Beaujolais nouveau
Ekstatisk feiring av
Tekst og foto: Johanna Holt Kleive
Vår stambar i Bordeaux, Au Bon Jaja, arrangerer Beaujolais-fest for åttende året på rad.
Klokken er fire på ettermiddagen, og min franske kjæreste og jeg er allerede for sent ute til en av årets viktigste dager. Det er primeur sesong, nærmere bestemt Beaujolais Noveau – en dag som blir mer enn feiret her i Frankrike. Velsignet være franskmennene som fant opp en merkedag som gav dem legitim grunn til å bli shit-faced på en vanlig ukedag!– Mon amour, jeg er tørstere enn noen gang, roper jeg utålmodig mens vi løper gjennom brosteinsgatene i ruskeværet. November er den verste måneden i Bordeaux, med rått, piskende, ubønnhørlig vær. Trolig er det nettopp derfor vinbarene og bistroene kaller litt ekstra på oss.
Hjemme i Norge går folk berserk på polet i kampen om de mest populære produsentene. Her i Frankrike derimot, løper vi fra vinbar til vinbar. For oss består den ekte luksusen i å ikke velge: Drikke oss gjennom fantastiske produsenter vi kanskje ikke visste noe om på forhånd, kuratert av vinbarene selv.
Selv Bordeaux – Adelen i vinverdenen – har vett nok til å vie det yppeste av de lette rødvinene, en hyllest og fest. Flere av byens vinbarer og bistroer arrangerer alt fra smakinger til middager med druen Gamay i sentrum.
Mye har skjedd med Beaujolais både som vin og landsdel de siste årene. En gang ble druen ansett som et rotskudd på burgunderstammen. En skikkelig tarvelig knoll. Men i virkeligheten har Beaujolais-vinen, om den kultiveres riktig, noen spesielle dyder.
En unik bouqet som ikke kan forveksles med noen annen: kjent for sin silkeaktige tekstur, med nese av ville markjordbær og rødmende kirsebær.
Kultivert og frembrakt gjennom den berømte Cab Mac-metoden (også kalt Karbonisk maserasjon): hele drueklaser plukkes og legges i en tank. Bærene holdes uknuste mens det foregår en minigjæring inne i hver drue. La oss ikke kjede oss for mye med vitenskapen, men denne metoden skaper SVÆRT fruktige viner med lavt tannininnhold. Vær obs på at sistnevnte kan lure deg til å tro at du tåler å drikke dobbelt så mye av den. Men franskmenn – og jeg med dem – har trolig rekord i å drive selvbedrag ;)
Tradisjonen med Beaujolais Nouveau går helt tilbake til 1800-tallet. Vinprodusentene tappet den nygjærede vinen på flaske hver tredje torsdag i november, og feiret årets innhøstning med Beaujolais-baserte vinprodusenter, bareiere og restauratører i nærliggende Lyon.
De senere årene har denne dagen blitt noe langt mer; en festival, og offentlig markering – på tvers av franske regioner – under betegnelsen En primeur (eller viner «i sin beste alder»). Til tross for at det bare er Beaujolais og Beaujolais-Villages som kan benytte seg av betegnelsen «nouveau» eller «primeur» på etiketten, er det ikke bare regionens vingårder som produserer denne typen vin.
«Primeur»-viner finnes også i Loire-regionen, særlig i Touraine og Anjou, men også lenger sør i Gaillac eller i Côtes du Roussillon. Toulose arrangerer en regional festdag, under navnet Gaillac Primeur. Poenget er man på denne dagen får mulighet til å kjøpe vin mens den fortsatt er på fat.
Det er med andre ord ikke nødvendig å være fan av Beajoulais for å bli med på festen. Selv er jeg svak for ideen om nouveau som metafor på det uferdige og ukultiverte; en hyllest av ungdommen; av fremtidens potensiale. En vakker metafor i en verden i brann: det finnes alltid en ny begynnelse.
