7 enkle tips om øl
Øl på flaske eller boks, i kjøleskapet eller ikke, mye skum eller lite – og hvilket glass skal egentlig ølet skjenkes i? Med litt bare noen enkle tips og litt basiskunnskap om øl, kan du høyne drikkeopplevelsen.
Tekst Espen Smith
Mangt og meget er hevdet om hva som smaker best: øl fra flaske av glass, plast eller boks? Enhver ølentusiast sverger fortsatt til den brune ølflasken. Men er det egentlig så viktig?
Selv om flere bryggerier har prøvd seg med halvannen liters flasker av simpleste og billigste plast, er heldigvis den tiden forbi. I dag benyttes en type hardplast som er grei nok for øl med høy omløpshastighet. Det er praktisk om du skal gå en tur i fjellet og ønsker deg en velfortjent, iskald leskedrikk, eller må dra med deg en masse mat og drikke inn til den veiløse hytta, men ikke ellers.
Noen vil hevde at boksøl er vel så bra, mens andre mener de kan ane en smak av metall.
Uansett hva du velger, så glem ikke at øl er ferskvare og skal behandles deretter.
Brune glassflasker er og blir best til spesialøl og øl av den edlere sorten. Og det er ikke tvil om hva som tar seg best ut på bordet. Dessuten vil enhver bryggerimester innstendig hevde at hans spesialbrygg, med kjærlighet i hver dråpe, bare fortjener det aller beste, så derfor tappes de fleste spesialøl på brun glassflaske.
Du finner også enkelte spesialøl i flasker av champagnetypen, 75 cl store og korket på samme måte. Disse er ofte ment å skulle lagres over tid, for ytterligere å utvikle smak og aroma. De bør oppbevares liggende av hensyn til korken.
FLASKE ELLER BOKS?
ØL
ØL
OPPBEVARING AV ØL
Kjøleskapet bør bare være en mellomstasjon for øl som skal avkjøles før servering. Ølet plasserer du i kjelleren, eller i et mørkt, svalt og tørt rom. La det stå stille og urørt så lenge det lagres, slik at eventuelt bunnfall ikke røres opp.
Over tid trives ølet best i brun eller grønn glassflaske. Den skal lagres stående, ikke liggende, slik at ølet ikke kommer i kontakt med korken på flasken. Unngå for all del direkte sollys, varme rom, fuktighet og overdreven kulde, alt dette kan forringe de edle dråpene.
Lagerøl, som pils, er det vi drikker mest av. Det har vanligvis en holdbarhet på inntil tolv måneder, vel å merke om det oppbevares riktig. Likevel bør det drikkes før det blir ni måneder gammelt. Vær nøye med å lese på flasken for å finne ut hvor lang levetid det aktuelle ølet har.
Sterkere ølsorter har ofte lengre holdbarhet, noe som gjerne kommer fram av merkingen. Du bør likevel opp i et alkoholinnhold på om lag åtte prosent før du kan være helt sikker på at ølet er lagringsdyktig under de rette forhold.
GODE RUTINER
-
Sjekk ølets holdbarhetsdato, velg alltid det ferskeste om du ikke handler årgangsøl.
-
Sjekk emballasjen for skader. Flasker skal stå, slik at ølet ikke er i kontakt med korken!
-
Velg øl på glassflaske om det skal oppbevares over tid. Plastflasker og boks er ok om ølet skal drikkes umiddelbart, eller fraktes over lengre avstander.
-
Om du ikke skal drikke ølet med en gang, velg øl som står svalt i romtemperatur på gulvet eller i hyllen.
-
Frakt ølet rett hjem, unngå kulde, nedising, ekstrem varme og sollys.
-
Ølflaskene plasseres i en tørr kjeller, stående på gulv eller i hylle.
-
Ta opp flaskene tre–fire timer før forbruk, og la dem avkjøles stående i kjøleskap.
-
Enkelte typer spesialøl tåler også å gå rett fra en kjeller temperatur på 10–12 grader og inn på bordet for servering.
SERVERING AV ØL
Riktig skjenking av øl i glass varierer fra land til land, ofte avhengig av kultur og tradisjon. Engelskmennene vil ha minst mulig skum på sin ale og lager, mens tyskerne derimot må ha kraftig skum og lite kullsyre.
Belgierne er svært nøye med å bruke glass som passer til den aktuelle øltypen, mens vi i Norden helst vil ha ølet kjappest mulig servert – og i store, fulle glass.
De fleste er vel enige om at øl i glass tar seg best ut med en god skumtopp, om lag to tommelbredder tykt. Men skummet kommer, med noen unntak, ikke av seg selv. Slår du ølet rett ned i glasset, skummer det raskt. Skjenker du derimot ølet forsiktig inn mot glassets innside, unngår du den kraftige utviklingen av skum. Dermed kan du selv bestemme hva du foretrekker, avhengig av ølsort og glass. Men glem ikke at en god og tett skumtopp holder lenger på aromaene i ølet.
