|
Champagne har sitt navn fra Campania, som romerne kalte det åpne, bølgende landskapet nord for Vesuv. Terrenget er likt, men jordsmonnet er slett ikke det samme. Campanias mørke vulkanske aske er i Champagne erstattet med lys, skinnende kalk - Champagnes hvite gull.
Champagne har først og fremst vært en merkevare, hvor det er viktigere hva som står på etiketten enn hva som er glasset. Men champagne er som all annen vin - det finnes gode og dårlige kjøp i alle prisklasser. Og når du først skal betale minst 200 kroner for en flaske, bør du få noe mer enn ordinært boblevann i fancy innpakking.
Produksjonsmetoden er arbeidskrevende, fra innhøsting av druene for hånd til annengangsgjæringen på flaske og lagring på bunnfallet. Kort fortalt er champagne en hvitvin som gjærer en ekstra gang i flasken. Først lages det en hvitvin på vanlig måte. Druene knuses og presses, mosten siles av og tilsettes gjær. Gjæren forvandler sukker i mosten til alkohol og karbondioksid (CO2). Og vips - du har en hvitvin. Heller du denne på flaske, tilsetter litt sukker og setter på en kork, vil vinen begynne å gjære igjen. Du får litt mer alkohol, og gassen (CO2) som ikke unnslipper på grunn av korken, blir i flasken i form av bobler. Voila! Du har Champagne – i hvert fall musserende vin.
De tre hoveddruene er Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay. De lyseste, letteste og mest elegante champagnene er laget kun på Chardonnay (Blanc de Blancs). Er champagnen kun laget på blå duer (rødvinsdruer) kalles den Blanc de Noirs. Disse vinene er litt dypere i fargen, og har mer fylde og trøkk.
 |
| Champagne ligger på et kalkbelte som strekker seg fra Dover i England til langt inn i Øst-Europa. |
Vintage. I Champagne har man lang tradisjon for å lagre vin fra gode årganger og bruke disse til å blande inn i årganger med mindre god modning. Men i spesielt gode årganger lages det rene årgangschampagner. Da står det ”Vintage” på etiketten etterfulgt av årgangen. For de årgangsblandede produktene står det ingen ting eller ”Non Vintage”. Noen produsenter oppgir hvilke årganger blandingen består av på baksideetiketten. Årgangschampagne er som regel egnet for lang lagring.
Klima og jordsmonn. Det kjølige klimaet i Champagne gir en vanskelig, men optimal modning av druene og god balanse mellom sukker og syre. Druer som modner saktere gir også et kjøligere fruktpreg og mer komplekse aromaer.
Men det holder ikke med klima alene, druene må også ha et godt jordsmonn å vokse i, og Champagne har virkelig noen helt ideelle plasser for å dyrke frem druer av topp kvalitet. Den viktigste grunnen til kvalitetsforskjellen mellom ekte champagne og ”vanlig” musserende vin ligger nettopp her. Champagne ligger på et kalkbelte som strekker seg fra Dover i England til langt inn i Øst-Europa. Det som skiller jordsmonnet i Champagne fra andre kalkholdige jordsmonn er den store konsentrasjonen av Belimnit- og Micrasterkritt. Kritt er en type finkornet kalkstein bygd opp av skall fra encellede sjødyr.
Det er uenighet om hvilke av disse som gir den beste champagnen, men de fleste grand cru landsbyene har en betydelig mengde Belimnitkrittbasert jordsmonn. Dette gir mer syre i druene og vinplanten en bedre fotosyntese. I tillegg gir det god drenering og stimulerer vinplantenes røtter til å grave i dypet etter vann.
Dette igjen gir høyere fruktkonsentrasjon, og ikke minste de fine, mineralske tonene som topp champagne skal ha.
Kilde: Vinmonopolet
|