Vi har reservert bord på vår stambistro klokken åtte ikveld. Bon Jaja har et dypt kjærlighetsforhold til Beaujolais-regionen og vinbøndene der, og har i åtte år arrangert en gigantisk mat - og vinfest som forener lokale vinbønder og vinentuasiaster. Hot tips er å komme til Bordeaux å oppleve det selv.
Min kjæreste og jeg har totalt fire timer på å slenge innom ulike vinbarer for å dykke nesene i utvalgt Beajolais før middag. Det høres kanskje mye ut, men tiden går skremmende fort på en dag som denne. Salget startet allerede for en time siden. Vi er heldigvis ikke her for å utvide den private kjelleren. Vi er her for å drikke vin med gode venner, diskutere ideer og idealer, og leve ut det erkefranske joie de vivre.
Naturvinsbaren Blouge er en av årets beste nykommere i Bordeaux. Gjengen bak står bak mektige steder i Paris.Vi drikker to ulike gamay-blender, den ene fra Beaujolais, den andre fra Auvergne.
Sistnevnte er en åpenbaring for min franske kjæreste, som aldri har smakt så god vin fra hans hjemlige trakter. De vulkanske fjellene har i år virkelig frembrakt magnetisme.
Vinen fra Beaujolais lyser mot oss som en rød rubin. Som kunstnerne vi er, lar oss affektere av det visuelle i vinen.
– Det er en jævlig sexy farge. Transparent, akkurat som forholdet vårt, sier jeg og blunker flørtende.
Av årets utvalg på Bon Jaja er det syv produsenter som bør nevnes: Lou y es tu (Beaujolais), La cave apicole (Roussillon), Séléné (Beaujolais), Célia & David Large (Beaujolais), P'tit Max (Beaujolais), og Les chemins de l'Arkose (Auvergne). Etter å ha smakt oss gjennom alle disse produsentene, er det endelig tid for middag. Hodene våre står allerede i flammer.
Bistroatmosfæren klistrer seg til stedet som tyggegummi under bordet. Lokalet er fullsatt av festglade mennesker. Vi lytter til vinylplater og fortærer spesialiteter fra Lyon og Beaujolais-regionen. Det føles ærlig talt på tide å få i seg fast føde etter fem glass vin …
Her er klassiske bistroretter. Som Oeuf majo.
Og Lyonnaispølse, kokt i Beaujolais nouveau, servert med poteter og syltet rødløk. Det er enkelt, men fremfor alt godt.
Bon Jaja har invitert lokale vinprodusenter fra Bordeaux til å tappe vin fra det fatet som smaker best. Damien fra Domaine Marius Bielle (Lalande de Pomerol), Edith & Gabriel Barre (Domaine Paul Barre (Fronsac), og Tom & Béné (Révinlution Bazas/Ardèche) har tappet vinen på solide magnum-flasker som et sjenerøst bidrag til kvelden. De vandrer fra bord til bord, smått berusede selv, og forteller om årets krevende innhøstning. En av vinbøndene, Damien, presenterer sin Lalande for første gang – et resultat av en mengde forskjellige druer han måtte kjøpe etter at været gjorde kål på avlingen hans.
Det føles godt å drikke vinen hans. Helt på nivå med kveldens øvrige viner. Beaujolais har alltid vært fruktdrevet og cleant. Nå følger en ny generasjon Bordeaux-vinmakere etter.
Akkurat som Beaujolais-viner, bærer Bielles vin preg av sterk terroir-karakter – altså særpreg fra stedet det er laget. Smak, munnfølelse og tekstur er fullendt musikalitet.
Jeg tar en stor slurk av vinen. Ja. Dette er ren og skjær bærekstase. I Beaujolais har de faktisk et eget ord for å beskrive måten de beste vinene i regionen uanstrengt glir ned i halsen på - gouleyant.
Pokker, hva enn det er, så vil vi ha mer.
Jeg kan nesten ikke vente til neste år.