Nå kommer Apples briller for utvidet og virtuell virkelighet.
Men vil vi ha dem?
TEKST: JAN OMDAHL / FOTO: APPLE
Virtuell virkelighet (VR) er teknologivisjonen som aldri tok helt av. Snart hundre år etter at konseptet først ble diskutert, og om lag 30 år etter at de første produktene dukket opp, er VR fremdeles et nisjeprodukt for gamere og andre spesielt interesserte.
Kan Apple, teknologigiganten som nærmest har spesialisert seg på å gjøre umodne teknologier til allemannseie, få fart i sakene? Den 2. februar kan de første amerikanske kundene spenne på seg Vision Pro, selskapets briller for utvidet og virtuell virkelighet. Spørsmålet er om Apple kan gjøre for VR det selskapet gjorde for den personlige datamaskinen og det grafiske pek-og-klikk-brukergrensenittet, den bærbare musikkspilleren, nettbrettet, smarttelefonen, og de trådløse ørepluggene.
Vision Pro til salgs i USA fra 2. februar.
Grøss:
Brillene har skjermer på utsiden som projiserer video av brukerens øyne.
Virtuell kino:
Apples Vision Pro-briller lager en 100-tommers skjerm i stua, men hjemmekinoen har bare ett sete.
Men ærlig talt: Kunne du tenke deg å betale mer enn 40000 kroner for å spenne på deg et par høyteknologiske slalombriller og stenges inne i Apples virtuelle univers?
Få av Apples store produktlanseringer har vært imøtesett med større forventninger, og med mer velbegrunnet skepsis. VR-teknologien, der to skjermer på innsiden av en brilleliknende innretning plasserer brukeren i et tredimensjonalt digitalt univers, har, mildt sagt, hatt en lang og trang fødsel. Allerede i 1935 omtalte science fiction-forfatteren Stanley G. Weinbaum ideen om en simulert virkelighet basert på holografiske briller i novellen «Pygmalion’s Glasses». Også den mer håndgripelige VR-teknologien begynner å bli gammel. Selv skrev jeg min første artikkel om emnet i Dagens Næringsliv i 1994, under overskriften «De vil vise datasimulert virkelighet». Noen hadde skrudd sammen noen briller som lot brukeren «gå» rundt i en primitiv 3D-simulering av en virtuell vikingslandsby.
30 år senere er det en mengde VR-briller der ute av merker som Oculus Rift, HTC Vive, Samsung Gear, Playstation VR og Meta Quest, sistnevnte fra Facebooks morselskap. Selv tilbrakte jeg julaften med slektninger som hadde anskaffet Quest på salg, og var vilt begeistret over hvordan man kunne spille spill i tre dimensjoner, gå på virtuell kino eller oppleve fjerntliggende steder med forbløffende realisme.
Det er likevel et åpent spørsmål hvor mange av oss som egentlig har lyst til å tilbringe mye tid i en virtuell verden. Vi er alle slaver av våre skjermer i urovekkende grad, men VR er noe annet: en dypt fascinerende, men også smått klaustrofobisk og desorienterende opplevelse. Både den helt immersive VR-teknologien med briller, og virtuelle verdener i to dimensjoner på små og store skjermer, som nettsamfunnet Second Life, har vist seg relativt tungsolgte. Kanskje bør vi se det som et sunnhetstegn for det moderne mennesket? Metaverset, den mildt sagt luftige VR-visjonen til Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg og hans likesinnede, er mest en stående vits.
Apples briller kombinerer utvidet og virtuell virkelighet. Utvidet virkelighet legger et lag med digital informasjon over det man ser i den fysiske verden, eksempelvis informasjon om et kunstverk man ser på i et museum, en fjelltopp i det fjerne, et plagg man ser på i et butikkvindu, eller en virtuell tv-skjerm som projiseres i din egen stue. Virtuell virkelighet er en digitalt konstruert verden, en simulasjon i tre dimensjoner, som omslutter brukeren helt. Med Vision pro kan brukeren enkelt styre hvor mye av den fysiske verden som skal viskes ut, slik at man for eksempel kan velge selv om man vil se film med sin egen stue i bakgrunnen, eller om filmopplevelsen skal være altoppslukende.
Apple vil vekk fra det belastede VR-begrepet, og kaller teknologien «spatial computing», eller tredimensjonal databehandling. Vision Pro kan speile innholdet på en Mac, iPhone eller iPad, og apper kan kontrolleres ved hjelp av stemmestyring og øye- eller håndbevegelser. De som har hatt anledning til å teste tidlige prototyper, rapporterer om imponerende bildekvalitet og et brukergrensesnitt ingen av konkurrentene er i nærheten av.
Høy finish:
Produktkvalitet og materialbruk på Vision Pro vil ventelig gruse alt som finnes i markedet fra før.
Men hva skal vi egentlig skal bruke den til – om vi ikke driver med spill eller vil se film eller annet medieinnhold i isolasjon på en virtuell 100-tommers skjerm?
Prislappen vil dessuten gjøre produktet uaktuelt for mange i kjernemålgruppen for nettopp spill og annen digital tidtrøyte. Apple må nesten komme opp med noe annet, rettet mot voksne folk med god råd. Men foreløpig er det ikke noe som tyder på at det kommer en «killer app» eller flere. Snarere virker det som om Apple, ikke for første gang, satser på å vinne markedet simpelthen ved å gjøre alt litt bedre enn konkurrentene.
Produktkvalitet, materialbruk og finish vil ventelig gruse alt som finnes i markedet fra før.
Vision Pro bruker to meget kraftige Apple Silicon mikroprosessorer (M2 Ultra og R1). Brillene kan brukes med en batteripakke som varer to timer, eller tilkoblet strøm. Apple vil tilby spesialtilpassede linser for brillebrukere.
Det ligger i «Pro»-delen av produktnavnet at Apple togså enker seg dette som et verktøy for profesjonell bruk, i tillegg til tøys og moro.«Free your desktop, and your apps will follow», som det heter i Apples kreative lån av den gamle funk-devisen til George Clinton, er dog ikke like revolusjonerende som «free your ass, and your mind will follow».
Et åpent kontorlandskap befolket av folk med VR-briller – der har du en teknologivisjon fra helvete. Og hvor sexy er det egentlig at Vision Pro fungerer som en slags virtuell Mac eller Iphone, der appene svever i løse lufta og brukeren kan styre dem med blikket, med håndbevegelser eller med stemmen, og informasjon og arbeidsflyt kan flyttes sømløst mellom brillene og andre epledingser?
Jeg mistenker at det skal mer til for å få Hvermansen til å bla opp en månedslønn. Løsningen der innovervendt kameraer inne i brillen filmer brukerens øyne og projiserer bildet på en utovervendt skjerm på brillenes forside, slik at andre kan «se» øynene til vedkommende, presenteres som elegant og innovativ, men er egentlig en ganske guffen påminnelse om det mange vil se som det grunnleggende problemet med denne teknologien: hvordan brukeren avsondres fra verden omkring seg.
Andre vil utvilsomt se nettopp dette som teknologiens største fortrinn. Verdien av syntetisk virkelighetsflukt skal absolutt ikke undervurderes i vår vanskelige tid, så jeg skal vokte meg vel for helt å avvise muligheten for at vi sees på den andre siden.
I USA koster Vision Pro fra 3500 dollar og oppover, avhengig av lagringskapasitet. Det er foreløpig uklart når Vision Pro lanseres i Norge, men prisen vil trolig bli mer enn 40000 kroner.
Lukket kontorlandskap:
apper svever i løse lufta og kan styres med blikket, med håndbevegelser eller med stemmen.