top of page
svart hav x.jpg

Svart hav

Havet er i ferdmed å tømmes. Ulovlig fiske og store fabrikktrålere som harver med seg det som finnes på havbunnen tar for seg av ressursene i havet i en takt vi aldri har sett før. Og i bakgrunnen truer klimaendringene.

Tekst: Pia Strømstad  Illustrasjon: Une Skobba

Vi sier at havet gir og havet tar, men kanskje er rollene snudd. Det er vi som overtar. Havet er vårt matfat, og havets evne til å ta til seg varme, redder jorden fra overoppheting. Plankton tar til seg store mengder CO2 og derfor fungerer havbunnen som et gigantisk karbonlager. Men å lese om tilstanden i havet er deprimerende.

 

Temperaturen på jorden stiger, og havet blir varmere. Korallrevene som er havets regnskog, trues av overfiske, trålfiske og høye CO2-utslipp. Når temperaturen på kloden stiger med 1,5 grader, kommer 95 prosent av alle tropiske korallrev til å dø. Torsken i Oslofjorden er sterkt truet, og det er innført totalforbud mot å fiske torsk i deler av fjorden. Mer enn en tredjedel av alle haier, skater og havmus er utrydningstruet.

«It's clear that fish and chips will be off the menu within our lifetimes if we don't act now.»

 

Willie Mackenzie, Greenpeace

svart hav.jpg

30

– så mange prosent av all sjømat som selges i USA er trolig fisket ulovlig. Illegalt fiske er blitt en multimilliardindustri på det svarte markedet.

90

– så mange prosent av de store rovfiskene som hai, tunfisk, marlin og sverdfisk er forsvunnet fra havet.

400

– så mange enkeltindivider av bardehvalen nordkaper finnes igjen i havet. Langs norskekysten er den helt borte.

100 millioner

– så mange hai blir trolig drept av mennesker hvert år

svart hav 3.jpg

Et svart marked

Du har narkobaroner og ulovlig sexhandel, trafficking, krypskyting og lyssky handel med alt fra bloddiamanter til utrydningstruede dyrearter. Men det finnes også et stort og illegalt marked i havet.

 

«Sjokkert er trolig den mest nøyaktige beskrivelsen,» sier Mariana van Zeller til magasinet Newsweek. I serien Trafficked på National Geographic Channel har den portugisiske gravejournalisten blant annet avslørt en brutal virkelighet i fiskeindustrien.

Van Zeller anslår at den illegale fiskeindustrien er verdt mer enn 20 milliarder dollar og er det største markedet for salg av villfangede naturressurser. Men det får liten eller ingen oppmerksomhet. Trolig stammer så mye som 30 prosent av den solgte sjømaten i USA fra illegalt fiske. En tidligere ansatt i National Marine Fisheries Service som har ansvaret for forvaltning av USAs marine ressurser, beskrev det for henne som «å rane en bank midt i havet».

Mariana van Zeller tilbrakte flere dager om bord på flere av de store industritrålerne i Atlanterhavet da hun laget dokumentarfilmen. Men selv om det illegale fisket var brutalt, med skip som opererte med dobbel bunn og fiktive nett for å lure kontrollørene som jevnlig kom om bord, sier hun at det var ingen ting sammenlignet med de lovlige industritrålerne som nærmest rensker havbunnen for fisk og sjødyr.

svart hav 3.jpg

Som fisken i garnet

Ifølge WWF Verdens naturfond har havet nådd sin smertegrense.

– I dag er 93 prosent av verdens fiskebestander enten overbeskattet eller fullt utnyttet. Mange bestander nærmer seg kollaps på grunn av et for stort press på fiskeressursene over for lang tid, sier Fredrik Myhre som er leder for havteamet i WWF Verdens naturfond.

 

– Vi høster med andre ord for mye av havet og på feil måte. For å kunne ta vare på livet langs kysten og til havs må vi derfor tenke nytt når det gjelder måten vi forholder oss til havet på. Vi mennesker er nemlig helt avhengig av et sunt og levende hav, ikke bare med tanke på maten vi spiser, men også luften vi puster i og vannet vi drikker. Så det å ta bedre vare på havet, er faktisk å ta vare på oss selv, understreker Myhre.

 

En del fiskerier både ute i verden og i norske farvann, fangster arter som allerede er utrydningstruet og som burde hatt bedre beskyttelse. Det gjelder for eksempel hjemlige arter som hummer, vanlig uer og kysttorsk. En del av disse artene tas også som bifangst.

– For å løse disse problemene er vi nødt til å få på plass egne gjenoppbygningsplaner for de ulike artene, og å følge de anbefalingene havforskerne gir når det gjelder å bygge opp igjen lave bestander og truede arter, understreker Myhre.

 

I Norge har vi en helhetlig fiskeriforvaltning som er innrettet mot en bærekraftig forvaltning av fellesskapets ressurser.

– Men selv om vi har en velutviklet fiskeriforvaltning i Norge, så er det fremdeles utfordringer som må løses, sier Thord Monsen, seksjonssjef i Kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet.

– Det totale uttaket av fisk og sjømat er fastsatt basert på vitenskapelig rådgivning. Uttaket reguleres ved å avgrense hvem som får delta i fiskeriene, hvor og når fisket kan utøves og hvilke redskaper som kan benyttes. Ett av målene med reguleringene er å fiske selektivt, altså unngå uønsket fangst og fisk under fastsatte minstemål. Det iverksettes også spesielle tiltak for å redusere beskatningstrykket på de norske bestandene som vurderes å være i dårlig forfatning, for eksempel hummer som er fredet store deler av året.

