Økonomisk sett er tyttebær det viktigste viltvoksende bær og i den norske sesongen plukkes det både til privat konsum og kommersiell omsetning. Tyttebær har en noe syrlig og besk smak som skyldes innholdet av benozensyre. Denne syren gjør også at tyttebærene har en lengre holdbarhet uten konserveringsmiddel. Tyttebærplanten er meget dekorativ og kan brukes i dekorasjoner.

Tyttebær har en relativt besk smak og spises ikke naturell, de brukes mest rørt eller i syltetøy. Nyrørte tyttebær er en delikatesse i vårt kjøkken og er nydelig til kjøttretter og vilt. Tyttebær kan også brukes til å lage saft, i bakverk og desserter. Trollkrem er en kjempegod dessert som lages av tyttebær, sukker og eggehvite. Tyttebær egner seg godt til frysing.

Friske tyttebær inneholder rikelig med benzosyre og betydelig mengder salisylsyre. Innholdet av salisylsyre forklarer hvorfor disse bærene ble brukt som kur mot feber og forkjølelse i gamle dager. Salisylsyren virker nemlig både febersenkende og smertestillende. Tyttebærsaft er derfor noe man kan ty til ved lettere febersykdommer med smerter.

Innholdet av benzosyre gjør at tyttebær er nærmest selvkonserverende. Bærene kan røres og has i helt rene krukker eller glass. I gamle dager var det vanlig å lagre tyttebærene hele på krukker med litt vann. På grunn av benzosyren, som både har god bakteriedrepende effekt og god soppdrepende effekt, kunne tyttebær holde seg i årevis, dersom de var lagret mørkt og kjølig uten lufttilgang.

Ny forsking har også vist at tyttebær, som blåbær, multer og flere andre ville bær, inneholder rikelig med planteantioksidanter. Disse beskytter mot kreft og hjertekarsykdommer og kan være viktig for å redusere aldringsprosesser i kroppen.

Sveler med mascarpone og tyttebær

Gyllen ostekrem

Eplekake med tyttebær

Gulrotkake med tyttebær

Trollkrem

Hjortegryte

Eple- og tyttebærsorbet med "hornpryd" 

 Spyd med svinekjøtt, nøtter og tyttebær 

Foto: Frukt, Tine og Wikimedia
Kilder: Frukt.no, Bama, Matportalen