Startside
Julematguide
Oppskrifter
Middagstips
Søte tips
Råvaretips
Drikketips
Menyer
Kunnskap
Opplevelser
Nisjebutikker
Mennesker
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta inspirerende mattips hver uke.



Informasjon
Annonse info
Sprudlende mai-nyheter Utskrift E-post
Den største festdrikken av alle er de berømte boblene fra franske Champagne. Det er også disse luksusboblene vi gjerne vil ha i glasset når vi feirer Norges nasjonaldag.

champagnekork2.jpgDen første sprudlevinen skal angivelig ha sett dagens lys i franske Champagne, en region hvor musserende vin har blitt perfeksjonert gjennom århundrer. Ingen drikk er så feststemt som champagne, bobler i glasset skaper en høytidelig stemning.

«Jeg ser stjerner», skal den franske munken Dom Pérignon (1639-1715) ha sagt etter å ha smakt boblevinen for første gang. Benediktinermunken har også blitt tildelt æren for å ha oppfunnet champagneboblene. Det er nok en sannhet med modifikasjoner, men Dom Pérignon er likevel den enkeltperson som har hatt størst innflytelse på champagne, slik vi kjenner drikken i dag.

Musserende vin blir unektelig best når den produseres på den tradisjonelle metoden, som i Champagne. Dette er en krevende og kostbar metode som produserer naturlige bobler i vinen.

Det er hovedsakelig druetypene Pinot Meunier, Pinot Noir og Chardonnay som dyrkes i Champagne. Druene plukkes for hånd, og siden to av tre klassiske druer faktisk er røde, må druene presses raskt og forsiktig for at mosten ikke skal ta farge av skallet. Den høye kvalitet som champagne ofte har skyldes blant annet at vinen lagres lenge i kontakt med de døde gjærcellene, kombinert med et kjølig klima og kalkholdige jordsmonn.
Den første gjæringen foregår vanligvis på store ståltanker, og unntaksvis i eikefat. Deretter tappes vinen over på flaske for å gjæres på nytt. For å starte den andre gjæringen tilsettes en blanding av vin, gjær og sukker. Under denne gjæringen dannes det naturlige bobler i vinen.
Champagne må lagres på bunnfallet i minimum 15 måneder, men mange champagnehus lagrer sine viner langt lenger enn det loven krever. Jo lenger lagring på bunnfallet, jo mer gjærbakst-aktige karakter får champagnen.
Når bunnfallet skal ut skråstilles flaskene med halsen nedover. Bunnfallet samles gradvis i flaskehalsen ved en vri- og vendeprosess. Etter dette fryses flaskehalsen og bunnfall-proppen støtes ut. Om champagnen ikke skal være knusktørr doseres vinen med ønsket mengde sukker, blandet ut i eldre vin. Slik får champagnen sin grad av sødme samtidig som flaskene fylles opp.

Dermed gjenstår det bare å sprette korkene og rope våre hurra.

champ-pierreuses2.jpgFølgende viner er nyheter på Vinmonopolet i mai

Karakter 6
Les Chèvres Pierreuses Brut, Frankrike, 10671, kr 280
En fyldig og gyllen champagne med innsmigrende dufter av modne epler, lime, mineraler og brødbakst. Den er syrefrisk og smaksrik med mineralsk og kremet munnfølelse, samt fine bobler. Avslutningen er lang og fruktig. Økologisk dyrket.



Karakter 6

bonville-ros2.jpgBonville Grand Cru Brut Rosé, Frankrike, 50763, kr 280
En elegant rosé champagne med lakserosa farge og dufter av modne røde bær, matepler, sitrus og toast. Vinen er ren, frisk og bærpreget med god mousse og fin syre, samt lang fast ettersmak med innslag av mineraler.
med god fylde, fin mousse og middels syre, samt lang ettersmak med hint av urter.



Karakter 5
champagne-fiacre2.jpgChartogne-Taillet Cuvée Fiacre, Frankrike, 50634, kr 399
En gyllengul champagne med dufter av røde epler, fersken, mineraler og brød. Den har fine bobler, god syre og middels fylde, samt lang elegant ettersmak.






Karakter 5
champagne-mailly-grand-cru2.jpgMailly Gran Crun Brut Rosé, Frankrike, 57374, kr 335
Lys lakserosa champagne med dufter av ingefær, bringebær, skogsbær og kjeks.  Den er fruktig og smaksrik med middels fylde og fine bobler, samt lang syrefrisk avslutning.

 




Tekst: Lene Aarnes Westerhaug / Kraftbyraa.no

champagneservering.jpg

Sist oppdatert ( torsdag 08. mai 2008 )