En ørken på havbunnen

Overfisket påvirker også økosystemet og næringsgrunnlaget i havet. For å forstå hvorfor deler av tareskogen langs norskekysten er forsvunnet, har forskere ved Havforskningsinstituttet sett på statistikk tilbake til 1950-tallet. Overfiske har gjort at bestanden av store rovfisker som steinbitt er blitt mindre. Rovfiskene livnærer seg blant annet på kråkeboller, men uten så mange ytre fiender får kråkebollene formere seg og beite ned tareskogene. Sånn skapes det en marin ørken, skriver forskerne Kjell Magnus Norderhaug og Even Moland.

 

Den frodige tareskogen er grobunnen for mye av livet i havet, skriver de to. Mange fisk og sjødyr livnærer seg av tang og tare som også er et viktig habitat for yngel og småfisk. Når tang og tare forsvinner fra havbunnen, mister de livsgrunnlaget sitt.

En alt annet enn glad laks

Oppdrettsnæringen kan være med på å mette en stadig økende befolkning, men det kommer ikke uten bifangst det heller. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), står fiskeoppdrett trolig for den raskest voksende delen av matproduksjonen i verden. Halvparten av den fisken som ender som menneskemat kommer nå fra
oppdrettsnæringen. I Norge er det stort sett snakk om laks, på verdensbasis er oppdrett av den tropiske ferskvannsfisken tilapia den næringen som vokser mest.

 

Oppdrettsnæringen, og ikke bare den norske, er blant annet avhengig av fiskemel og fiskeolje i fôret. Framtiden i våre hender viser til en rapport fra organisasjonen Changing Markets Foundation. Ifølge rapporten «Fishing for Catastrophe», fører den voksende etterspørselen etter fiskemel og fiskeolje til overfiske og bruk av ulovlige fiskemetoder i flere havområder i Asia og Afrika. I tillegg lages fiskemel og -olje ofte av fisk som lokalbefolkningen i disse områdene kunne ha brukt som mat, og det går hardest ut over den fattige delen av befolkningen.

svart hav 4.jpg

De norske fôrselskapene har riktignok redusert mengden fiskeolje og fiskemel i fôret fra 90 til omtrent 25 prosent. Sjømat Norge som organiserer 550 bedrifter innen fiskeindustrien, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service, har i tillegg signalisert et taktskifte innen 2030.

«Gjennom bærekraftig produksjon og innovasjoner skal norsk sjømatnæring
være Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål,»

skriver de i sin handlingsplan.

Blant målene fram mot 2030 nevner de tiltak for å unngå å kaste bifangst og fiskeslo, redusere svinn og å utnytte biprodukter som råvarer i fiskefôr. Marine råvarer som går direkte til menneskemat eller til produksjon av fiskefôr, skal stamme fra bestander som er høstet på en bærekraftig måte. Klimaavtrykket fra havbruksnæringen skal reduseres, blant annet ved at en vesentlig andel av fiskefôret skal bestå av animalske og vegetabilske biprodukter, insekter og/eller produkter fra dyrking av mikroorganismer – og man skal sikre mangfold, bevaring av regnskogene og andre biotoper. Havbruksvirksomhet skal heller ikke begrense kystfisket og påvirke bestanden av for eksempel kysttorsk og reker.

svart hav 4.jpg

Fisk med god samvittighet?

Men hvis villfisken er truet og oppdrettsnæringen fortsatt har slagside, finnes det sjømat som vi kan
spise med god samvittighet?

 

WWF Verdens naturfond har laget en forbrukerguide kalt «Sjømatguiden» som enkelt viser hvilke arter som vi trygt kan spise og hvilke som bør styres unna. Artene under er på listen med «grønt lys» i Sjømatguiden:

• Blåskjell

• Kamskjell

• Kongekrabbe

• Makrell

• Sei

• Sild

• Stillehavsøsters

Haien utgjor ingen stor trussel for planeten. Det er mennesket som er det farligste rovdyret av alle.

Hai, hai!

Noen påstår at havet kommer til å være tømt for fisk innen 2048, hvis ikke vi tar grep nå. Det kommer nok ikke til å skje, sier Fredrik Myhre i WWF Verdens Naturfond.

– Men den livgivende funksjonen havet har, er på god vei til å forandres til det verre på grunn av oss mennesker. Og overfiske er i aller høyeste grad en av de viktigste årsakene til naturtapet i havet frem til nå.

 

Det er bare å se på haien. Av de over 500 ulike haiartene som finnes i verden er allerede 1/3 av alle arter utrydningstruet i dag, viser den internasjonale rødlisten hos Verdens naturvernunion (IUCN). De siste tallene fra forskningsmiljøet viser at så mange som 100 millioner hai blir drept hvert år. Ofte blir finnene kuttet av levende hai for å havne i en eksotisk asiatisk haifinnesuppe.

 

– Det eneste virkelige farlige med haiene, er i hvor vanvittig stort tempo de er i ferd med å forsvinne fra verdenshavene. Haiene har svømt rundt i over 400 millioner år, men er nå en av de mest truede dyregruppene som finnes på planeten. Og det skyldes oss mennesker, sier Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond.

bottom of page