Å eike eller ikke eike,
det er spørsmålet
Å lagre vin på eikefat er en kompleks øvelse som handler om tid og sted, om lengde, brenning – og om snarveier og kamuflasjeteknikker.
Foto: Leif Sollie/Tekst Pia Strømstad
I utgangspunktet blir tønner brukt til å lagre og modne vin, men treet påvirker også vinen i ulike retninger. Og det er her eiken gjør sitt inntog.
Man kan bruke kastanje, bøk, akasie og andre treslag også, men stort sett bare til større fat som har mindre kontakt med vinen og som sånn sett setter mindre preg på den. Eik gir mer dempede aromaer, og det er det vi er ute etter.
Et strøk av vanilje.
Eik tilfører kryddertoner som vanilje, men også muskat, nellik og allehånde og hint av kaffe og karamell. Graden av aromaer avhenger både av hvor eiken stammer fra, hvor lenge vinen lagres på tønnen, størrelsen på fatet og hvor hardt det er brent på innsiden.
Eik til vintønner kommer primært fra Frankrike, Amerika og deler av Europa. Porene i amerikansk eik er litt større enn i den europeiske, og det gjør at vinen tilføres mer oksygen som igjen bidrar til en raskere modning. Eik fra Amerika er også kjent for å gi større innslag av vanilje. Viner fra Rioja har til nå i stor grad vært lagret på amerikansk eik, og det har gitt vinene en veldig gjenkjennelig stil og personlighet. Fransk eik er den dyrest, og til sammenligning har flere av de beste Bordeauxene vært lagret på det fineste som finnes av fransk eik. Det gir et mindre utpreget eikepreg og mer elegante viner.
Å eike eller ikke eike….
Gjenbruk og et en smak av toast.
Om man velger nye, brukte elle nøytrale eikefat vil også ha noe å si for profilen på vinen. Nye eikefat gir kraftigere vaniljepreg og avgir mer tretanniner. Men etter bare én gangs bruk vil påvirkningen fra eikefatet være betydelig mindre. Nøytrale eikefat tilfører verken krydder eller tretanniner, men gir likevel tekstur og fylde. For å forme stavene i tønnene, brennes eller svis de på innsiden. Det kalles toasting, og hvor hardt de er toastet har også noe å si for den ferdige vinen. Er stavene lite brent, gir det mer preg av tre, mens mer toasting gir en mer krydret smak.
Det er størrelsen det kommer an på.
Størrelsen har som alltid sitt å si. Når vinen lagres på mindre tønner, er mer av vinen i kontakt med treet, og derfor vil den få mer eikepreg. Hvor lenge vinen modnes på eikefatet er selvfølgelig også av betydning. Vinen kan stikkes om, eller tappes over på andre fat underveis i lagringen. Da tilføres vinen oksygen som fremskynder modningen. Relativt høy temperatur fremskynder også de kjemiske reaksjonene. Vin kan modnes utelukkende på eikefat, i kombinasjon med lagring på stål- eller betongtanker, eller bare på stål.
tål er betydelig rimeligere enn eikefat. De varer lengre – eikefat holder gjerne bare i noen få år, og de er enklere å rengjøre. I tillegg tilfører ståltanker ikke noe til vinen, og det gir vinmakeren større kontroll. Viner som lagres på ståltanker beskrives ofte som friske og lette. Betongtanker anses av mange som en slags mellomting mellom stållagring og eikemodning. Betongtankene slipper til noe oksygen, akkurat som eikefat, men uten å tilføre aromaer. Lagring på fat – enten det er på eik eller stål, gjør også at tanninene binder seg og synker til bunns på fatet. Det gir en rundere vin som ikke snerper så mye.
Eikefat
Gjenbruk og et en smak av toast. Om man velger nye, brukte elle nøytrale eikefat vil også ha noe å si for profilen på vinen. Nye eikefat gir kraftigere vaniljepreg og avgir mer tretanniner. Men etter bare én gangs bruk vil påvirkningen fra eikefatet være betydelig mindre. Nøytrale eikefat tilfører verken krydder eller tretanniner, men gir likevel tekstur og fylde. For å forme stavene i tønnene, brennes eller svis de på innsiden. Det kalles toasting, og hvor hardt de er toastet har også noe å si for den ferdige vinen. Er stavene lite brent, gir det mer preg av tre, mens mer toasting gir en mer krydret smak.
Det er størrelsen det kommer an på.
Størrelsen har som alltid sitt å si. Når vinen lagres på mindre tønner, er mer av vinen i kontakt med treet, og derfor vil den få mer eikepreg. Hvor lenge vinen modnes på eikefatet er selvfølgelig også av betydning. Vinen kan stikkes om, eller tappes over på andre fat underveis i lagringen. Da tilføres vinen oksygen som fremskynder modningen. Relativt høy temperatur fremskynder også de kjemiske reaksjonene. Vin kan modnes utelukkende på eikefat, i kombinasjon med lagring på stål- eller betongtanker, eller bare på stål. Stål er betydelig rimeligere enn eikefat. De varer lengre – eikefat holder gjerne bare i noen få år, og de er enklere å rengjøre. I tillegg tilfører ståltanker ikke noe til vinen, og det gir vinmakeren større kontroll. Viner som lagres på ståltanker beskrives ofte som friske og lette. Betongtanker anses av mange som en slags mellomting mellom stållagring og eikemodning. Betongtankene slipper til noe oksygen, akkurat som eikefat, men uten å tilføre aromaer. Lagring på fat – enten det er på eik eller stål, gjør også at tanninene binder seg og synker til bunns på fatet. Det gir en rundere vin som ikke snerper så mye.
En oase av eikefat.
En ørliten snarvei. Fordi det er så mange faktorer som er med på å avgjøre resultatet, krever eikelagring en vinmaker med erfaring. Derfor finnes det noen snarveier. Det går an å tilføre et streif av eik ved å bruke eikeflis på ståltanker for eksempel – eller rett og slett parfymere vinen ved å tilsette en dæsj med «eikesmak». For eik kan både bidra til å skape en fantastisk vin, og den kan kamuflere en dårlig en. Får du en vin med preg av eik kan det skape inntrykk av en vin som er bedre enn den er. Og det er lett å la seg lure, for det kreves nese for slikt.
Kilder: Smaken av tre, Aftenposten.no; Kunsten å ikke overdrive, Aperitif.no; To oak or not to oak, Very Napa Valley; Vin, Wikipedia