Andalucia, det genuine Spania!
Tekst: Trude Helén Hole
Glem Barcelona og Madrid! Glem folketrengsel, turistkøer og turistfeller. Dropp rådyre barer og restauranter! Opplev det autentiske, det avslappete og behagelige Andalucia, og ikke minst Sevilla; Spanias glemte juvel.
Trude Helén Hole er forfatter, journalist, sommelier og foredragsholder. Hun har arbeidet med vin i 23 år, hvorav 6 år med vinimport og 17 år som vin- og reiseskribent.
Flyplassen i Sevilla er av et hyggelig og rolig format. Spanjolene bruker ikke Sevillas flyplass i like stor grad som før, for hurtigtoget fra Madrid til Sevilla tar snaue to timer, og har tatt rikelig for seg av innenlandsmarkedet. Derfor er trafikken og flyplass-kaoset redusert. Det er først når du sitter i taxi de femten – tjue minuttene inn til byen, at det begynner å bli trangt og travelt, for trafikken er tett, og alle har tilsynelatende dårlig tid. Sånt blir det høyt stressnivå av. Så spenn på deg bilbeltet og lukk øyene, for det går i rykk og napp, og marginene er små, – ja vi snakker om centimeter mellom bil til bil. Tipset er å bare la det stå til, og nyte det hele. For dette kan spanjolene like godt som de kan vin, tapas og skinke!
Historisk sus gjennom appelsintrærne. Det er først når du trygt har ankommet hotellet ditt at du kan åpne sansene for Andalucias hovedstad, – vakre Sevilla, Spanias stolthet og Vatikanets hovedsete i gamle dager. Her holdt Carmen til, samt Don Juan og Figaro. Dutchess of Alba som fremdeles bor i Sevilla, har kongelig rang, og familien eier fortsatt store områder rundt om i Spania. Og de er ikke de eneste. Sevilla har alltid vært byen for noblessen og de adelige. Byen var også en av de viktigste handelsbyene i Europa, så alles øyne var rettet mot Sevilla; den rike, vakre og viktige by.
Overalt finner du storslagne fysiske bevis fra en fordums storhetstid. Du ser det på bygninger, på gater og parkanlegg. Og du ser at det har kostet.
Men penger var aldri noe hindring i så måte, ettersom Spania i sin tid var en av verdens største kolonimakter. All rikdom som ble beslaglagt fra sine landevinninger, havnet nettopp i Sevilla.
Byen Sevilla er en blanding av gammelt og nytt, og det moderne og tradisjonelle er smeltet sammen til en komplett og spennende helhet, og du har ikke opplevd Sevilla før du har tatt deg en tur til gamlebyen. Den gamle bydelen ligger svært sentralt til, omkranset av den mer moderne storbyen. Og den er et arkitektonisk mesterverk i forente stilarter. Den lett gjenkjennelige spanske koloni-stilen, samt romersk og arabisk arkitektur, er bygget side om side og er storslåtte og synlige bevis på hvem som har sittet ved makten gjennom de forskjellige tidsepokene.
I 711 bla Spania invadert av maurerne og Sevilla ble en kulturell stormakt. Rundt 300 år senere gjorde muslimene sitt inntog og handelen blomstret.
Her ligger også verdens tredje største katedral, og et besøk er absolutt verdt inngangspengene. I omgivelsene rundt katedralen er det plantet appelsintrær i alle retninger, og en vakrere dekorert bydel skal du lete lenge etter.
Et besøk i gamlebyen er som å reise tilbake i tid, og et historisk sus hvisker deg stille i ørene der du vandrer gjennom de gamle brosteinsbelagte, trange gatene med hevet blikk. Over deg skimter du himmelen, og lyset som trenger ned mellom de gamle, ærbødige husene, åpner sinnet for synsinntrykk.
Du legger merke til de vakre ornamentene, de nydelig dekorerte smijernsgjerdene som omkranser de små balkongene, og du tenker at du skulle gjerne vært der oppe, på akkurat den eller den balkongen og sett ned på livet som rører seg i det trange smauet du befinner deg i, akkurat nå.
Du titter på katten som smyger seg stille rundt hjørnet, på hunden som logrende kommer i mot deg for å snuse deg litt på hånden som i en hilsen, før den fortsetter samme vei som katten. På turistene som med hevet blikk beundrer bygningene og de praktfulle balkongene på begge sider, og på lokalbefolkningen som rusler tilsynelatende urørt over alt det vakre, men med tydelig stolthet gjennom sine gater. Og du ser mot nabo-balkongen, den som er innpakket i røde, frodige blomsterplanter av en eller annen vakker sort, og mot den over gaten, der hvor en grønn undulat i bur synger ut sin lille kveldssymfoni. Alt dette er Sevilla.
