Arkitekturopprøret

Tekst: Pia Strømstad Foto: Baard Næss og Ann Kristin Engebakken

«Vi er lei,» slår Arkitekturopprøret fast. Lei av ruvende høybygg og naken betong, av harde, kantete flater og døde uterom. Det er jo vanlige folks tid, og mange vanlige folk har endelig funnet et fellesskap som taler deres sak.

Mens politikere og utbyggere gjentar mantraet om boligmangel i Oslo og i andre storbyer, rettferdiggjør de at nye bygg ser ut som om de hives opp uten synlig tanke om bokvalitet, lys, luft og trivsel for dem som faktisk skal bo der. Fasadene er ensrettet og like, de er fargeløse og harde, og lukker seg mot omgivelsene. Uten å oppnevne noen til et smakspoliti, kan de fleste være enig i at gode uterom er viktig, og at bygningene ikke kan stå så tett at lyset ikke slipper inn i leilighetene, og alt du ser er rett inn til naboen.

For Audun Engh – jurist, inspirert av anarkismen fra ungdommen av, nå også arkitekturopprører – er det ikke bare et spørsmål om stygt eller pent, men om lykke og trivsel, om demo-krati og respekt på mangfoldet.

– En ting er hva folk personlig opplever som stygt eller vakkert. Det andre er at mye forskning viser at når folk opplever bymiljøet og arkitekturen som vakkert, så fremmer det også lykke, folkehelse og sosialt samvær.

Bygg med kjærlighet

Audun Engh har slåss mot moder-nistisk arkitektur siden 1970-tallet da den gamle bebyggelsen på Grüner- løkka i Oslo ble truet av rivnings-spøkelset. Noe av det samme skjedde på Bakklandet i Trondheim og på Bryggen i Bergen. Nå er Bakklandet en av Trondheims mest attraktive bydeler. Bryggen står på Unescos verdensarvliste. Og av 15 bydeler i Oslo, ligger boligprisene på Grünerløkka på en femteplass, viser Oslo kommunes boligstatistikk.

I 2017 var Audun Engh med på å starte Arkitekturopprøret etter svensk modell. Den gangen ble det opp-fattet litt sært og bakstreversk, men dette er ikke Kardemommeby og filttøfler. Engh har bakgrunn fra den anarkistiske Gateavisa og er vant til å slåss. Og da han fikk følge av Saher Sourouri og Erik Holm, tok det av. De to gjorde noen smarte grep på Instagram og viste hvordan klassiske bygninger er blitt revet til fordel for firkantede kasser. Det tok ikke lang tid før Arkitekturopprøret nådde over 30.000 medlemmer på Facebook og 60.000 følgere på Instagram. Og det er ikke bare gamle nostalgikere som har fått øynene opp for at det går an å slåss for mer tradisjonell arkitektur. Opprøret har mange unge tilhengere. Sosiolog og skribent Kjetil Rolness siterer tenåringen i huset i en kronikk i Aftenposten: «Mye av det nye ser ikke ut. Hus må bygges med kjærlighet».

Sex og skyskrapere

«Byutvikling er det ordet som får flest klikk i mediene etter sex og samliv,» hevder Julie Sjøwall Oftedal i en episode av Norske tilstander på TV2. Sjøwall Oftedal er partner og strate-gisk leder i A-lab arkitekter og spesielt opptatt av byliv. Hun tror grunnen til at byutvikling vekker et så sterkt engasjement akkurat nå, er fordi vi ser konsekvensene av at det er pengene som rår og at det blir laget løsninger som ikke alle synes er fine.

