Tekst og bilder av Pernille Mo
Art Basel i Paris
Grand Palais med Arlene Shechets skulptur Dawn (2024). (Bilde fra pacegallery.com)
Velkommen til Art Basel, en anerkjent kunstmesse som i oktober fant sted i Paris for andre gang. Arrangementet illustrerer det franske kunstmiljøets drivkraft og energi, og feirer Paris’ historiske og moderne rolle som smeltedigel for kunstneriske, intellektuelle og kreative avantgardister. 206 gallerier samles for i fem dager med et variert program, og en hel galakse av kunsthistorier. Dette vil jeg ikke gå glipp av.
Jeg har blitt invitert til til Art Basel av Pace Gallery, et av de største og mest anerkjente galleriene i verden. De har fått en av de beste plasseringene på messen, og er lett å finne. Noe av det første som møter øyet, er et Mark Rothko-maleri. Jeg tar kontakt med Georgina Rees som jobber i London-filialen, og hun viser meg rundt. Pace har ni filialer rundt om i verden, og to gallerier i New York. De representerer noen av de mest innflytelsesrike kunstnerne i verden som Mark Rothko, Agnes Martin og David Hockney. “Arven vår er viktig for oss” forteller Georgina. “Her stiller vi ut en blanding av viktige verk som Jeune fille aux macarons (Young Woman with Hair in Side Buns) av Amedeo Modigliani fra 1918 og Study for Nude with Drapery av Pabli Picasso fra 1907, men også nyere verk som cloud, cloud, cloud! av Hei Di Li fra 2025”.
Art Basel arrangeres på Grand Palais, et av mine favorittbygg i Paris. Det ble bygget i 1900 til verdensutstillingen, og dekker over 72 000 kvadratmeter. Det enorme rommet måler 45 meter under taket, og er preget av grønn smijernkonstruksjoner, mosaikkgulv og kalksteintrapper i Art Nouveau-stil. Man kjenner det på kroppen når man går inn i et sånt bygg.
Arbeid av Georg Herold som er svært ulikt på nært hold. Untitled (a), 2011. Zander Galerie.
Det er stinn brakke på standen til Pace, og interessen er tydelig. Jeg blir dratt mot en rosa skulptur, og ber Georgina om å fortelle meg om verket. “Dette er keramikk av Arlene Shechet, et verk som heter ‘Together, always summer’”. Jeg legger merke til at dette verket allerede er solgt. Det er både privatpersoner og offentlige etater som museer som kjøper verk på Art Basel. “Arlene leker med materialer, og her har kun skapt en utrolig tekstur med hjelp av glasur” fortsetter Georgina. Hun har jobbet på en overflate som nesten minner om et korallrev, hvor dybden er gul og overflaten rosa. Jeg har så lyst til å ta på den. Georgina forteller at det står en mye større skulptur av samme kunstner utenfor, et verk med navn Dawn(2024). Dette er laget av aluminium, og er lakserosa, fiolett og metallgrå, og har fått hedersplass utenfor Grand Palais.
.png)
T.V. Arlene Shechet, Together, Always Summer, 2025. T.H. Arlene Shechets skulptur Dawn (2024).
Georgina forteller at Art Basel spiller en viktig rolle i kunstverdenen. “Dette er en av de største messene i bransjen, og skaper solid og sterkt engasjement fra gallerier og besøkende “ forteller hun. “Det er en gyllen mulighet til å bli kjent med små, ukjente gallerier, men også oppleve de største”.
Art Basel ble arrangert for første gang på 1970-tallet. Formidlerne Ernst Beyeler, Trudl Bruckner og Balz Hilt bestemte seg for å lage en internasjonal messe i Basel. Det ble en øyeblikkelig suksess med mer enn 16 000 besøkende som kom for å se 90 gallerier og 30 forlag fra 10 ulike land. I dag arrangeres Art Basel i Miami, Hong Kong, Qatar, Paris, og naturligvis, Basel.
Skulptur av Hannah Levy
Grand Palais
Senere på messen møter jeg Jonathan fra galleriet Alison Jacques. Jeg ble dratt inn på standen av et maleri som ser ut til å vise et hint av en havfruehale langt nede på havbunnen. Jeg elsker det. Jonathan forteller meg at dette er ett av tre verk i en serie hvor kunstneren, Dorothea Tanning, ble inspirert av den franske kunstneren Gustave Doré som illustrerte blant annet Dantes Divine Comedy, derav verkets navn: Dantedoré.
Dorotheas verk er tydelig preget av surrealisme, men hun stiller tydeligvis spørsmål til denne karakteristikken:
“Am I a surrealist? Am I a sophist, a Buddhist, a Zoroastrian? Am I an extremist, an alchemist, a contortionist, a mythologist, a fantasist, a humorist? Must we artists bow our heads and accept a label, without which we do not exist? The underlying ideas of surrealism are still very much with me. They are in the backs of a lot of other minds too, even in those so young as to have known only the records, the hearsay, the debris. But I have no label except artist”.
– Dorothea Tanning, 1989 (Tatt fra Dorothea Tannings nettside)
Dorothea Tanning, Dantedoré, 1982
Dorothea Tanning, Untitled, 1963
Dorothea ble 101 år gammel, og Allison fra galleriet møtte henne bare ett år før hun døde. Galleriet insisterte på å få til et samarbeid med henne. Det mystiske maleriet gjør meg nysgjerrig på arbeidet hennes, og jeg blir både overveldet og imponert over alt jeg finner på nettsiden hennes. Ikke bare var hun maler og skulptør, hun var også poet og skribent. CV-en hennes er så lang at det hadde tatt en uke å sette seg inn i. Er det hennes havfruehale jeg ser i maleriet? Bare et lite glimt, for lengre ned i havdypet er det så utrolig mye å se.
Ikke bare stiller 206 gallerier ut ulike verk på Art Basel, de forteller historier fra tusenvis av liv. Det er her arbeidet deres lever videre via gallerier, potensielle kjøpere og beundrere. Jeg fikk bare med meg noen få, men innblikket er noe jeg sent vil glemme. Snart er en poesisamling av Dorothea Tanning på vei i posten, og blir en del av mitt liv og bokhylle. Kanskje blir hun en inspirasjon for noen av mine egne verk, og fortsetter å sette spor i historien, selv etter sin død. Art Basel åpnet sine enorme dører for nye ideer, inspirasjon og samarbeid, og er en manifestasjon av rollen Paris spiller i kunstmiljøet. Grand Palais er kunstens hjem.