En lys og lett lager av den amerikanske eller asiatiske typen kan med hell serveres uten den helt store skumtoppen, som for øvrig uansett vil være vanskelig å få til siden ølet i seg selv gir lite skum.
En fyldigere lager eller ale vil best komme til sin rett når den skjenkes opp med en kraftig og fyldig skumtopp. Da frigjøres aroma og smak, som skumtoppen bidrar til å ta vare på.
Noen øltyper skummer mer enn andre, avhengig av gjærkulturen som benyttes. Det gjelder særlig hveteøl og belgisk sterkøl, der det benyttes gjær med mye proteiner, eggehvitestoffer som gir mer skum.
Når vi slår ølet rett i glasset, frigjør vi også kullsyre. Det gjør ølet mindre kullsyreholdig og lettere å drikke. Kullsyren har to gode egenskaper: Den konserverer ølet og holder det kaldt litt lengre ved skjenking i romtemperatur. Men den setter også fart på alkoholopptaket i blodet, derfor ønsker mange å slå ut noe av kullsyren.
Glasset skal helst være originalt og ikke større enn at det rommer ølet i flasken. Vi skjenker altså en 33 cl flaske i et 33 cl glass, ikke mindre og ikke større.
SKJENKING I TRE TRINN
-
Sett glasset på bordet og hell med god avstand ølet fra flasken rett ned i glasset, og la det skumme helt opp. La ølet hvile til det er dannet en tett skumpute.
-
Skjenk forsiktig ølet gjennom skumputen til det er en tommelbredde øl igjen i flasken.
-
Når skumputen har sunket ned under glasskanten, ristes gjenværende øl i flasken godt opp over glasset til en flott skumtopp.
-
Enkelte øltyper ettergjæres på flasken. Noen serveres med bunnfallet, mens andre bør skjenkes forsiktig for å unngå bunnfallet. Gjærrestene, bunnfallet kan serveres i tillegg som en digestive i et snapsglass.
-
Ufiltrert øl fra flaske kan rulles litt i flasken før vi skjenker det i glasset. Da får vi en jevn smak helt til bunns i glasset.
SERVERINGSTEMPERATUR
Hva som er beste serveringstemperatur for øl, varierer med de forskjellige øltypene. Vi kan i utgangspunktet si at jo lysere og lettere øl, desto lavere serveringstemperatur. Mørkere og alkoholsterkere øl derimot, kan med fordel serveres ved noe høyere temperatur.
Anbefalt temperatur ved servering:
Lys lager, asiatisk, amerikansk og enkelte europeiske: 4–6 grader
Weissbier, witbier, lambic, gueze og annen fruktig øl: 4–6 grader
Tysk, tsjekkisk og skandinavisk pilsner og lagerøl: 5–7 grader
Engelsk og belgisk ale, bayer og bokkøl: 7–10 grader
Alkoholsterk ale og lagerøl, søt og vinøs: 8–14 grader
Jo lavere temperatur, desto mindre duft, aroma og smak vil vi merke i ølet. Derfor bør kraftigere og mer smaksrike øl serveres ved noe høyere temperaturer enn det vi er vant til, for nettopp å fremheve ølets egenskaper.
Enkelte øltyper er ment å drikkes rett fra flasken, og egner seg også best til det. Det gjelder lyst og lett lagerøl, som for eksempel Hansa Premium, Budweiser og Fosters. Fyll en bøtte med is og vann og legg noen av disse flaskene til kjøling her, kaldt og leskende for servering en varm sommerdag!
RIKTIG VASK AV ØLGLASS
-
Fett er ølets verste fiende. Derfor er riktig renhold av ølglass, krus og seidler avgjørende for at ølet skal vise seg fra sin aller beste side. Styr unna oppvaskmaskinen, og følg heller denne fremgangsmåten:
-
En ren oppvaskkum fylles med håndtemperert vann, om lag 38 grader, og tilsettes noen dråper Zalo eller annen syntetisk såpe. Glassene vaskes med en glassbørste som bare benyttes til dette formålet.
-
Glassene skylles så i rent vann ved samme temperatur og lufttørkes deretter i et stativ.
-
Bruk ikke glasshåndkle til ølglass, for det kan også avgi såperester.
-
Et glass som har vært i kontakt med fett, for eksempel vært brukt til melk,
-
kan i verste fall være ubrukelig til å drikke øl av. Glasset kan bli bra igjen om det får en skikkelig omgang i oppvaskmaskinen uten såpe, men med to spiseskjeer krystallsoda. Det sliter på glasset, men vi kan få vekk fettet.
