en duggfrisk, lakserosa eller så vidt rosafarget vin i glasset, og livet er i vater. Man trenger ikke å analysere dem sønder og sammen. Vinene. De er til for å glede og leske, på en elegant måte, gjerne sammen med noe sommerlig mat. Under sypressene i åsene innenfor den franske rivieraen.
De skal ikke smake som bringebærbrus. Eller se ut som det. Men et lite «blush» er tingen. Ofte laget på sørfranske rødvinsmikser med Grenache og Syrah som ingredienser.
Frankrike i et nøtteskall
Å drikke seg gjennom Frankrike er som å lese en klassisk roman: det er langt, detaljrikt og fullt av karakterer, men aldri kjedelig. Fra aristokratiske Bordeaux til rebelske Jura viser landet at vin ikke bare handler om druer, men om sted, kultur – og en nesten sta tro på at alt blir bedre med litt ost ved siden av.
Og det gjør det jo.
Det er landet som har alt. Det komplette vinlandet.