Fordi det stilles krav om en mer bærekraftig fremtid, er det også blitt større politisk vilje til å bygge høyere og tettere rundt knutepunktene. I møte med høyhusene vil noen kikke opp i begeistring og se utvik-ling og framtidsretting. Andre vil krympe seg og føle seg små og bortkomne og oppleve at en del politikere drømmer om å bygge et slags Manhattan i Norge. Kanskje kommer det av et typisk norsk min-dreverdighetskompleks. Det skal vi komme tilbake til. Men mange blir skremt over Plan- og bygningsetatens (PBE) forslag til ny høyhusstrategi for Oslo. Maksgrensen har ligget på 117 meter som er høyden på Oslo Plaza og fem meter høyere enn Posthuset på 112 meter. Begge må likevel se seg slått av Nexanstårnet i Halden som er Norges høyeste bygg med 120 meter. Nå kan det bli flere bygg som skraper skyene, selv om det bare vil være snakk om enkelte avgrensede knutepunkter. Men Norge har noen utfordringer med vær og mørke. På tross av klimaendringene, er vi ikke bortskjemt med sol og varme. Da vil høyhusene kaste lange, mørke og kalde skygger som vil påvirke bomiljøene i vid omkrets. Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) lover i en kommentar til Aftenposten at Oslo ikke skal bli som London og ikke skal pepres med skyskrapere. Likevel vet både politikere og Plan- og bygningsetaten at det kommer til å bli reaksjoner.

– Vi vet at det både er en heiagjeng – og noen som vil synes dette er nytt og ukjent, sier Hanne Sophie Solhaug, direktør for byutvikling i PBE til Aftenposten.

En motreaksjon blir altså avfeid med at det er «nytt og ukjent», i stedet for at man kan være motstander av høyblokker av andre og mer rasjonelle grunner.

– Jeg ser ikke behovet for å bygge så høyt. Du kan få veldig høy tetthet med en kvartalsbebyggelse med sammenhengende bygårder i mode-rat høyde også. Det ser man i Paris, man ser det på Frogner, Majorstuen og Grünerløkka som er blant Oslos tettest bebygde bydeler, understreker Audun Engh. – Ingen opplever de bydelene som knugende. Men det å bygge drabantbyblokker og høyhus tett i tett er ofte styrt av at utbyggere er motivert av maksimal profitt, ikke av å skape gode bymiljøer. Derfor bør det komme en lovendring som pålegger kommunene å lage byplaner basert på gode urbane kvaliteter og en tetthet som ikke er høyere enn 6-7 etasjer.

Audun Engh

– jurist, inspirert av anarkismen fra ungdommen av, nå også arkitekturopprører

Kvernerbyen

Bor du i en av de nederste etasjene, er det ikke mye sollys som slipper inn. Kværnerbyen i Oslo er ett av landets største boligprosjekter, og det bygges høyt og tett. Det gir ikke nødvendigvis veldig god bokvaliteten. Et minstekrav til god boligkvalitet er at du får sol, lys og luft inn i leiligheten.

Holtet

Trenger du å låne en kopp sukker av naboen? Du trenger ikke å gå langt. Det bare å stikke armen ut av kjøkkenvinduet og inn til naboen. Holtet er et typisk eplehageområde med mange gamle villaer. Nå rives en del av den gamle bebyggelsen og blir erstattet med høye, smale hus med en stripe tomt imellom. Holtet ligger også tett på Ekeberg der boligentreprenøren Olav Selvaag bygde det som er blitt kjent som Ekeberghuset i 1948. Huset kostet en tredjedel av det en OBOS-leilighet kostet den gangen.

Sørenga og Bjørvika

«Bjørvika ser ut som en grå, utlagt tarm,» beskriver Dagny Thurmann-Moe, grunnlegger av KOI Fargestudio som blant annet jobber med fargesetting og arkitektur. Området mellom Oslo S og fjorden er blitt en miks av vellykket – Operaen, og utskjelt – Munch-museet. Av omdiskutert, men etter hvert et slags ikon – Barcode – og en ensrettet bygningsmasse – Sørenga. Når området er ferdig utbygget vil det bestå av rundt 5000 boliger og 20.000 arbeidsplasser og være Oslos største byutviklingsprosjekt. Enkelte av leilighetene på Sørenga har slått alle prisrekorder, men bygningsmassen er også blitt kritisert fordi den er så ensidig, fargeløs og grå.

