MAT OG DRIKKE - oppskrifter - menyer - vintips

Søte og sure slektninger

Rips og stikkelsbær er i nær familie, der de henger på hver sin busk i mormors hage. Ikke la de herlig friske ripsene og de søte bløte stikkelsbærene forsvinne i glemselen. Disse morsomme bærene kan brukes i både nostalgiske og moderne oppskrifter.

”Søte bløte stikkelsbær. Du som er så rund og pen. Hvorfor må du alle år, gro på slike sinte trær….” Stikkelsbær er en bærsort som brukes altfor sjeldent. Kanskje er grunnen, som Inger Hagerups antyder i sitt stikkelsbærdikt, at busken stikker? Det er så fall en dårlig grunn, for følelsen av å bite over det litt syrlige skallet og suge inn det søte fyllet mer enn oppveier for et lite stikk av en torn.

Det er dessverre nesten bare i gamle hager man finner den tornete busken med de deilige, dunete bærene. Det er vel verdt å ha stikkelsbærbusker i hagen, for bærbuskene er lett å dyrke, de trives de fleste steder og de gir som regel mye bær. Både rips- og stikkelsbærbusker passer ypperlig i vårt nordiske klima, så dra til et hagesenter eller skaff deg en stikling fra mormors hage neste vår. Dermed har du hagen full av flotte desserter på sensommeren, i årevis fremover!

Ibsens ripsbærbusker...
Som hagebær er rips et av de mest hardføre vi har. Rips finnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde og hvite som er mest vanlig hos oss. Den røde ripsen har en noe friskere og syrligere smak enn den hvite.

Sylting av rips vært kjent fra 1600-tallet og på 1700-tallet var buskene svært utbredt i landet vårt. I norske hager finnes det svært mange ripsbusker. Rips inneholder stoffet pektin som gjør at den egner seg til gelé og sylting. Rips inneholder en god del C-vitamin og mineraler.

... og andre buskvekster
Stikkelsbær er i slekt med rips og solbær, men mye større og henger ikke i klaser. De kommer opprinnelig fra Kaukasus og det vestlige Afrika, og man begynte med å dyrke dem frem i Norden fra 1600-tallet. Stikkelsbær kan variere noe i utseende. Fasongen kan være rund, men også noe avlang og skallet varierer fra nesten glatt til håret. Stikkelsbær finnes både som grønne, gule, røde og purpurfarget og smaken er søt og litt syrlig.

Bær som skal brukes til syltetøy og gelé bør være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses bør være mer modne. Stikkelsbær finnes i mange villahager, men det er liten kommersiell produksjon i Norge. Stikkelsbær inneholder A- og C-vitaminer.