Fastelavnsøndag er en av de bevegelige festdagene i året og er seks uker før Palmesøndag. Etter fastelavnssøndagen kommer blåmandag. Denne dagen skulle det være skrinn og dårlig mat, slik at en var ekstra sulten til matgildet på feitetirsdag.

Feitetirsdag var den siste dagen før fasten satte inn, og da skulle man sette fram den beste og feiteste maten man hadde i huset. Minst syv måltider skulle inntas på feitetirsdag, for å få mest mulig å tære på til den lange fasten satte inn. Askeonsdag var den siste av festdagene. Nå kunne den egentlige, 40 dager lange fastetiden begynne. Navnet askeonsdag har dagen fått fordi den skulle være et symbol på anger og bot. I middelalderen hadde man aske i både håret og maten denne dagen.

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet Fasten-Abend, og betyr kvelden før fasten. Denne søndagen ble også kalt fleskesøndag. På 1500-tallet var det visstnok folk i Bergen som drakk øl i en hel uke for riktig å feite seg opp før fasten. Kanskje ikke den mest gudfryktige måten å gjøre det på?

En del hedenske skikker er tatt opp i fastelavn. Fastelavnsriset er et hedensk fruktbarhetssymbol som ble brukt for å markere overgangen fra vinter til vår og både mennesker og dyr ble riset for å sikre et fruktbart år. Norske Kvinners Sanitetsforening har tatt opp tradisjonen med fastelavnsriset. Pengene som kommer inn ved dette salget, blir brukt til å hjelpe gamle og syke.

Hvorfor ikke starte en ny tradisjon? I stedet for å faste og angre, kan du bake mange boller og ta med til noen du kjenner som er alene. Lag en liten fastelavnsfest for noen som fortjener det!  Da gleder du både deg selv og andre.    

Klikk på linkene under for fastelavnsoppskrifter:

• Fastelavnsboller med krem

• Fastelavnsboller med eggekrem eller mandelfyll

• Fastelavnsboller med innbakt fyll

• Daimboller

• Fruktboller

• Bestemors kringle

• Kefirhorn med marsipan

Tekst: Katharina Heide Paus
Foto: http://www.tine.no/ og http://www.melk.no/