ved Seinen
Bokselgerne
Les Bouquinistes:
Tekst og bilder av Pernille Mo
Seinen er hovedpulsåren som renner gjennom Paris. Fra flere steder langs elven har man en fantastisk utsikt til Eiffeltårnet, og det er det vakreste stedet å se solnedgangen. Her finner vi også det eldste yrket i Frankrike: les bouquinistes, selgerne av brukte bøker ved sine grønne bokkasser. Siden begynnelsen av 1600-tallet har bokselgerne stått på samme sted. Det begynte på Pont Neuf, det første stedet i Paris som fikk fortau, som derfor ble et populært sted å oppholde seg. Det ble et sted hvor flere tjenester ble utført, blant annet tanntrekking. Selgere tok med seg varer, og stilte seg opp på broen for å selge. I motsetning til slik bodene er i dag, hvor de har lokk med lås, måtte selgerne ta med seg alle varene hjem igjen om kvelden. De fikk ikke offisiell godkjenning som selgere av regjeringen før i 1859, og det var ikke før 1930 at de kunne sette igjen varene sine på stedet. Med tiden har bouquinistene strukket seg ut over tre kilometer på begge sider av Seinen, og selger et bredt utvalg av bøker, plakater og postkort. Det sies at bouquinistene er en del av personligheten og dekoren i Paris.
En glovarm junidag rusler jeg langs Seinen på utkikk etter plakater å henge opp i leiligheten. For noen år siden fant jeg en kunstplakat av et maleri fra 30-tallet, og betalte 5 euro for herligheten. Jeg håper på å finne noe lignende i dag. På veien møter jeg bouquinist Julien Anido, en snakkesalig kar med et imponerende utvalg av bøker og magasinutklipp av skulpturer fra Louvre. Julien er forholdsvis ny i yrket, i motsetning til noen kollegene hans som har stått der i generasjoner. Han forteller meg at bouquinistene er det siste yrket som er igjen av de såkalte petits métiers parisien (parisiske små yrker). “Hva slags andre petits métiers fantes det?” spør jeg. “Det var for eksempel folk som solgte gress til fuglene folk hadde hjemme i bur. De sto på gaten og ropte régalez vos petits oiseaux! (Ta vare på fuglene deres). Du hadde også de såkalte La marchande d'arlequins som samlet matrester fra restauranter og lagde en buljong av fugle- og kjøttbein som de dermed solgte” forteller Julien. Det er utrolig å tenke på at bouquinistene ble ansett for å være i samme kategori!
Juliens bod
Det er ca. 220 bouquinister i Paris, og 900 boder. Du finner dem på hver sin side av île de la Cité og île Saint-Louis, fra Pont Marie til Pont Royal. Bokselgerne betaler ikke leie, og bes om å åpne fire dager i uken. Hver selger har flere boder, og flertallet av dem må bestå av bøker. Ikke overaskende følger ikke alle bouquinistene alle reglene, så i likhet med resten av Paris, kan du finne mye rart. Kundene består av både parisere og turister, og de handler oftest spontant ved et såkalt coup de cœur (kjærlighet ved første blikk) fordi det er vanskelig å finne tilbake til riktig bod i ettertid, da mange ser veldig like ut.
Bouquinistene må ha det mest unike arbeidsstedet i Paris. De har en nydelig utsikt utover Seinen og er beskyttet av frodige trær, men har mye trafikk på den andre siden. Julien forteller at trafikkstøyen er den største utfordringen med jobben. «Når jeg kommer hjem må jeg full stillhet» sier han.
Utsikten fra bouquinistenes «kontor»
Julien forteller at enhver bouquinist har sitt eget kuraterte utvalg. Med bakgrunn som guide i Paris, er han spesielt interessert i historie, fransk og russisk litteratur, poesi og Paris som by. “Det man selger best er det man kjenner godt” sier Julien. Han viser meg noen favoritter av utvalget sitt. Prisene varierer fra 5 til 200 euro, avhengig av hvor sjeldne bøkene er. Han selger for eksempel originalutgaven av musikeren George Brassens eneste roman La Tour des Miracles. Russiske Dostojevskij selges som varmt hvetebrød, så det kan han ikke vise meg en gang. Franskmenn elsker russisk litteratur.
Jeg fant flere plakater som jeg kjøpte av Julien for en billig penge. Det var dette som vekket interessen min for bouquinistene, at de til tross for at årene går og inflasjonen påvirker prisene rundt dem, beholder et rimelig prisnivå. Du finner en nydelig innbundet bok med Shakespeares skuespill for 5 euro, og en fransk klassiker for samme pris. Dette er et yrke som ikke påvirkes av tiden. En annen bokselger forteller i et intervju på nett at han fokuserer mye på livre de poche (pocketbøker) fordi det ofte er det unge ser etter. «Ja, jeg kan forsikre dere om at unge fortsatt leser» sier han stolt.
Bouquinist Julien Amido
Det er viktig for Julien å være en nøytral bokhandler, spesielt innenfor historie. Han selger bøker om jødenes historie skrevet av forfattere som anses som høyreekstreme, noe som kan vekke oppsikt fra forbipasserende. “Vi kan ikke sensurere som bokselgere, da er vi ferdige. Det er den siste delen av friheten vår” begynner Julien. “Jeg har til og med solgt Mein Kampf. Jeg leste et par sider, og det er noe av det verste jeg har lest. Den er en del av historien vår, selv om jeg aldri ville hatt den i egen bokhylle. Jeg måtte derimot gjemme den bak andre bøker, for andre bouquinister har opplevd at den har blitt kastet i Seinen” fortsetter han. Den grusomme boka ble solgt for over 100 euro, og Julien innrømmer at han burde solgt den for mye mer. “Noe av det vanskeligste med dette yrket er å sette riktig pris” sier han.
Et utvalg av franske klassikere
Jeg finner flere bøker av interesse hos Julien. En guide til fontenene i Paris, en bok som heter Les Promenades a la Mode (moderne spaserturer) fra 1888 og en essaysamling som heter Les Voix du Silence (Stillhetens Stemmer). Det er lett å bli fanget av poetiske overskrifter, bokdesignet og historien som skjuler seg blant bøkene.
Les Promenades à la Mode fra 1888
Bouquinistene kjemper jevnlig for sin eksistens. Blant annet under OL var det nok en kamp hvor det var ønske om å fjerne alle bodene for at utsikten til åpningsseremonien skulle være så fin som mulig. De ble reddet av en underskriftskampanje på nett, hvor 350 000 franskmenn signerte for å beholde bouquinistene. De blir omtalt som sjelen til Paris, og det er åpenbart at franskmennene vil kjempe for å beskytte dette eldgamle yrket.
Det har blitt forbudt å selge fugler i bur, men litteratur vil alltid være tilgjengelig i Paris’ gater og finnes i franske lommer. Det fortelles utallige historier langs Seinen, noen er til salgs, noen er gratis. Noen finner du mellom permer, noen mellom mennesker. Nå er det din tur til å ta en spasertur langs elven, og finne ditt eget litterære coup de cœur.