Hver enkelt druesort setter sitt fingeravtrykk på vinen. Lær deg å kjenne hvilke druer du liker, og hvorfor du liker nettopp disse. Matogdrikke.no går klassiske hvite druer etter i sømmene.
 Vin får det meste av sin karakter, smak og dufter fra druene den er laget på, i tillegg spiller vinmakerens ferdigheter, så vel som klimatiske forhold og produksjonsmetoder inn på det resultatet vi omsider skjenker i glasset. Blir man kjent med vindruenes egenskaper og særegenheter blir vin mer tilgjengelig og langt mer spennende. Ikke minst kan man forstå hvorfor man liker en vin, og hva en bør se etter når man skal prøve noe nytt i sin smaksgate.
Hvite vindruer gir alt fra spenstige og delikate til runde og rike viner, og er like varierte som sine røde motstykker. Vi ser på forskjellene på noen av de klassiske hvite druene.
Chardonnay
Dette er verdens mest populære hvitvinsdrue. Chardonnay dyrkes over hele verden og kan fremvise svært varierte viner. Druen er i utgangspunktet ganske nøytral, men påvirkes lett av jordsmonn, klima og produksjon. Chardonnay liker seg spesielt godt på eikefat. De beste eksemplene på dette finner vi i franske Burgund, hvor druen også kommer fra. Hvite burgundere er et forbilde for mang en vinmaker verden over.
Fatlagring gir vinen en kremet fylde, og tilfører dufter som vanilje, smør og nøtter. I varmere klima får Chardonnay en rund, rik og tropisk fruktkarakter. Under kjøligere forhold kan imidlertid druen gi høy syre og distinkt mineralitet, mens duftene går mot syrlige epler og hvit steinfrukt. Fatlagret eller ei, vellaget Chardonnay kan lagres svært lenge.
Generelt sett er Chardonnay en svært enkel drue å dyrke. Australske vinmakere har hatt stor suksess med sine kommersielle chardonnay-viner. Som motsats er druen blant de viktigste i Champagne, og står ene og alene for kjente Chablis.
Prøv:
Lequin-Colin Bourgogne Chardonnay 2006, Frankrike, 49072, kr 150
Wolf Blass Eaglehawk Chardonnay 2006, Australia, 45330, kr 100
Riesling
Til tross for at halvtørr tysk hvitvin ga druen et noe missforstått rykte på 80-tallet, er Riesling for mange selve dronningen blant hvite druer. Druen har helt eksepsjonelle lagringskvaliteter og kan i kjølig klima få en formidabel syrestruktur og mineralitet.
Druen er svært allsidig, og kan gi alt fra knusktørre til edelsøte viner. Unge er de gjerne klokkerene med dufter av blomster, grønne epler, sitrus og mineraler. Med alderen kan de oppnå dufter i retning fersken eller aprikos og en særpreget mineralitet som minner om petroleum.
Riesling er en svært gammel druesort som trolig kommer fra Tyskland. Druen dyrkes i de fleste vinland, men Tyskland, Østerrike og Alsace-distriktet i Frankrike regnes for å lage de beste rieslingvinene. Kvaliteten her skyldes i hovedsak et kjølig klima, som fører til langsom vekst for druene.
Prøv:
Leitz Rheingau Riesling Trocken 2007, Tyskland, 45231, kr 106.50
Olssen Riesling 2005, Australia, 10269, kr 162
Sauvignon Blanc
Denne druen gir svært aromatiske viner med dufter som solbærblader, nesle og stikkelsbær. Faktisk kan også dufter som kattetiss og hermetiske grønnsaker assosieres med Sauvignon Blanc. Den alltid tilstedeværende grønne karakteren kan være kombinert med lime, aprikos, honning og tropiske frukter eller mineraler, røyk og pepper, alt ettersom hvor vinen kommer fra og produksjonsmetode. 
Druens lille svakhet er at den ikke gir så lagringsdyktige viner. Sammen med Semillon står den bak en rekke hvite bordeauxviner, blant annet den berømte søtvinen Sauternes. De viktigste områdene for rene Sauvignon Blanc-viner er franske Loire og New Zealand. Mest kjent for sin Sauvignon Blanc er utvilsomt Loire, hvor syrefriske Sancerre er den klassiske og elegante arketypen. De mest aromatiske vinene kommer imidlertid fra New Zealand. Her gir maritime forhold og variert jordsmonn en ujevn modning, som skal bidra til det karakteristiske spekteret av grønne og urtepregede dufter.
Prøv:
Gravitas Sauvignon Blanc 2005, New Zealand, 49846, kr 179
Balland-Chapuis le Chatillet 2006, Frankrike, 33230, kr 165
Chenin Blanc
Chenin Blanc er en av de store druene i Sør-Afrika, hvor den kalles Steen. Det lokale navnet i franske Loire er Pineau. Druen er født og oppvokst i Loire, en region som er berømt for sine Chenin Blanc, da spesielt sine søte viner med enormt lang holdbarhet. Druen er også godt egnet til både tørre og musserende viner.
Vin på Chenin Blanc kan være ganske harde og utilgjengelige som unge, og blir gjerne bedre om den får noen år på baken. Druen dufter av grønne epler og plommer som ung og kan ha en god mineralitet og et innslag av urter. Med alderen går duftene mot blomster, nøtter og voks, mens søte viner kan ha innslag av aprikos, marsipan og honning.
 Druen har et naturlig høyt syrenivå, noe som gir seg til kjenne også i intense edelsøte viner. I varmere klima får druen mer tropiske aromaer, i retning bananer og ananas, men i forhold til andre druer har den høy syre også på varmere breddegrader.
Prøv:
Moulin Touchais 1993, Frankrike, 30439, kr 251
Laroche l'avenir Estate Chenin Blanc 2005, 46656, kr 150
Les også:
Vinskolen del 1: Vinsmaking
Vinskolen del 2: Klassiske røde vindruer
Tekst og foto: Lene Aarnes Westerhaug
|
