Cabernet Sauvignon, Syrah, Pinot Noir, Merlot... Alle vindruer har hver sine dufter og egen karakter. Matogdrikke.no går klassiske røde druer etter i sømmene.
 Vin er gjæret druejuice laget på en spesiell druefamilie som heter Vitis vinifera. Det kunne kanskje vært enkelt å sette seg inn i, men det finnes tusenvis av druesorter, med tilhørende kloner og mutasjoner. Er det mulig å holde orden på alle? Det er i så fall et livsprosjekt. Heldigvis bør man kanskje si, da drueverdenens mangfold er nettopp det beste med vin.
Røde druer gir alt fra lette og delikate til tunge og tette viner. I tillegg lar druene seg lett påvirke i både vinmarken og vineriet. For å gjøre det riktig vanskelig for oss, blander gjerne vinmakere druetyper i hytt og vær, når de lager sin vin. Vi starter i det små og ser på forskjellene på noen av de klassiske hoveddruene.
Cabernet Sauvignon
Dette er en av verdens store rødvinsdruer som dyrkes over hele verden. Druen modnes ganske sent og trenger et klima med sol og varme. Cabernet Sauvignon er en forholdsvis ung drue, som har vist seg å være en krysning av Sauvignon Blanc og Cabernet Franc. Vin på Cabernet Sauvignon liker seg spesielt godt på eikefat, og lagrer svært lenge. Noen av verdens mest kjente Bordeauxviner er basert på Cabernet Sauvignon. 
Druen er liten med tykt skall, noe som gir mørke og fargesterke viner. Den har et naturlig høyt innhold av tanniner og syre. Druen gir et lett gjenkjennelig preg med vekt på solbær og blyant eller sedertre. Umodne druer kan gi grønne innslag som paprika og urter, og dyrket i varme klima finner man ofte innslag av mynte eller eukalyptus.
Syrah
Syrah er blant de eldste druesortene vi kjenner til, men var lenge en lite utbredt drue. I dag dyrkes den verden over, kjent som sjokoladesmakende Shiraz i Australia og kjølig pepperpreget Syrah fra franske Rhône. Genetiske analyser tyder på at druen oppsto i Rhônedalen, hvor den er i sitt ess. Vin på Syrah tåler eikelagring og lagrer godt. 
I et kjølig klima blir syrah mørkerød med en karakter av skogsbær, bjørnebær, viltblod og ikke minst svart pepper. Druen gir mye tanniner og syre. I varme vinland blir den mørkere og kraftigere med dufter av lysere bær, og har en bløt og søtere stil.
Pinot Noir
Pinot Noir er kjent som en av verdens vanskeligste vindruer å få til, Druen krever sitt jordsmonn, er fintfølende i forhold til eikebruk og tåler dårlig varmere klima. Pinot Noir blir på sitt beste i franske Burgund, men presterer også i kjølige deler av den nye verden. Pinot Noir er i tillegg en av de viktigste druene i Champagne.
Druen har tynt skall som gir vin med lys farge, men til gjengjeld svært høy syre og godt med tanniner. Pinot Noir kan ha et komplekst duftbilde med hovedvekt på røde bær som bringebær og jordbær, samt blomster og fuktig jordsmonn. Vellaget Pinot Noir kan lagres lenge.
 Merlot
Merlot står bak store mengder lettdrikkelig og ukomplisert hverdagsvin, men er også druen bak noen av verdens mest eksklusive bordeauxviner. Bordeaux er også druens opprinnelsessted, men den dyrkes i alle verdenshjørner
Druen blir ofte blandet med Cabernet Sauvignon, og gir blandingen ekstra fylde og alkohol. Alene gir den god farge, lite tanniner og en bløt og fruktig stil. Vin på Merlot dufter av plommer og røde bær, men kan også gi elementer som krydret fruktkake eller sopp.
Vinskolen neste uke: Klassiske hvite vindruer
Klikk her for Vinskolen del 1: Vinsmaking
Tekst og foto: Lene Aarnes Westerhaug
|