Gamlebyen er spansk kultur på sitt beste! I den gamle bydelen får du også oppleve spansk kultur på sitt beste i form av tapas, sherry og rødvin, gitarmusikk og flamenco. Og ettersom Sevilla best lar seg oppleve til fots eller i en hestedrosje, tar du beina fatt på en El tapeo, en vandring fra tapasbar til tapasbar, hvor du senker pulsen og nyter det sosiale spillet, god mat og drikke.
Ikke langt fra gamlebyen finner du også Plaza de Spania, et storslagent palass bygget av Alfonso 13 i forbindelse med Verdensutstillingen i 1929. De vakre benkene rundt bygget representerer alle de 52 delstatene i Spania, og her kan du hvile dine trette bein. Om du er i Sevilla sommerstid kan du jo velge å heller kjøre båt i kanalen som omkranser plassen.
Sevilla som uttales Sevija, er både genuint, ekte og sjarmerende. Og det er befolkningen også. Så når du går ut for å spise tapas, med sine små delikate delikatesser og drikke sherry, er det ikke turister du menger deg med, men først og fremst
lokalbefolkningen som smilende og imøtekommende gir utestedene både varme og atmosfære.
Fordi utelivsbransjen for det meste er for lokalbefolkningen, og ikke engangsbesøkende turister – holder den gjennomgående god kvalitet. Og du merker fort at de som arbeider i restaurantbransjen jobber der med stolthet. Uteliv er en del av kulturen og det sosiale en viktig del livet – noe som også visker ut forskjeller blant folk og fe. Blant annet kunne de mange oksekampene forene fattig og rik, men var også den arenaen der forskjellene var mest tydelig ettersom tribunen var rangert slik at de fattigste satt øverst på tribunen i solsteiken, mens de rike satt nederst i skyggen og nærmest arenaen.
Overalt hvor du går finner du appelsintrær; på våren er hele byen parfymert av appelsinblomster og på høsten er hele byen full av modne frukter som lyser ned som modne små soler fra trærne – og ja, plukk med deg en smakebit eller to. Appelsiner er synonymt med Sevilla, og den kongelige familien sender fortsatt appelsinmarmelade til det britiske kongehuset, en gest som vårt juletre til London – bare at denne tradisjonen er over 100 år gammel.
Vil du ut av Sevilla? Hvorfor ikke leie en bil og oppleve Grisekongens rike? I Spania er motorveiene langt fra noen svinesti selv om den fører deg rett inn i grisens rike. Veiene er godt utbygget, langstrakte og brede, så relativt store avstander tilbakelegges uten at tiden kjører fra deg. Lei bil i Sevilla og ta motorveien nordvestover. Du ruller da over den gamle hovedveien romerne fikk bygget for over 2000 år siden! Den eneste forskjellen er at den nå er asfaltert og bredere, og med moderne hestekrefter under panseret går det atskillig raskere! Følg E-803 og N-630 Autovie de la Plata, og ta av ved N-433 og du merket fort at landskapet forandrer seg for hver mil du legger bak deg.
Fra det flate slette-området rundt Sevilla blir terrenget atskillig mer kupert og variert, og veien slynger seg som en slange mellom bølgende høydedrag og lune daler. Rundt 800 m.o.h, ved fjellområdet Sierra Morena krydres landskapet med lave, krøllete eiketrær. Og gamle steingjerder strekker seg langsomt som perler på en snor, kun avbrutt av sjarmerende, hvite fjellandsbyer. Det er nå du oppdager dem, de svarte lekkerbiskene på fire bein, for nå er du inne i den svarte Ibericogrisens rike.
I dette området er grisene helt Konge!
Når du kommer til den lille, hyggelige landsbyen Jabugo, som vi på mange måter kan sammenligne med Hemsedal, altså en fjellandsby med kapitalsterke innbyggere, (ikke grunnet gode skiforhold, men griseoppdrett), tar du av til grisefarmen Sánches Romero Carvajal som ble grunnlagt i 1879. Grisefarmen er Spanias eldste som fremdeles er i drift. I 1974 kjøpte familien Osborne som vi i Norge kjenner som produsent av vinene Montecillo og Solaz, grisefarmen, og har drevet den siden. Her produseres altså verdens mest berømte skinke Cinco Jotas – 5J, og her får du vite hemmeligheten bak skinken med den praktfulle nøtteaktige smaken.
Fet skinke og tørr sherry er en kulinarisk opplevelse!
