AFRIKANSK ViN
Toppviner fra Afrika! Med rockefaktor
Tekst: Geir Salvesen
Det mest spennende vinlandet i verden akkurat nå? Sør-Afrika. Hvorfor? På grunn av en rivende, kvalitetsmessig utvikling og gode priser for norske vinkunder. Vinverdenens svar på forfriskende rock n’roll.
Det er liksom så langt borte. Få har vært der. På Afrikas sørspiss. Selv om antall besøkende øker. Og Afrika og vin er heller ikke noe som tradisjonelt har vært forbundet med hverandre i en slags global bevissthet, dersom det måtte finnes noe slikt.
Men: Den som leter, finner. Og faktum er at Sør-Afrika egentlig er et relativt gammelt vinland. I hvert fall mye eldre enn alle vinlandene i Sør-Amerika og Australia og New Zealand.
Norske vinturister i Tulbagh, Twee Jonge Gezellen. Sør-Afrika har mye å tilby de tilreisende. Foto: Geir Salvesen.
Det er et land med dramatisk natur, kjølende havvinder, eldgamle jordsmonn og en vintradisjon som strekker seg tilbake til 1600-tallet.
Samtidig er det et vinland i tydelig bevegelse: Fra en fortid preget av bulkproduksjon og isolasjon til en nåtid der stadig flere produsenter lager viner med presisjon, friskhet, særpreg og stolthet.
Vi må starte med historien
Boschendal er en av de virkelig tradisjonelle vingårdene i Franschoek-dalen, grunnlagt på 1700-tallet. Foto: Geir Salvesen.
Hvis du først kommer deg ned dit, vil du se at i enhver liten by eller landsby er det en gate ved navn van Riebeeck. Etter Jan van Riebeeck som ble den første lederen (han ble aldri guvernør) av det som ble en ny koloni. Historien om sørafrikansk vin begynner ved Kapp det gode Håp etter at det originale navnet – Cape of Storms – ble vurdert som for negativt ladet i forsøkene på å tiltrekke seg tilreisende. Her var det nok et lurt pr-hode som hadde slått til før slikt var oppfunnet.
I 1659 ble den første dokumenterte vinen laget i området rundt Cape Town, etter at hollandske kolonister hadde plantet vinstokker for å forsyne skipstrafikken mellom Europa og Asia med frisk frukt. Senere kom franske hugenotter med kunnskap om vinmaking, og områder som Constantia og Franschhoek fikk en tydelig europeisk arv. På 1700- og 1800-tallet ble de søte vinene fra Constantia berømte i Europa, og Sør-Afrika var allerede den gang mer enn bare en fjern koloni med druer.
Den moderne historien ble mer krevende. Under apartheid etter krigen ble landet politisk og økonomisk isolert, og vinindustrien mistet mye kontakt med internasjonale markeder og fagmiljøer. Da demokratiet kom i 1994, åpnet verden seg igjen. Det var starten på en langsom, men sterk fornyelse. Produsenter begynte å reise, lære, investere, plante klokere og tenke mer på kvalitet enn volum.
Mer presisjon, mer identitet
Vinmarker fra det bølgende landskapet i det ganske så nye vinområdet Hemel-en-Aarde foran Creation. Foto: Geir Salvesen
Det mest interessante med Sør-Afrikas vinproduksjon i dag er ikke bare at kvaliteten har økt, men at vinene i større grad smaker av stedet de kommer fra. Altså det vi kaller «terroir». Mange vinmakere arbeider med eldre vinmarker, mindre eikepreg, naturligere gjæring, friskere uttrykk og lavere avkastning i vinmarken. Resultatet er viner som ofte kombinerer moden frukt med frisk syre, krydder, mineralitet og en energi som gjør dem svært matvennlige.
En viktig forklaring er klimaet. Sør-Afrika ligger langt sør på det afrikanske kontinentet, men nærheten til Atlanterhavet og den kalde Benguela-strømmen gir kjølende påvirkning i mange vinområder. I tillegg blåser den berømte vinden «Cape Doctor» gjennom vinmarkene og bidrar til sunnere druer. Kombinasjonen av sol, vind og kjølighet gir viner med både modenhet og balanse.
I Stellenbosch er det de kjølige pålandsvindene fra False Bay – en fire-fem mil lang strand som påvirker dyrkingen ganske langt innover land.
Det er liv i leiren når lokale vinprodusenter har årsfest på gata. Foto: Geir Salvesen
Utviklingen handler også om holdninger. Flere produsenter ønsker ikke lenger å etterligne Bordeaux, Burgund eller Rhône, men heller vise en sørafrikansk identitet. Gamle Chenin Blanc-vinmarker i Swartland, elegante Pinot Noir-viner fra Hemel-en-Aarde, seriøse Cabernet-blandinger fra Stellenbosch og moderne Pinotage med friskhet og finesse viser bredden i dette nye kapittelet.
de viktigste vinområdene
Vinene fra Raats i Stellenbosch er noe av det ypperste i dette kjente vinområdet. Foto: Gunnhild Bjørnsti.
