Se, snuse, slurpe, smatte og spytte, det er i grunn ikke mye snobbete ved det å smake vin. Har du lyst å lære mer om vin? Matogdrikke.no tar deg et skritt videre i vinens verden.
 Vin lages for å nytes, ikke for å studeres, men økt kunnskap om vin vil unektelig øke nytelsen og gleden. Vinsmaking er ikke noe hokus pokus. De aller fleste kan lære seg å skille mellom forskjellige druer, vinstiler og kvaliteter. Ikke minst kan alle lære hvorfor de liker en vin, og hva de bør se etter om de ønsker å prøve noe nytt i samme smaksgate.
Systematisere, memorere, preferere, kvalifisere
Å aktivt smake vin dreier seg om å trene opp smaksløkene og luktesansen. De inntrykkene og den informasjonen vinen gir en må systematiseres, og henges på de rette knaggene. Deretter vil informasjon fra tidligere vinopplevelser hentes frem fra hukommelsen og sammenlignes med de nye.
I tillegg har vin har en del kvalitetsparametere utover de preferanser hver og en av oss har. Ingen kan helt fri seg fra sine egne preferanser, men man kan lære seg å finne kvalitetsgraderinger og typiske egenskaper også ved vintyper man selv ikke foretrekker. Det er selvfølgelig ganske naturlig å preferere kvalitet, men kvalitet er ikke nødvendigvis dyrt. Selv om kvalitet ofte koster, også når det gjelder vin.
Det lønner seg å gjøre notater, slik at du kan finne dem frem ved senere anledninger. Det kan i tillegg være lurt å bruke et noenlunde logisk vokabular, da det vil være lettere å forklare vinen for andre, eller se likhetstrekk som tar deg et skritt videre.
 For syns skyld
Vinens farge kan si mye om vinens utvikling, druesort og vinifisering. Du bør bruke et klart tulipanformet vinglass når du smaker vin. Husk å bare fylle litt vin i glasset.
Hold glasset på skrå mot en helt hvit bakgrunn. Fargen skal være blank, ikke blass eller blakk. Du kan imidlertid finne partikler som bunnfall i rødvin og vinkrystaller i hvitvin. Dette er ikke vinfeil, det kan snarere være tvert imot. Vinkrystaller utskilles ved lav lagringstemperatur. Rødvinens bunnfall kan skyldes at den har en viss alder eller at den er ufiltrert.
Vinen vil ha en farge i kjernen, mens fargen forandrer seg mot kanten av glasset. Unge viner vil ha en tynnere kant enn eldre. De røde ungdommene vil være rødlilla eller rubinrøde, mens eldre rødviner vil gå via varmrød til mursteinsrød. Vinen kan være transparent eller helt opak. Unge hvitviner kan derimot være nesten fargeløse, bleke, gulgrønne eller lysegule. I motsetning til rødvin blir hvite viner mørkere med alderen, fargen går over i dyp gult, via gullgult til gyllenbrunt.
Deilige dufter av kattepiss på solbærbusk
Tro det eller ei, men litt av kattens fornødne kombinert med solbærblader er en klassisk vinduft som kan få en vant smaker til å umiddelbart gjette druesort. Andre dufter kan være kirsebær, solbær, jord, honning, viltblod og tobakk. Nå er vin alltid laget av druer og aldri tilsatt ting som tobakk eller honning. Men det oppstår kjemiske forbindelser i vinen som gir den forskjellige dufter, som minner om alt annet enn druer. I tillegg vil produksjonsmetoder og lagringsform prege vinen.
Når du skal finne vinens dufter bør du snurre litt på glasset for å tilføre vinen oksygen, da slipper den lettere sine aromaer. Stikk så nesen godt ned i glasset og snus forsiktig inn lukten. Gjenta prosessen en gang eller to, og prøv å finne nye dufter. En ung og ukomplisert vin vil ikke ha så mange forskjellige dufter, mens du i en moden vin kan finne sekundære og kompliserte duftbilder. Synes du dette er gøy, kan du dra nytte av å lukte mer på forskjellige retter, frukter, krydder og lignende for å trene ditt nye snuse-verktøy.
Men smak skal dem ha
Ingen lukt, ingen smak, det har enhver forkjølet sjel fått erfare. Derfor er det gjerne duftene av en vin som settes i forsetet nå man skal beskrive en vin. Men det er selvfølgelig helt korrekt at man smaker med munnen, smaksløkene fornemmer søtt, salt, syrlig og bittert. Munnhulen fornemmer i tillegg temperatur, struktur og konsistens. Vinens syre- og alkoholnivå røpes også i munnen.
 Ta en skikkelig slurk av vinen og la den rulle rundt i munnen, så den treffe alle smaksløkene. Prøv så å trekke inn litt luft mellom leppene og slurpe, mens du fortsatt har vin i munnen. Skal du smake mange viner bør du spytte ut vinen, da er det lettere å beholde konsentrasjonen og ikke bli beruset underveis. Smatt og smak på vinens ettersmak og kjenn etter hvor lenge den varer.
I tillegg til at vinens dufter kan gjenspeile seg i smaken, vil du også oppleve hvor søt eller tørr vinen er, samt fylde og struktur. Vinens syrenivå kjennes ved at det vanner seg i munnen. Tanniner gir en tørr og snerpete munnfølelse. Alkoholnivået gir vinen fylde og vil i tillegg vise seg i ettersmaken, og kjennes varm og søt. Er alkoholen ubalansert vil den derimot virke stikkende og ubehagelig.
Du kan velge om du vil vite hva du smaker eller ikke, begge deler er lærerikt. Men ikke vær redd for å ta feil. Husk at vinsmaking skal være gøy.
Neste uke: Klassiske røde vindruer
Tekst og foto (vin i glass): Lene Aarnes Westerhaug
Øvrige foto: Morguefile.com
|