Ensjø

Fri utsikt – eller kanskje heller innsikt – og gratis underholdning til naboenes balkonger. En gang var Ensjø i Oslo stedet for bil. Skulle du kjøpe bil, reparere bil, leie bil – så var det på Ensjø det skjedde. Nå blir bilbyen erstattet av et knutepunkt med opptil 7000 nye boliger, og selv Obos-sjef Daniel Siraj innrømmer at det kunne ha vært bygget annerledes og mindre ensidig.

I så deilig å være dansk i Norge

Samtidig som det legges fram et forslag om å bygge høyere, har revideringen av det som kalles Småhusplanen i Oslo, skapt opprør. Mens planen er til høring, er alle nybygg i gjeldende områder satt på vent. Som Oslo kommune skriver på sin side: «Den reviderte planen skal bidra til å skjerme småhusområdene for ytterligere fortetting, og sørge for et sterkere vern av de grønne verdiene når det bygges innenfor småhusplanen. Videre skal småhusområdenes karakter og kvaliteter bevares.»

Fortsatt er det ingen som helt vet hvor eplehagerevisjonen kommer til å ende. Men i mer sentrumsnære strøk bygges det fortsatt tett. Og det er ikke bare «vanlige folk» som reagerer. Vi nevnte et mindreverdighetskompleks, og det må være lov å si at vi i Norge kanskje sliter med et ørlite et. Så når det kommer en dansk ekspert på byutvikling til Norge, lytter vi. Christian Pagh er ny direktør for Oslo arkitekturtriennale, en stor internasjonal festival for byutvikling og arkitektur. Han hadde sett fram til å flytte til Oslo. Der gledet han seg over de gamle by-delene hvor de klassiske bygningene er bevart. Så utvidet han radiusen sin og oppdaget nybyggene.

– Jeg ble sjokkert. Det var nesten oppsiktsvekkende brutalt og lite sjenerøst, uttalte han til Aftenposten.

I Plan- og bygningslovens paragraf 29–2 under punktet Visuelle kvaliteter kan du lese:

«Ethvert tiltak etter kapittel 20 (som er søknadspliktig, red.anm.) skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.»

At det kanskje ikke alltid blir sånn, innrømmer til og med Obos-sjef Daniel Siraj i et intervju med Aftenposten. Hadde Obos begynt å bygge på Løren og Ensjø i Oslo i dag, tror han at de ville ha bygget mer variert. Også flere av de politiske partiene snakker nå høyt om variasjon, om innslag av småhus og lavblokker. Det betyr at de hører lyden av et opprør i folket – og de vet at det snart er valg.

Tjuvholmen

Dyrt ja, vellykket – tja, det kommer an på øynene som ser. Tjuvholmen ligger i forlengelse av Aker brygge, nær Rådhuset i Oslo og med fjorden på alle kanter. Badestrand, badebrygge og Astrup Fearnley-museet trekker opp. Resten av bebyggelsen er formet som en vifte, og bor du helt i sjøkanten har du ikke mye å klage over. Lenger innover kan du i det minste trøste deg med at det ikke blir plagsomt varmt i solskinnet, og at du ikke blendes av det plagsomme lyset som speiler seg i vannflaten heller ...

Barcode

Egentlig var byggene tegnet som en strekkode – veldig høye, veldig smale og med avstand mellom så man fortsatt skulle kunne se fjorden like nedenfor. Kritikken haglet, og dermed ble det bygget litt lavere og litt bredere. Med det ble det tettere og mindre avstand. Men da byggene stod ferdige, stilnet motstanden noe. Byggene er veldig forskjellige i utforming, og Oslo fikk en slags gjenkjennelig skyline som ble frontet i reklamer og på film. Men det som først lå som en luftig rekke mot fjorden, er nå bygget inn bak Sørenga, bak Munch-museet og Deichmann. Dermed har de mistet noe av den ikoniske verdien.

