Utfordre smakssansen
”Om man bare drikker søte cocktails, bør man utfordre seg selv og smakssansen sin litt,” sier Marthe Abel, utdannet konjakkdestillatør og ansatt som produktsjef for konjakk hos Arcus. Den 33 år gamle Abel holder jevnlig konjakkforedrag og smakinger. Hun er levende opptatt av å videreformidle sin entusiasme; en entusiasme som ble vekket for mange år siden.

Da Marthe Abel jobbet som au pair i Marseille, var det ikke bare landet og språket hun falt for; også konjakk fanget hennes interesse. ”Det er mye kultur rundt konjakk. Man blir rett og slett ærbødig av historien og tradisjonen,” forteller Abel.

Hva er egentlig konjakk?
Cognac, eller konjakk på norsk, er betegnelsen på druebrennevin fra vindistriktet og byen Cognac i Frankrike, rett nord for Bordeaux. Historien rundt konjakkens opprinnelse er noe diffus, men det har vært drevet produksjon av brandy (som betyr ”brent vin”) her siden begynnelsen av 1600-tallet. Nå er navnet ”cognac” beskyttet og kun druebrennevin fra Cognac kan bruke denne betegnelsen.

Konjakk lages på hvitvinsdruer fra Cognac, stort sett av typen Ugni Blanc. Disse druene høstes og presses til vin, som destilleres i to omganger. Da har vinen oppnådd en alkoholprosent på 72 % og kalles for Eau de Vie. Eau de Vie er et krystallklart brennevin som legges over på eikefat. Etter to år har dette blitt til konjakk av kvalitetsgraden VS; etter fire år til VSOP og etter seks år er det blitt XO-konjakk på fatene. De aller fleste konjakkhusene opererer imidlertid med lengre lagringstid enn disse minimumskravene.

Ekte håndverk
For å vende tilbake til Abels historie så drev hun et lite pensjonat i Cognac for rundt åtte år siden. Gjennom dette arbeidet ble hun kjent med alle konjakkhusene. Ønsket om å være en del av konjakknæringen vokste i takt med at kunnskapen økte. Det var, i følge Abel, ikke vanskelig for en norsk jente å få jobb i et av husene ”… fordi nordmenn drikker så mye konjakk.” Kanskje litt vel beskjedent av konjakkeksperten Abel...

Marthe Abel på slottet Château de Triac, Braastads slott i Cognac

Hun valgte Braastad fordi dette er et tradisjonelt, familiedrevet hus med kun 13 ansatte. Her fikk hun innblikk i alle sidene ved konjakknæringen. Sverre Braastad fra Gjøvik giftet seg med arvingen til konjakkhuset Tiffon i 1913. I dag er det hans sønn og sønnesønner som driver huset. ”Hos Braastad gjør alle alt. Det er noe ekte og ærlig over konjakkproduksjon. Det er et gammelt håndverk; og jo mer jeg lærte, jo mer interessant ble det,” forteller Abel.    

Destillatør – intet yrke for sveklinger
Denne vevre og feminine jenta er tøffere enn det ser ut til. Etter å ha vent hjem til Norge, der hun studerte medisin og foredro om konjakk om hverandre, sto det etter hvert klart for henne hva som manglet: hun ville bli konjakkdestillatør! Hos Braastad trodde de hun var blitt splitter pine gal; destillatøryrket er beinhardt fysisk arbeid med umennesklige arbeidstider.

Marthe Abel fikk bo på slottet Château de Triac. Alene med sin 2 år gamle datter i et eldgammelt slott vinterstid… nok til å gi noen og enhver frysninger på ryggen. Hun tok fagbrevet på 2 måneder. Det var to utfordrende, men spennende måneder.  ”Destillasjonsprosessen fra vin til eau de vie tar 24 timer; man jobber ett døgn på og har deretter ett døgn av. Det er veldig tungt fysisk og alt går for hånd,” forteller Abel. ”Det hjelper å være ydmyk og å ha respekt for yrket.” Og respekten var gjensidig; Marthe Abel fikk anerkjennelse i denne mannsdominerte verdenen.  

Nå er det ett år siden hun fullførte fagbrevet. Selv om det ikke finnes noe konjakkbrenneri her i Norge, fortsetter Abel å brenne for konjakk. Det gjør hun gjennom kurs og smakinger hun avholder. Spesielt er Abel opptatt av at kvinner skal oppdage konjakkens gleder.

Eksklusivt og feminint
”Vi kvinner er jo glad i eksklusive produkter og det er jo nettopp det konjakk er. Dessuten er det et naturlig produkt” forteller hun entusiastisk. ”Lær deg litt om konjakk og historien; smak og sammenlign. For de som er uvant med smaken kan en fint avrundet konjakk være et godt utgangspunkt. Man finner mer sødme i konjakk enn i for eksempel whisky eller armanac. Jeg vil ha gubbestempelet vekk fra konjakk!”

Konjakk kan fint brukes som fordrink, som drikke til maten eller til desserten. ”Til drinkmiksing bør man bruke en VS; den er gjerne litt skarpere i smaken. Ha isbiter i glasset og hell i 4 cl. konjakk. Fyll opp med tonic water og topp med skive lime,” forklarer Abel. ”Braastads VSOP med et stykke roquefort er et vellykket team. Men en uslåelig kombinasjon for de aller fleste kvinner, er XO Superior til en sjokoladedessert, eller med en bit mørk sjokolade. Deilig,” smiler Marthe Abel. 

Tekst: Katharina Heide Paus ( Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. )
Foto: Arcus
Foto av Marthe Abel med glass: Katharina Heide Paus