Stellenbosch
Stellenbosch er ofte omtalt som hjertet i sørafrikansk kvalitetsvin. Området ligger øst for Cape Town og er kjent for fjell, granitt- og skiferjord, varme dager og kjølende vinder. Her lages noen av landets beste rødviner, særlig Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah og Bordeaux-inspirerte blends. Men Stellenbosch lager også flotte hvitviner, spesielt Chenin Blanc og Chardonnay.
Swartland
Swartland har gått fra å være et litt rustikt landbruksområde til å bli et symbol på nytenkning. Her finner man gamle buskvinstokker, mye Chenin Blanc, Syrah, Grenache, Mourvèdre og andre druer med slektskap til Sør-Frankrike. Vinene kan være intense, men ofte med overraskende friskhet. Swartland har også vært viktig for bevegelsen mot mer håndverksmessig, stedstypisk vin.
Eksemplifisert gjennom bevegelsen Swartland Revolution der unge vinmakere gikk sammen om å få til et moderne uttrykk ved hjelp av gamle vinstokker. Vi kan nesten snakke om en slags rock’n’roll-bevegelse!
Adi Badenhorst er en av driverne av The Swartland Revolution. Gamle vinstokker, lite sminking av vinene. Foto: Geir Salvesen
Constantia
Constantia er landets eldste vinområde og ligger nær Cape Town, med tydelig påvirkning fra havet. Klimaet er kjøligere enn mange forventer, og området er særlig kjent for frisk, aromatisk Sauvignon Blanc. Historisk er Constantia også knyttet til søte dessertviner som en gang hadde berømmelse langt utenfor Sør-Afrikas grenser.
Franschhoek
Franschhoek betyr «det franske hjørnet», og navnet peker tilbake på hugenottene som slo seg ned her. I dag er området like mye kjent for gastronomi som for vin. Det produseres elegante hvitviner, musserende vin etter tradisjonell metode og gode røde blends. Franschhoek er også et av de mest besøksvennlige vinområdene, med kort vei mellom vingårder, restauranter og vakker natur. Her kryr det av velbeslåtte turister. Kanskje kommer du også her en dag, hvis du ikke allerede har vært der?
Paarl
Paarl er varmere enn de mest kystnære områdene og gir rike, modne viner. Her trives druer som Shiraz, Cabernet Sauvignon, Chenin Blanc og Viognier. Området har historisk hatt stor betydning for sørafrikansk vinproduksjon og rommer både store produsenter og mer ambisiøse kvalitetsprosjekter.
Mange av vinprodusentene har fått flotte restauranter. Her er maten fra Creation, som lager utmerket, franskinspirert vin. Foto: Geir Salvesen
Walker Bay og Hemel-en-Aarde
Walker Bay, og særlig Hemel-en-Aarde, er blant landets mest spennende kjølige områder. Navnet Hemel-en-Aarde betyr omtrent «himmel og jord», og vinene kan virkelig ha en luftig eleganse. Pinot Noir og Chardonnay er stjernene her, ofte med en friskhet og finesse som gjør at området sammenlignes med noen av verdens beste kjøligklima-regioner.
Elgin
Elgin er et kjølig, høytliggende område som tidligere var mest kjent for epler. I dag får vinene stadig mer oppmerksomhet. Chardonnay, Sauvignon Blanc, Pinot Noir og Riesling kan få flott aromatikk og syre her. Elgin viser hvor viktig kjøligere mikroklimaer har blitt for Sør-Afrikas moderne vinidentitet.
Berene Sauls står bak Tesselaarsdal helt nord i Hemel-en-Aarde. Foto: Geir Salvesen
De viktigste druetypene og hva de passer til
Chenin Blanc
Chenin Blanc er kanskje Sør-Afrikas viktigste hvite drue. Den kan gi alt fra knusktørr, sitrusfrisk vin til rikere, fatlagrede og nesten honningpregede uttrykk. Gamle vinmarker gir ofte dybde og konsentrasjon. Til mat er Chenin Blanc svært anvendelig: prøv den til grillet fisk, kylling med sitron, svin, salater med chèvre, milde karriretter eller modne oster. En litt fyldigere chenin kan også være nydelig til Cape Malay-inspirerte retter med sødme og krydder.
Sauvignon Blanc
Sauvignon Blanc fra kystnære områder som Constantia, Darling og Elgin kan være frisk, grønn, aromatisk og mineralsk. Den passer glimrende til skalldyr, ceviche, østers, geitost, grønne salater og retter med urter, lime eller koriander. Den er også et godt valg til lette sommermåltider der vinen skal rense munnen og gi energi.