Løren

Brutalt og menneskefiendtlig, upersonlig, kaldt og tett – sånn beskrives Lørenbyen av mange. Noen mener at dette er noe av det verste som er bygget i Oslo de siste årene. Bård Schumann er tidligere sjef i Selvaag og Nordr Eiendom, og har blant annet stått bak den første bebyggelsen på Løren. Han innrømmer til Aftenposten at det ikke er alt han er superfornøyd med på Løren. Noen ganger spør han seg selv: «Hva tenkte vi på der?» Og kritikerne kan svare – «Det skulle vi gjerne ha visst.»

Storo

Mye av det samme er sagt om Storo som om Løren, og igjen kommer Bård Schumann med en innrømmelse. Mange vil oppleve Storo som altfor massivt og voldsomt. Han er også enig i at mye blir for likt, for ensformig og for kjedelig, og at de – altså utbyggerne – må begynne å utfordre arkitektene til å tenke mer form og farge. Vi på bakkeplan synes kanskje at de burde ha tenkt på det litt før.

Oppfordrer til boikott

– Jeg sammenligner arkitekturopprøret med vårt politiske demokrati. Alle har rett til å være med på å bestemme hvem som skal styre Norge, selv om de færreste er eksperter på politikk, mener Audun Engh.

– Den store utfordringen er at det er dramatiske holdningsforskjeller mellom store deler av befolkningen og modernistiske arkitekter som mener at det kun er modernisme som er gyldig arkitektur i vår tid.

Han viser til forskning fra flere land og mener at flertallet foretrekker en tradisjonell byform med kvartaler og tradisjonell arkitektur.

– Når arkitektene forfekter noe annet, er det en ideologi som bærer mer preg av tro enn fagkunnskap. Det er som å ikke akseptere minoriteter, ulike livsstiler og ulike kulturer. I noen debatter har jeg sammenlignet den modernistiske ideologien med kommunismen og fascismen.

Audun Engh og Arkitekturopprøret håper på en boikott.

– Vårt håp er at folk vil slutte å kjøpe leiligheter i stygge og ensformige blokker, fordi de ikke bare vil ha en leilighet, men også vil bo i et vakkert bymiljø. Vi kan bare se til Storbritannia og min venn prins Charles.

Audun Engh ler.

– Ja, jeg kaller ham min venn. Vi har møttes mange ganger. Charles er beskytter for INTBAU, det internasjonale nettverket for tradisjonell arkitek-tur. Jeg er en av INTBAUs grunnleggere og sitter i styret. Vi har hatt en rekke årsmøter i London, og da har Charles ofte invitert styret til mottakelse i Clarence House. Charles har klart å påvirke byggeindustrien til å tegne mer tradisjonelt. Nå viser det seg at leiligheter i tradisjonelle nybygg er langt mer populære og oppnår høyere pris enn i modernistiske nybygg. Jeg håper at norske utbyggere innser at det er penger å hente på å bygge noe folk opplever som vakkert.

Audun mener det er en misforståelse at det er dyrere å bygge pent og viser til svensk forskning som avkrefter den myten.

– Noen påstår at fordelen med stygge boliger er at de er billigere å kjøpe for mennesker som har dårlig råd, men jeg mener at spesielt folk med lite penger fortjener å bo i vakre bymiljøer. Folk med penger drar til land-stedene sine, de reiser til Roma og Paris for å oppleve vakre omgivelser. Den muligheten har ikke folk med dårlig råd.

I Sverige har de hatt et arkitekturopprør siden 2014, og politikeren Jonas Attenius er en av dem som slåss for å bygge mindre ensrettet og mer tradisjonelt.

– De med mest penger foretrekker jo de klassiske, sentrale byområdene mens folk flest må bo i «kassene» i forstedene. Det er det motsatte av den likestillingen vi vanligvis er så opptatt av, sier han til Aftenposten. Han mener det er et demokratisk problem.

