Gladmat-festivalen hadde i år tiårsjubileum og for tiende gang sydet det av matkultur rundt hele Vågen, Stavangers hjerte, en gammel havn med en fantastisk sjarm og atmosfære. Gladmaten, som den kalles på folkemunne, er årets desidert hyggeligste og mest barnevennlige festival, og i år var det altså satset ekstra på barna.

Fire dager til ende proppet store som små seg med mat og drikke. Ikke bare i form av vått og tørt, men også i form av kunnskap og matminner å ta med seg videre i livet.

Bedre for barn
Opp gjennom årene har det vært både sunne og opphetede diskusjoner rundt alt fra priser og hygiene, til drikke- og køkultur. Folkefesten har enkelte år vært så tettpakket at de minste knapt kunne se solen for bare voksne, eller sjøen for bare privatbåter.

Årets festival holdt ikke bare stand som matbegivenhet og folkefest. Gladmatfestivalen var luftigere, renere og organisatorisk bedre enn noensinne. Barna hadde sprellplass mellom teltene og foreldrene hadde i så måte god oversikt. Vågen var nærmest tom for privatbåter og voksne som ikke helt har forstått hvordan å kombinere sol, barn og alkohol.

Dermed står vi igjen med en frydefull festival, slik gladmaten er ment å være. Et sanselig arrangement for tradisjoner, kultur og nye matopplevelser.

Foreldre ingen adgang
Det fleste av kokkekursene var forbeholdt barn, og voksne måtte holde seg på armelengdes avstand. Podene lærte å lage alt fra pølser til sushi, og ikke minst var det sjømatmoro på kurset Fiskesprell. Det var i teltet ”Blåe fristelser” det skjedde, ble det rullet maki-ruller, laget skattekister med sjømat og det var restaurant av og med barn i alle aldere.

Også Kjøttbransjens elitelag kurset barn i matglede. Det er ingen overraskelse at pølser og hamburger faller i smak hos småfolket, men det smaker definitivt best når man lager maten selv. Det kan virke krevende, men det bor en pølsemaker i de fleste.

Show for barna
Bak barneshowet ”Stekte bananer”, som ble spilt hver dag under festivalen, sto Vegar Hoel og Hans Petter Jørgensen. I dette showet ble det drukket dinosaurtiss, man møtte skumle mafiabosser som selvfølgelig spiste spagetti, og det var levnet liten tvil om at hamburgere kan snakke. Barna fant i tillegg ut om det er sant at man blir det man spiser, eller om man virkelig må spise fisk for å vokse og bli stor.

Småkokker om Gladmat:

Kristoffer Naustvik er glad i hamburgere

Fiskekokk Nikolai Wiik:
– Jeg har ikke gått på noen av de andre kokkekursene, men dette er veldig kjekt. Jeg tror fisken blir best. Jeg vet ikke om jeg liker blåskjell en gang, men jeg skal smake på dem.
– Gladmat-festivalen er veldig kjekt for barn, da blir det vel en barnefestival?

Hamburgermaker Kristoffer Naustvik:
– Mamma sier jeg har vært her siden jeg ble født. Det er gøy å lage hamburger, for det er det beste jeg vet. Men jeg liker is også altså.

Skattekistekokk Sondre Skogerbø:
– Jeg skal ha gulrot, kålrot og brokkoli i skattekisten min. Vi pakker inn fisk og grønnsaker i aluminiumsfolie, og så skal vi grille dem etterpå. Men det beste jeg vet er joika, du vet joikakaker.

Neo Aarnes Westerhaug i dyp sushi-konsentrasjon.

Sushikokk Neo Aarnes Westerhaug:
– Jeg vil helst bare lage sushibiter med laks. Det er det beste jeg vet. Ruller er bare tull, for de er med tang. Men vet du hva jeg liker best med Gladmatfestivalen? Gladmatfestivalen!

Tekst og foto: Lene Aarnes Westerhaug