Her får du svar på de vanligste spørsmålene om champagne…

Hvilke druer er champagne laget av?
De tre hoveddruene er Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay. De to første er rødvinsdruer, mens Chardonnay er en klassisk hvitvinsdrue som brukes over hele verden. Den er blant annet ansvarlig for alle de berømte hvitvinene fra Burgund, som Chablis og Montrachet. Rødvinsdruer? Ja, fargen sitter nemlig i skallet, fruktkjøttet er fargeløst. Sørger man for å sile av mosten like etter at druen er knust, vil den få minimalt med farge. De lyseste, letteste og mest elegante champagnene er laget kun på Chardonnay (Blanc de blancs). Er champagnen kun lagte på blå duer (rødvinsdruer) kalles den Blanc de noirs. Disse vinene er litt dypere i fargen, og har mer fylde og trøkk.

Hva er likheten mellom champagne og andre musserende viner?
Det som kjennetegner metoden for produksjon av champagne er andregangsgjæring på flaske. Denne måten å gjøre det på, er kjent som champagnemetoden, men kalles i dag for tradisjonell metode. Det er i denne prosessen boblene blir dannet, og de beste boblene (som små perler og ikke en skje med bruspulver) får man når andregangsgjæringen gjøres på flaske. Flere andre musserende viner produseres på denne måte, for eksempel den spanske cava.

Hva er forskjellen på champagne og musserende vin?
Først og fremst må champagne komme fra området Champagne i Frankrike. Det er selvfølgelig en snedig måte å hindre for eksempel spanske produsenter av cava å kalle sin vin for champagne, men den geografiske forskjellen er av stor betydning. Det marginale, kjølige klimaet, det skrinne kalkholdige jordsmonnet og druene som har vokst her i århundrer, gir et helt unikt resultat. Kombinasjonen av letthet og eleganse, smaksdybde og syresnert, renhet og mineralitet får du bare i ekte champagne. Når det er sagt, skal det også sies at ikke alle viser denne signaturen like tydelig. Vi snakker om et jordbruksprodukt som skal vise hvor det kommer fra, og denne ”naturligheten” kommer ikke til uttrykk av seg selv. Det kreves seriøst arbeid i vinmark og kjeller.

Et lite sukk eller salutt?
En flaske champagne har opp til 6 atmosfærers trykk. Det er dobbelt så mye som i et bildekk, så her må du gå nennsomt til verks. Ikke rett korken mot noen etter at du har tatt av metallstrengen som holder korken på plass. Legg den ene hånden under bunnen av flasken og ta et grep om korken med den andre. Åpne ved å vri flasken rundt og holde korken fast. Her er det tenkt at du skal drikke champagnen og ikke sprute med den, så ikke rist flasken. Er den litt over kjøleskapskald skummer den mindre, det hjelper også å helle litt i glasset, la det roe seg og så fylle opp. Toppen halvfullt glass er ideelt for vinsmaking.

Hvor lang holdbarhet har vinen?
En åpnet flaske champagne holder seg lenger enn annen vin. Boblene (CO2-gassen) forsinker oksidering av vinen. Og har du en spesialkork for korke champagnen, kan den holde seg flere dager i kjøleskapet. Champagne er også ypperlige lagringsviner, gode årgangschampagner kan ligge i flere tiår. Så her har du en gave bryllupsparet kan spare til fremtidige bryllupsdager eller dåpsbarnet til sin 30 års dag.

Hva slags glass passer til champagne?
De mest kjente champagneglassene er nok de lave og brede glassene. Historien sier at de ble utformet etter Marie Antoinette sine bryster, men de er like fullt dårlig egnet til champagne. De passet sikkert bedre i champagnevispenes tid da man ønsket å få boblene ut av glasset. I dag foretrekkes de høye, slanke glassene kalt flûtes (fløyter). De holder bedre på temperaturen og boblene, og fokuserer aromaene bedre over glassåpningen. Du kan også godt brukes gode rødvins- eller hvitvinsglass.

Kilde: Vinmonopolet