Eplehagen

En gang stod det ett hus på tomten. Nå er huset revet og erstattet med fire hus så tett at det er lite grønt, knapt noen hage igjen. Det er dette som kalles «eplehagefortetting». Utbyggingen spiser av grøntarealene og viser seg å være en lite effektiv måte å løse boligmangelen på. Det skjer over store deler av landet, men i Oslo har kommunen nå satt foten ned i påvente av en ny småhusplan. Trolig vil planen inneholde følgende: Hus bygd før 1945 skal ikke rives. Store trær skal ikke hugges. Nye bygg skal ikke ha takterrasse. Det blir forbud mot firemannsboliger og mer enn tre hus i rekke. Det stilles også krav om lavere utnyttelsesgrad og større avstand mellom husene. Også Bærum kommune har innført begrensinger flere steder.

Mosseveien

Ut av Oslo sentrum, bukter E18 Mosseveien seg langs Oslofjorden et stykke. Små badehus stikker ut i sjøen, og på svabergene og strendene ligger folk og soler seg og bader. Flere av de gamle sveitservillaene står på byantikvarens gule liste. Det har ingen ting å si for bebyggelsen rundt. Det er en salig miks av eneboliger og blokker i alle slags stilarter og utforminger. Her er alt lov!

Bygårdsfortettning

I sentrum er det alltids noen som klarer å klemme inn et bygg inne i et gårdsrom (bildet). Det kan bli trangt om plassen. Hvis utbygger og arkitekter heller ikke tar hensyn til bebyggelsen rundt, blir resultatet i verste fall knugende. Når det funker, er det til gjengjeld en fin måte å skaffe flere boliger på. Det kan være å bygge ut loftsarealene eller å utnytte smale, ubebygde tomter mellom to bygg, det som kalles infill. Parkveien 5 i nærheten av Slottet, er et flott eksempel. På en 7 meter bred tomt er det blitt ni leiligheter med store vinduer, god takhøyde og en frodig takterrasse på toppen.

Men det var dette med stygt og pent

– Forskere har konkludert med at grunnen til at flertallet foretrekker tradisjonell arkitektur er at den har likhetstrekk med naturen. Ornamentene, søylene, symmetrien og harmonien kan gi en opplevelse av natur selv om du er i en tett by nesten uten trær. Gamla stan i Stockholm er ekstremt tett bebygd og med bare få trær, men på grunn av variasjonen og de harmoniske og vakre fasadene er det ingen som opplever Gamla stan som for tett, påpeker Audun Engh.

Det betyr ikke at han syns at alt som er rettlinjet og firkantet er stygt. Han verdsetter flere av de tidligere funkisvillaene fra 1920 og -30 tallet. Han syns til og med at de er vakre.

– Arkitektene som tegnet dem hadde en utdanning i tradisjonell arkitektur, og jeg tror at de videreførte mye av innsikten i harmoni, symmetri og hva som er vakkert, til funkisen. Det som er problemet, er når den ekstreme funksjonalismen gjør at bygningene blir redusert til en teknisk installasjon og fasadene fremstår som monotone og kjedelige. Men selvfølgelig er det modernister som tegner vakre enkeltbygg, og det forsvarer vi også i arkitekturopprøret. Vi er for mangfold og valgfrihet. Men å påstå at tradisjonell arkitektur er å kopiere fortiden, er som å avvise økologisk matproduksjon fordi den ligner mer på tradisjonelt landbruk.

Grøss og gru

I 2021 ble ‘utmerkelsen’ delt ut for første gang. Arkitekturopprøret delte ut Grøss-medaljen – det motsatte av en heder. Den tildeles det nybygget som er styggest og skjemmer omgivelsene i størst grad. Etter at folk flest hadde nominert sine kandidater, stod 10 bygg igjen på kortlisten. Vinneren – eller kall det taperen om du vil, utpekte seg ved å «ruve, uten å stråle», og er et kroneksempel på «den bleke, kalde og «rene» arkitekturen som har preget Norge i det meste av dette århundret, mente juryen. Pussig nok var det ingen representanter for Lambda, det nye Munch-museet i Oslo, som dukket opp for å motta utmerkelsen.