Rundt 100 000 griser slaktes hvert år i løpet av årets fire første måneder, og ender altså opp som skinken 5J, hvor J er forkortelse for landsbynavnet Jabugo, og tallet 5 er betegnelsen for det ypperste av kvalitet. Kvaliteten under kalles Noblanza. Etter slakt kvalitetsbestemmes skinkene og deretter gjennomgår de en prosess som på spansk heter Salazón y Cavado, en saltprosess. Skinkene legges i sjøsalt fra Atlanterhavet i et tidsrom som tilsvarer en dag per kilo. Saltet desinfiserer kjøttet og trekker dessuten ut vann. Deretter er det Secadero y Bodega natural, en tørkeprosess som står for tur. Nå blir skinkene hengt opp i luftige tak, og i denne prosessen forsvinner ca. 35% av vekten i løpet av tørketiden, dvs. 2 til 2,5 år. Først etter denne tørkeprosessen er det mulig å se eventuelle skader som brudd og seneskader, og det foregår nå en ny kvalitetskontroll.
Verdt sin vekt i gull og diamanter. I kjellertaket henger det rundt 400 000 skinker til en pris i overkant av 4000.- kroner stykket. Så rundt regnet henger det over 1,60 milliarder kroner i taket! Grisene er med andre ord vel verdt sin vekt i gull, og langt bedre enn en grevling i taket, skulle en tro.
Men spanjolene vet å beholde godbitene selv, for ca. 80% selges til restauranter i Spania og nesten all skinken er forhåndsbestilt! En svært liten andel går til eksport, mens noe selges til privatkunder som igjen nyter skinkene ved spesielle anledninger. Derfor er det en selvfølge at du, når du bestiller tapas og sherry, ja helst en deilig knusktørr fino, sørger for å få servert Cinco Jotas til måltidet. Og som en ”teaser” kan du nyte synet av kelneren der han med høytidelig yrkesstolthet finskjærer flortynne skinkeskiver med nøyaktig presisjon, for at du skal kunne nyte den i all sin prakt. Og det gjør du om du nyter den med fingrene slik spanjolene gjør det, og med en svinaktig god sherry til!
Svarte føtter og fete skinker. Pata Negra, som denne spesielle grisen heter, betyr svarte føtter og er opphavet til verdens mest berømte skinke. Grisene har vært genetisk uforandret i over 1000 år, hevdes det. For mens resten av Europa blandet grisene med rosa, asiatiske griser for å få en stamme med mindre fett, har Ibericogrisene spist sine nøtter i ro og mak, upåvirket av det hele. Pata Negragrisen er dermed en unik, urørt og eldgammel rase som smaker fortreffelig! Og en av grunnene til det, er at den har en genetisk feil som gjør at fettet blir integrert i musklene, slik at kjøttet blir ekstra rik på smak. For det er som kjent i fettet at den beste smaken sitter.
En annen årsak til at det hele smaker svinaktig godt, er at området grisen lever i, inneholder halvparten av verdens eiketrær, noe som de svarte grisene vet å sette pris på. Grisene går fritt ute hele året og spiser det den måtte finne i naturen. Men når høsten kommer, spiser de nesten utelukkende nedfalne eikenøtter, noe som resulterer i et karakteristisk nøttepreg på kjøttet. Kvaliteten på skinkene er derfor avhengig av avkastningen eiketrærne gir, år for år.
Velg mellom The route of the wines, The route of the white villages, The rute of the fighting bull, The route of the Costa, eller gjør som oss, kjør fra Sevilla til Puerto de Santa Maria, hvor du besøker Bodegas Osborne som ble etablert i 1772 og er et av Spanias eldste og mest prestigetunge vinhus. Vinhuset Osborne er produsent av vinene Montecillo og Solaz, og brandyen 103, og har foruten vinproduksjon, bokstavelig satt den spanske oksen på veikartet. For på ferden får du garantert øye på den berømte silhouetten av en gigantisk svart okse.
Den sorte oksen ble designet i 1956 som billboard-reklame for Osbornes Veterano Brandy, og ved utgangen av 1964 var det over 500 okser langs Spanias veier.
I 1988 kom en ny lov som forbød all reklame langs veiene, men et enormt engasjement fra spanskepolitikere, kunstnere, kulturpersonligheter og journalister ble Osborne-oksen fredet, og i 1997 ble den i Spansk høyesterett erklært som en del av det spanske landskapet.
I Osbornes vinkjeller får du lære om sherry og smake på forskjellige sherrytyper fra den helt knusktørre Finoén som vanligvis serveres i tapasbarene, til den svært så søte Pedro Ximenez. Om ettermiddagen tar du båten over til den gamle koloni-byen Cádiz, hvor du får opplevd skikkelig ”Havana-stemning”. Cádiz er også berømt for tunfisk, så da vet du hva du skal bestille til middag. Salute!