Chardonnay
Sørafrikansk Chardonnay kan være slank og sitruspreget fra kjølige områder, eller rikere med smør, nøtter og fatpreg. De beste vinene balanserer fylde med friskhet. Til mat passer Chardonnay til stekt kveite, laks, kylling i kremet saus, sopprisotto, hummer, krabbe og retter med smør eller nøttepreg. Kjøligere Chardonnay fra Hemel-en-Aarde eller Elgin er særlig god når maten har både fedme og friskhet.
Her vil også vinene passe inn i finere gastronomi.
Pinotage-druer. Den eneste innfødte druetypen. Som ikke er kopiert av noen andre land. Foto: Geir Salvesen
Pinotage
Pinotage er Sør-Afrikas egen signaturdrue, skapt ved å krysse Pinot Noir og Cinsault. Tidligere kunne den være tung og litt røff, men moderne pinotage er ofte saftigere, friskere og mer nyansert. Smakene kan gå mot mørke bær, plomme, røyk, kaffe, krydder og jord. Til mat passer Pinotage særlig godt til braai, boerewors (grove pølser), lam, svin med grillskorpe, bobotie (lokal, malay-inspirert rett) og retter med søtlig krydder. En lettere Pinotage kan også fungere til burgere og grillet aubergine. Så den er litt mer uhøytidelig til hverdagsbruk.
Cabernet Sauvignon og blandingsviner
Stellenbosch er spesielt sterk på Cabernet Sauvignon og blandinger med Merlot, Cabernet franc, Petit Verdot og Malbec. Vinene kan være mørke, strukturerte og lagringsdyktige, med solbær, sedertre, urter og faste tanniner. De passer best til mat med protein og kraft: biff, lammestek, vilt, langtidskokt okse, sopp, harde oster og retter med rosmarin eller timian.
Syrah/Shiraz
Syrah, ofte kalt Shiraz, har fått en sterk posisjon i Sør-Afrika. I varme områder blir vinene mørke, fyldige og rike, mens kjøligere vinmarker gir mer pepper, urter, blå frukt og eleganse. Syrah passer til lam, vilt, grillet kjøtt, krydrede pølser, marokkansk-inspirerte gryter, pepperbiff og retter med røyk eller urtekrydder. Den tåler mye smak uten å miste balansen.
Andrew Gunn styrer Iona på et høydedrag over Elgin. Her er det kjølige vinstiler. Foto: Geir Salvesen.
Pinot Noir
Pinot Noir trives best i Sør-Afrikas kjøligere soner, særlig Hemel-en-Aarde og Elgin. Vinene er ofte elegante, med røde bær, blomster, krydder og fin syre. De passer til and, kylling, svin, sopp, laks, lettere lammeretter og grønnsaksretter med jordlige smaker. Pinot Noir er et godt valg når man vil ha rødvin uten at den blir for tung.
Cap Classique og Musserende
Cap Classique er Sør-Afrikas musserende vin laget etter tradisjonell metode, ofte av Chardonnay og Pinot Noir. Stilene spenner fra friske og sitruspregede til mer komplekse med brød, nøtter og kremet mousse. Denne typen vin passer til aperitiff, skalldyr, sushi, fritert mat, kylling, milde oster og festmat generelt. Boblene gjør den både elegant og overraskende anvendelig.
Pussig nok kan man lage CC – som kjælenavnet nå er – fra ganske så varme vekstområder. Tulbagh og Robertson Valley, som eksempler.
Artikkelforfatteren og servitør Sontash på flotte Twee Jonge Gezellen i Tulbagh. De lager musserende av merket Krone på Chardonnay og Pinot Noir. Foto: Gunnhild Bjørnsti.
Derfor passer vinene godt til mat
Sørafrikansk vin er ofte svært matvennlig fordi den kombinerer solmoden frukt med frisk syre og tydelig struktur. Det betyr at vinene både kan møte kraftige smaker og løfte lettere retter. Hvitvinene har ofte nok friskhet til sjømat og salater, men nok fylde til kylling, svin og krydret mat. Rødvinene kan være robuste nok til grill og gryter, men de beste har også balanse nok til ikke å overdøve maten.
Et godt utgangspunkt er å tenke på både vekt og smak. Lett sjømat liker frisk Sauvignon Blanc eller Chenin Blanc. Kremet fisk eller kylling liker Chardonnay. Søtlig krydder, som i bobotie eller Cape Malay-retter, passer ofte med fruktig pinotage eller en fyldig Chenin Blanc. Røyk, grill og lam roper på Syrah, Cabernet eller Pinotage.
Sør-Afrika er et funn for vinturisten. Her er idylliske Adara i Paarl. Foto: Geir Salvesen.