– Mange modernister hyller det nye Munch-museet, skynder Audun Engh seg å legge til.

– Noen fremhever at arkitekturen gjenspeiler Munchs mentale problemer. Ikke rart at museet kan oppleves som urovekkende, ekstremt og brutalt.

Munchmuseet

Museet har fått seg en knekk. Arkitekturopprøret har kåret det til Norges styggeste bygg i 2021. Det står der som en grå, gretten gubbe med krum nakke og skuler ned på den lavmælte, harmoniske operabygningen foran seg.

Kåret til årets styggeste nybygg i 2022

– Det er pregløst, fargeløst, og det virker autoritært. Tankene sendes mot krigsbunkere, sier Saher Sourouri. Nasjonalmuseet får årets Grøssmedalje av Arkitekturopprøret. Avstemningen om Norges vakreste og styggeste nybygg ble avsluttet ved midnatt søndag. Over 11.000 mennesker har bidratt til avstemningen som er arrangert av Arkitekturopprøret.

I kategorien «Årets styggeste nybygg» fikk Nasjonalmuseet flest stemmer. Ca. 22,3 prosent stemte på det nye museet på Vestbanen.

– Nasjonalmuseet fremstår som for stort, lukket og dominerende, og det er finansiert av det offentlige. Politikerne har helt ignorert hva slags arkitektur folk flest vil ha, sier psykolog og representant for Arkitekturopprøret Saher Sourouri. Etter å ha mottatt over 700 nominasjoner fra hele landet har priskomiteen plukket ut ti kandidater i hver kategori. Arkitekturopprøret jobber for at det skal bygges mer tradisjonell arkitektur. Kriterier som vektlegges, er lavere og mindre bygg, mer utsmykning, mer farger og mer myke materialer som ulike typer av treverk. Mindre bruk av harde materialer som betong, stål og glass.

Folkebevegelsen har drøyt 68.000 følgere på Instagram og 32.000 følgere på Facebook.

Nasjonalmuseet er informert om at de var nominert, men har takket nei til å delta på utdelingen av Grøssmedaljen onsdag kveld.

Omstridt bygg

Nasjonalmuseet har vært omstridt lenge før det åpnet. Også arkitekturanmelderne har delte oppfatninger om Nordens dyreste museumsbygg.

Danske Politikens arkitekturredaktør Karsten R. S. Ifversen kom med hard kritikk av bygningen etter åpning i juni i år. Han ga museet merkelapper som «et mausoleum», «stille som graven» og «kulturens kirkegård».

NRKs kunst- og arkitekturanmelder Mona Pahle Bjerke omtalte Nasjonalmuseet som en bunkeraktig skattkiste.

Aftenpostens arkitekturkommentator Erling Dokk Holm synes derimot at bygget har mange gode kvaliteter. «Det nye Nasjonalmuseet er en bygning med begrensede urbane egenskaper, men med fantastiske funksjonelle egenskaper,» skriver han.

Lukket og lite inviterende museum

Saher Sourouri karakteriserer bygget på Vestbanen som lite inviterende overfor publikum.

– Det er pregløst, fargeløst og det virker autoritært. Tankene sendes mot krigsbunkere, sier han. I Middelthuns gate 15 lå det en funkisgård, som ble revet for at Obos skulle få bygge blokker.

– Det er tragisk at ikke politikere og utbyggere tar mer hensyn til stedets karakter. Majorstuen har mange vakre kvartaler og bygninger fra ulike tidsepoker. Middelthunet bryter med alt dette, sier Sourouri.

– Petter Olsen bryter med mainstream

Investor, rederarving og kunstsamler Petter Olsen har bygget opp og utviklet Ramme gård i Hvitsten de siste årene. Nå får han Arkitekturopprørets hederspris. Ramme gård består av en økologisk gård, drivhus, restaurant, kafé, hotell, park, museum og Edvard Munchs gamle sommerhus. Alt er holdt i en tradisjonell byggestil, og det har tydeligvis falt i smak hos Arkitekturopprøret.

21,7 prosent av de ca. 11.000 stemte frem hedersprisen til Ramme gård.

– Petter Olsen bryter med mainstream, og det er bra. Det er et flott anlegg med variert bebyggelse, sier Sourouri.

Intervjuet med Audun Engh ble foretatt høsten 2022.

Audun Engh døde 27. mars 2023, 74 år gammel.

Kilder:

Aftenposten

https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/zgKO49/det-finnes-alternativ-til-sjelloese-kasser

Aftenposten

https://www.aftenposten.no/oslo/i/qA4W0m/arkitekturopproer-paa-svensk

Aftenposten

https://www.aftenposten.no/oslo/i/nWekx5/naa-kan-oslo-faa-flere-og-hoeyere-hoeyhus

Arnulf Kolstad, professor NTNU

https://www.tannlegetidende.no/asset/2007/P07-13-814-8.pdf

Arkitekturuppröret

https://www.arkitekturupproret.se/info/svensk-forskning-inte-dyrare-att-bygga-vackert/

Lovdata

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_4-10#§29-5

Mustad eiendom

https://www.lilleakerbyen.no/arkitekturveileder/

Oslo kommune

https://bydelsfakta.oslo.kommune.no/bydel/alle/boligpriser/

Oslo kommune

https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/revisjon-av-smahusplanen/#gref

Wikipedia

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_høye_bygninger_i_Norge

Artikkelen om Arkitekturopprøret finner du i bokasinet «Aktualitetsbokasin 2».
Den kan du kjøpe her:
matogdrikke.no/aktualitets-bokasin2

Og så et P.S., oppdatert 04.05.2023
Arkitektur og utbygging fortsetter å skape engasjement og protester, kanskje spesielt i Oslo hvor presset på bolig- og næringsbygging er størst. Nå er det Småhusplanen som gjør at folk klør seg i hodet. Dette er en reguleringsplan for småhusområdene i ytterkanten av Oslo. Den gir klare føringer for hva som er lov til å bygge, hvordan det skal bygges, hvilke trær som skal bevares og hvor stor del av tomten som kan bebygges. Den berører 28.300 eiendommer med ca. 40.000 boenheter i 13 bydeler. Strengere regler vil gi færre nye boligere, og det tapte må tas igjen ved å bygge høyere andre steder. Målet er at planen skal vedtas før sommeren 2023. Så får vi se ... Det kommer ikke til å gå stillferdig for seg.

Men mens det krangles om høyder og utnyttelsesgrad, om stygt og pent, så skjer det også positive ting på byggefronten. I Nydalen som er en av Oslos nyeste bydeler, skal det nå bygges et tradisjonelt bykvartal med et stort, grønt og skjermet gårdsrom, i stedet for lamellblokker som har vært normen i lang tid. «Alle» er enige om at det er en bedre løsning. Så kan man jo lure på hvorfor det ikke er gjort tidligere. Det er mer krevende med tanke på planløsning, tilgjengelighet og rømningsveier, men det lar seg løse. Til og med utbyggerne er begeistret!
«Kvartaler skaper det gode, private gårdsrommet for beboerne. Vi bidrar med noe vi vet fungerer, men som ikke er bygget på lenge,» sier Terje Løvold, prosjektdirektør i Avantor, til Aftenposten.
Selskapet har fulgt med på Arkitekturopprøret og innrømmer at de ser at «opprørerne» har hatt mye rett. og at de som utbygger må ha et helt annet forhold til arkitektur og estetikk heretter.

Det gir grunn til et aldri så lite jubelrop.